Elveniøye: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e). #IABot (v1.6.5) |
m 29 sideversjoner ble importert |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Elveniøye er bronsebrun eller grønnaktig til grå på ryggen, lysere med toner av grønt på sidene og hvitaktig med mørke prikker på buken. En kan skjelne den fra [[bekkeniøye]] på at den har klart definerte mellomrom mellom [[ryggfinne]]ne. | Elveniøye er bronsebrun eller grønnaktig til grå på ryggen, lysere med toner av grønt på sidene og hvitaktig med mørke prikker på buken. En kan skjelne den fra [[bekkeniøye]] på at den har klart definerte mellomrom mellom [[ryggfinne]]ne. | ||
Størrelsen | Størrelsen varierer fra 20 cm opp mot en halv meter, med registrert maksimalvekt på 150 g. | ||
== Levesett == | == Levesett == | ||
Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:30
| Elveniøye | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lampetra fluviatilis | |||
| Populærnavn | |||
| elveniøye | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Kjeveløs fisk | ||
| Orden | Hyperoartia | ||
| Familie | Niøyer | ||
| Slekt | Lampetra | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | anadromt, ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europas atlanterhavskyst | ||
Elveniøye er en art i gruppen niøyer som finnes i elver langs den europeiske atlanterhavskysten fra Middelhavet i sør og nord til Bergen. Arten er også utbredt i Østersjøen. Den hører til de mer økonomisk viktige artene kjeveløse fisk, og regnes som en delikatesse mange steder i Vest-Europa.
Kjennetegn
Elveniøye er bronsebrun eller grønnaktig til grå på ryggen, lysere med toner av grønt på sidene og hvitaktig med mørke prikker på buken. En kan skjelne den fra bekkeniøye på at den har klart definerte mellomrom mellom ryggfinnene.
Størrelsen varierer fra 20 cm opp mot en halv meter, med registrert maksimalvekt på 150 g.
Levesett
Elveniøye er generelt sett anadrom, men det finnes også rene ferskvannsbestander, blant annet i Mjøsa. De voksne fiskene lever stort sett i brakkvann, i elvemunninger eller i havet, men ikke så langt fra land som havniøye. Larvene filtrerer som andre arter niøyer omgivelsene for mikroskopiske næringspartikler.
Gytetiden er i april-juni. Fisken graver gytegrop på sand- eller grusbunn i rennende vann med vannføring på 1-2 m/sekund. De gyter i grupper; gytegroper med opp til 50 individer er registrert. Etter fullført gyting dør de voksne i løpet av to uker.
Larvene klekkes ut av eggene etter 10-14 dager, og ligger nedgravd i 3-6 år før de blir voksne.