Brugde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
encyklopediserer
m 140 sideversjoner ble importert
 
(113 mellomliggende versjoner av 68 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks
{{Taksoboks
| bilde=Brugde.JPG
| bilde=Basking Shark.jpg
| bildetekst=Brugde, hann
| bildetekst=Brugde
| norsknavn=brugde
| norsknavn= brugde<ref name="adb_taxon_42489" />
| vitenskapsnavn=''Cetorhinus maximus''
| vitenskapsnavn=''Cetorhinus maximus''
| overgrupper=[[håbranner]], <br>[[haier og skater]], <br>[[bruskfisker]]}}
| autor=[[Johan Ernst Gunnerus|Gunnerus]]
| autorår=[[1765]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| subphylum = [[Virveldyr]]
| classis = [[Haier og skater]]
| ordo = [[Håbranner]]
| familia = [[Brugdefamilien]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=tempererte [[hav]]
| habitat=tempererte [[hav]]
| utbredelse=hele verden}}
| utbredelse=hele verden
}}
'''Brugde''' (''Cetorhinus maximus'') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er [[filtereter]] som i hovedsak eter [[plankton]] og er ufarlig for mennesker.


Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en.


'''Brugde''' ([[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navn]] ''Cetorhinus maximus'') er en haiart. På engelsk heter den ''Basking Shark''.
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.


Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som har blitt oppdaget.
Brugdas [[lever]] kan utgjøre ca. 25&nbsp;% av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.


Brugden er en fredelig hai, som bare er på jakt etter plankton, og viser seg nær overflaten tidlig om våren, så på denne årstiden kan man få en av disse i garnet.  Den svømmer med gapende munn og siler ut planktonet fra vannmassene i gjellegitteret.  
Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig grunn av oljen, men også [[Finne (biologi)|finnen]], som er populær å bruke i [[haifinnesuppe]]. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i [[tradisjonell kinesisk medisin]] og som [[afrodisiakum]] i [[Japan]], noe som har lagt ytterligere press på bestanden.  


En voksen brugde kan filtrere ca 2000 kubikkmeter vann i timen. Brugden legger ut på lange turer. Under slike turer vandrer den gjerne alene, men noen ganger i flokker.
Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i [[overtro]]en om at haier ikke får [[kreft]] (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.
Hos oss trekker den inn mot Nordsjøen og Norskehavet om våren og sommeren pga Norges varme hav, og trekker mot varmere hav om høsten og vinteren.


Brugden er utrolig lite fruktbar, og blir kjønnsmoden ca 4 år etter fødsel. Den går drektig i ca 2 år før den føder opp til 6 unger i kullet, hvor hver av dem som oftest er 1,5 meter lange.
== Utbredelse ==
Brugda finnes i tempererte farvann i nord og sør; i [[Atlanterhavet]] så vel som i [[Stillehavet]]. I Norge er brugden mest observert fra [[Trøndelag]] og nordover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/etterlyser-mer-informasjon-om-norges-storste-hai_-brugde-1.16278634|tittel=Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde|besøksdato=2023-04-27|dato=2023-02-12|fornavn=Ingrid Lindgaard|etternavn=Stranden|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>


Brugdens lever kan utgjøre ca 25% av totalvekten. Oljen fra leveren har spesielle smørende og avkjølende egenskaper ved ekstremt høye temperaturer. I dag er bestanden liten av Brugden i norsk farvann.
I 2019 startet et forskningsprosjekt mellom skotske forskere og [[Havforskningsinstituttet]] for å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster ved satelittmerking.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/juli/se-video-merker-hai-pa-8-meter|tittel=Se video: Merker hai på 8 meter!|besøksdato=2023-04-27|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/april/har-du-sett-brugde|tittel=Har du sett brugde?|besøksdato=2023-04-27|språk=no|verk=Havforskningsinstituttet}}</ref>[[Fil:Brugde.JPG|thumb|250px|right|Brugde, hann]]


Det eneste på brugden man kan spise som har næring i seg, er finnen. Dette er fordi Brugden er en planktonspiser og har derfor ikke så mye næring i seg.   
== Referanser ==
Brugden er i dag utbredt i de fleste tempererte havområder, og er å finne i de norske farvann, som norskekysten.
<references>
<ref name="adb_taxon_42489">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/42489
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-28
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-28
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1454
| tittel = Fisker. Vurdering av brugde ''Cetorhinus maximus'' som EN for Norge
  | besøksdato = 2023-03-28
| forfattere = Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>


Se flere bilder [http://home.online.no/~b-svi/lofoten/03brugde.html her]
== Eksterne lenker ==
 
* {{Artslenker}}
 
* [http://turliv.no/lofoten/03brugde.html «Brugde på bytur»], fra en side om turmål i Lofoten
{{Commons2|Cetorhinus maximus}}
* [http://www.fiskeri.no/Biologi/biologibrugde.htm «Brugde»], fra fiskeri.no
* [http://www.bt.no/lokalt/sf/article401942.ece «Sjekk det beistet!»], nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde
* [https://www.nrk.no/trondelag/etterlyser-mer-informasjon-om-norges-storste-hai_-brugde-1.16278634 "Etterlyser med informasjon om Norges største hai"], NRK artikkel 12.02.2023
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Norske haier]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1765]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Haier]]
[[Kategori:Haier]]
[[cs:Žralok veliký]]
[[da:Brugde]]
[[de:Riesenhai]]
[[en:Basking shark]]
[[es:Cetorhinus maximus]]
[[fr:Requin pèlerin]]
[[ko:돌묵상어]]
[[it:Cetorhinus maximus]]
[[he:כריש ענק]]
[[nl:Reuzenhaai]]
[[ja:ウバザメ]]
[[nn:Brugde]]
[[pl:Długoszpar]]
[[fi:Jättiläishai]]
[[sv:Brugd]]
[[zh:姥鲨]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:24

Brugde
Brugde
Nomenklatur
Cetorhinus maximus
Gunnerus, 1765
Populærnavn
brugde[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlasseHaier og skater
OrdenHåbranner
FamilieBrugdefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: tempererte hav
Utbredelse: hele verden

Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.

Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.

Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.

Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.

Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.

Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.

Utbredelse

Brugda finnes i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet. I Norge er brugden mest observert fra Trøndelag og nordover.[3]

I 2019 startet et forskningsprosjekt mellom skotske forskere og Havforskningsinstituttet for å finne ut mer om blant annet haiens vandringsmønster ved satelittmerking.[4][5]

Brugde, hann

Referanser

  1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24. november 2021). «Fisker. Vurdering av brugde Cetorhinus maximus som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  3. Stranden, Ingrid Lindgaard (12. februar 2023). «Etterlyser mer informasjon om Norges største hai, brugde». NRK. Besøkt 27. april 2023. 
  4. «Se video: Merker hai på 8 meter!». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023. 
  5. «Har du sett brugde?». Havforskningsinstituttet (på norsk). Besøkt 27. april 2023. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata