Grunnstoff: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utvidelse
m 315 sideversjoner ble importert
 
(216 mellomversjoner av mer enn 100 brukere vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et naturlig stoff med bare én type [[atom]]er. Det består av atomer med samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.
Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.


Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel [[hydrogen]], [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.
Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25&nbsp;% av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75&nbsp;%. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1&nbsp;%.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.
 
Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.


==Oppbygning==
==Oppbygning==
Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet|det periodiske system]].
Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet|det periodiske system]].


Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blandt annet oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.
Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoffer, blant andre oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.


Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoff er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].
Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoffer er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].


De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet|radioaktive]]. Blandt de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.
De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet|radioaktive]]. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoffer, det vil si alle grunnstoffer med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.


==Historie==
==Historie==
Begrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp el iste over stoff han mente måtte være grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].
Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].


I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter økende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent de samme egenskapene dukket opp periodevis. For å vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.
I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system.<ref>[https://www.ntnu.no/periodiske-system/historie NTNU: Periodesystemets historie] Besøkt 9. januar 2025</ref> Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.


{{kjemistubb}}
== Se også ==
== Se også ==
* [[Periodesystemet]]
* [[Periodesystemet]]
* [[Grunnstoffliste]]
* [[Grunnstoffliste]]
* [[Isotoptabell]]
* [[Isotoptabell]]
* [[Oppdagelser av grunnstoff|Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer]]  
* [[Oppdagelser av grunnstoff|Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer]]


== Referanser ==
== Referanser ==
* {{Kilde bok | forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2001 | tittel= Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 82-02-19320-6 }}
<references />
* {{Kilde bok | forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2007 | tittel= Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 978-82-02-26631-8 }}
 
== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2001 | tittel= Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 82-02-19320-6 }}
* {{Kilde bok| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes | utgivelsesår= 2007 | tittel= Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok | forlag= Cappelens Forlag | isbn= 978-82-02-26631-8 }}
 
==Eksterne lenker==
*[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02


[[Kategori:Grunnstoffer{{PAGENAME}}]]
{{Grunnstoffer}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}


[[af:Chemiese element]]
[[Kategori:Grunnstoffer| Grunnstoff]]
[[als:Chemisches Element]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[ar:عنصر كيميائي]]
[[an:Elemento quimico]]
[[ast:Elementu químicu]]
[[bn:মৌলিক পদার্থ]]
[[zh-min-nan:Hoà-ha̍k goân-sò͘]]
[[be:Хімічны элемент]]
[[be-x-old:Хімічны элемэнт]]
[[bs:Hemijski element]]
[[br:Elfenn gimiek]]
[[bg:Химичен елемент]]
[[ca:Element químic]]
[[cv:Хими элеменчĕсем]]
[[cs:Chemický prvek]]
[[cy:Elfen gemegol]]
[[da:Grundstof]]
[[de:Chemisches Element]]
[[et:Keemiline element]]
[[el:Χημικό στοιχείο]]
[[en:Chemical element]]
[[es:Elemento químico]]
[[eo:Kemia elemento]]
[[eu:Elementu kimiko]]
[[fa:عنصر شیمیایی]]
[[fo:Frumevni]]
[[fr:Élément chimique]]
[[fy:Elemint]]
[[fur:Element chimic]]
[[ga:Dúil cheimiceach]]
[[gl:Elemento químico]]
[[ko:화학 원소]]
[[haw:Kumumea kemikala]]
[[hi:रासायनिक तत्व]]
[[hr:Kemijski element]]
[[io:Kemia elemento]]
[[id:Unsur kimia]]
[[ia:Elemento chimic]]
[[is:Frumefni]]
[[it:Elemento chimico]]
[[he:יסוד כימי]]
[[jv:Unsur kimia]]
[[kn:ಮೂಲಧಾತು]]
[[ka:ქიმიური ელემენტი]]
[[sw:Elementi za kikemia]]
[[ht:Eleman chimik]]
[[la:Elementum]]
[[lv:Ķīmiskais elements]]
[[lt:Cheminis elementas]]
[[jbo:selratni]]
[[lmo:Element chimich]]
[[hu:Kémiai elem]]
[[mk:Хемиски елемент]]
[[ml:മൂലകം]]
[[mr:मूलद्रव्य]]
[[ms:Unsur kimia]]
[[mn:Химийн элемент]]
[[nl:Chemisch element]]
[[ne:रसायनिक तत्त्व]]
[[new:रसायनिक तत्त्व]]
[[ja:元素]]
[[nn:Grunnstoff]]
[[nrm:Êlément]]
[[nov:Elemente]]
[[oc:Element quimic]]
[[uz:Kimyoviy unsur]]
[[pms:Element chìmich]]
[[nds:Cheemsch Element]]
[[pl:Pierwiastek chemiczny]]
[[pt:Elemento químico]]
[[ro:Element chimic]]
[[qu:Qallawa]]
[[ru:Химический элемент]]
[[sco:Element]]
[[stq:Element]]
[[sq:Elementet kimike]]
[[scn:Elimentu chìmicu]]
[[simple:Chemical element]]
[[sk:Chemický prvok]]
[[sl:Kemični element]]
[[sr:Хемијски елемент]]
[[sh:Kemijski element]]
[[su:Unsur kimia]]
[[fi:Alkuaine]]
[[sv:Grundämne]]
[[tl:Elementong kimikal]]
[[ta:தனிமம்]]
[[th:ธาตุเคมี]]
[[vi:Nguyên tố hóa học]]
[[tr:Kimyasal element]]
[[uk:Хімічні елементи]]
[[vec:Elemento chimego]]
[[yi:כעמישער עלעמענט]]
[[yo:Àpilẹ̀sẹ̀]]
[[zh-yue:元素]]
[[zh:元素]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:58

Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type atomer. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme atomnummer, det vil si samme antall protoner i atomkjernen. Atomene kan være av ulike isotoper, altså med forskjellig antall nøytroner og forskjellig atommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.

Av de 92 grunnstoffene domineres universet av to: Helium utgjør nesten 25 % av all materie, mens hydrogen utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.[1] Hydrogen, helium og litium fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i supernovaeksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hører også materialer som jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

Oppbygning

Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i det periodiske system.

Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. Edelgassene finnes i gassform som består av enkeltatomer. Metall består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoffer, blant andre oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.

Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoffer er oksygen, i formene O2 og O3, og karbon, som finnes som grafitt, diamant, og fulleren.

De fleste grunnstoffer før uran i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være radioaktive. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoffer, det vil si alle grunnstoffer med atomnummer over 92. Plutonium er et eksempel på et slikt grunnstoff.

Historie

Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer jern, gull, og svovel, men også varme og lys.

I 1869 satte russeren Dmitrij Mendelejev de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system.[2] Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.

Se også

Referanser

  1. George Smoot: Rynker i tiden (s. 30), Aschehoug forlag, ISBN 82-03-17196-6
  2. NTNU: Periodesystemets historie Besøkt 9. januar 2025

Litteratur

  • Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2001). Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-19320-6. 
  • Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2007). Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok. Cappelens Forlag. ISBN 978-82-02-26631-8. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata