Dvergfjesing: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m 19 sideversjoner ble importert |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
'''Dvergfjesing''' (''Echiichthys vipera'') er en saltvannsfisk. | '''Dvergfjesing''' (''Echiichthys vipera'') er en saltvannsfisk. | ||
Fisken har giftkjertler som er forbundet med en pigg på [[gjellelokk]]et og piggstrålene i første ryggfinne. Den regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.<ref name="pp" /> | |||
== Utseende == | |||
Fisken ligner på slektningen [[fjesing]] (''Trachinus draco''), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen, og [[Finne (biologi)|brystfinnene]] er avrundet; ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har én piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.<ref name="pp">{{Kilde bok | |||
= | |||
| forfatter=P. Pethon | | forfatter=P. Pethon | ||
| utgivelsesår=2005 | | utgivelsesår=2005 | ||
| Linje 32: | Linje 28: | ||
| side=376–377 | | side=376–377 | ||
| utgivelsessted=Oslo | | utgivelsessted=Oslo | ||
| isbn=82-03-23247-7}} | | isbn=82-03-23247-7}}</ref><ref>{{Kilde www | ||
| url=http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1910 | | url=http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1910 | ||
| tittel=Lesser weever (''Echiichthys vipera'') | | tittel=Lesser weever (''Echiichthys vipera'') | ||
| besøksdato= | | besøksdato=2021-09-27 | ||
| utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean}} | | utgiver=Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean | ||
| arkiv-dato=2021-12-14 | |||
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214123910/http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1910 | |||
| url-status=yes | |||
}}</ref> | |||
== Oppførsel == | |||
Dvergfjesingen lever på 1–150 meters dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand, så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger [[krepsdyr]] og småfisk som [[Tobisfisker|sil]] og [[kutlinger]]. | |||
Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et [[hoggorm]]bitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.<ref>Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», ''[[Bergens Tidende]]'' 30. september 2021</ref> | |||
== Utbredelse == | |||
Fisken er utbredt i det østlige [[Atlanterhavet]] fra [[Skottland]], Norge og [[Danmark]] sørover til [[Marokko]], [[Madeira]] og [[Kanariøyene]]. Den finnes også i hele [[Middelhavet]].<ref name="pp" /> | |||
=== Norge === | |||
De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i [[Skagerrak]] i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender ved [[Sjøsanden]] i [[Mandal]] i september 2021.<ref>{{Kilde www | |||
| url=https://forskning.no/partner-havforskning-havforskningsinstituttet/snart-blir-denne-giftige-fisken-museumsgjenstand/1217459 | |||
| tittel=Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand | |||
| forfatter=A. Jakobsen | |||
| dato=2018-08-10 | |||
| besøksdato=2021-09-27 | |||
| utgiver=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www | |||
| url=https://www.tv2.no/a/14235405/ | |||
| forfatter=T. Solvang | |||
| dato=2021-09-27 | |||
| tittel=Giftig fisk på norske badestrender: – Som å sette hånda i et brennende bål | |||
| besøksdato=2021-09-27 | |||
| utgiver=TV2 Nyheter}}</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{Artslenker}} | * {{Artslenker}} | ||
{{Autoritetsdata}} | {{Autoritetsdata}} | ||
Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:30
| Dvergfjesing | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| dvergfjesing | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | beinfisker | ||
| Orden | piggfinnefisker | ||
| Familie | fjesinger | ||
| Slekt | Echiichthys | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | bunnlevende i kystfarvann | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Dvergfjesing (Echiichthys vipera) er en saltvannsfisk.
Fisken har giftkjertler som er forbundet med en pigg på gjellelokket og piggstrålene i første ryggfinne. Den regnes som den farligste fjesingarten i Europa, både på grunn av sterk gift, og fordi den finnes på så grunt vann at badende kan komme i kontakt med den. Stikkene er svært smertefulle, og det har også forekommet dødsfall.[1]
Utseende
Fisken ligner på slektningen fjesing (Trachinus draco), men er mindre, øynene sitter ikke så tett sammen, og brystfinnene er avrundet; ikke tvert avskåret. Første ryggfinne har 5–8 piggstråler, og andre ryggfinne har 21–24 bløtstråler. Gattfinnen har én piggstråle og 24–26 bløtstråler. Fargen er gulbrun med brune flekker, som av og til danner langsgående striper. Den blir opptil 15 cm lang.[1][2]
Oppførsel
Dvergfjesingen lever på 1–150 meters dyp. Om dagen ligger den nedgravd i sand, så bare øvre del av hodet og første ryggfinne stikker opp. Om natten er den mer aktiv og fanger krepsdyr og småfisk som sil og kutlinger.
Dvergfjesingens stikk er karakterisert som mer giftig enn et hoggormbitt. Stikket gir voldsomme smerter og kraftige hevelser. Som regel blir folk stukket når de tråkker på fisken som om dagen gjemmer seg i sandbunnen, og badesko anbefales.[3]
Utbredelse
Fisken er utbredt i det østlige Atlanterhavet fra Skottland, Norge og Danmark sørover til Marokko, Madeira og Kanariøyene. Den finnes også i hele Middelhavet.[1]
Norge
De første funnene av dvergfjesing i norske farvann ble gjort i Skagerrak i 2018, og det ble også gjort flere funn av arten på badestrender ved Sjøsanden i Mandal i september 2021.[4][5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 376–377. ISBN 82-03-23247-7.
- ↑ «Lesser weever (Echiichthys vipera)». Marine Species Identification Portal: Fishes of the NE Atlantic and the Mediterranean. Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 27. september 2021.
- ↑ Anders Mjaaland: «Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten», Bergens Tidende 30. september 2021
- ↑ A. Jakobsen (10. august 2018). «Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand». forskning.no. Besøkt 27. september 2021.
- ↑ T. Solvang (27. september 2021). «Giftig fisk på norske badestrender: – Som å sette hånda i et brennende bål». TV2 Nyheter. Besøkt 27. september 2021.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata