Rodinia: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 2. mai 2026 kl. 04:40

Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia.

Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum, under Kryogenium. Det ble dannet av Laurasia, Baltika og Amazonia, som var restene av det forrige superkontinentet Columbia. Videre omfattet kollisjonen trolig også Sao Francisco-skjoldet, Kongoskjoldet og Kalahariskjoldet. Rodina-kontinentet lå hovedsakelig sør for ekvator, nedover mot sydpolen.

Under dannelsen av Rodina da Amazonia- og Baltika-platene kolliderte, skjedde det en tilhørende fjellkjededannelse langs kollisjonssonen som dannet fjellkjeder i nordøstre Brasil, og Det sveko-norvegiske grunnfjellet i dagens sørlige Norge og Sverige. De ca 1 milliard år gamle grunnfjellsområdene i Agder, Telemark og Sør-Sverige er resultatene av denne kollisjonen. Kollisjonspregede hendelser for 1,3 - 1,0 milliard år siden omfattet også blant annet Bangweuluskjoldet i dagens sentrale Afrika og det store Kalahariskjoldet i Sørlige Afrika (Kongo-plateformasjonene), med innslag av øybuemagmatisme.[1]

For mindre enn 1 mrd år siden (antakelig 850 - 630 millioner år) brakk Rodina opp og dannet riftsoner som etter hvert utviklet seg til små havområder. Kontinentet delte seg i Gondwana, Laurentia (Nord-Amerika), Siberia (Sibir), Baltica (Skandinavia), samt den lille platen Avalonia (England og deler av Belgia).

Det er kjent påfølgende, trolig lokale kollisjonshendelser for anslagsvis 750 millioner år siden.[2] For omkring 600 millioner år siden var restene av kontinentet dekket av isbreer.

Sannsynlige superkontinenter

En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter:

  • Vaalbara – 3 600–2 800 – Det tidligste kjente superkontinentet, basert på kratoner i Sør-Afrika og Australia
  • Ur – 3 100–2 000 – Et av de første stabile kontinentene, mindre enn dagens Australia
  • Kenorland – 2 700–2 100 – Sammensatt av flere kratoner, inkludert deler av dagens Nord-Amerika og Baltikum
  • Columbia / Nuna – 1 800–1 200 – Et stort superkontinent som samlet mange av dagens kontinenter
  • Rodinia – 1 100–700
  • Pannotia – 600–540 – Et kortlivet superkontinent før Pangea, ofte oversett
  • Gondwana – 550–400 (1–2 kontinenter) – En sørlig landmasse som senere ble del av Pangea; inkluderte Afrika, Sør-Amerika, India, Australia og Antarktis
  • Pangea – 300–200 – Det mest kjente superkontinentet, som samlet nesten hele jordens landmasse
  • Eurasia – 55–nåtid

Se også

Referanser

  1. R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.
  2. R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.

Litteratur

Autoritetsdata