Tore Midtvedt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 413 redigeringer
Konvertert referanse: Benytt mal så metadata hentes inn både fullstendig og korrekt.
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 16. apr. 2026 kl. 12:54

Tore Midtvedt

Tore Midtvedt (1934–2025) var en norsk spesialist i medisinsk mikrobiologi. Han var professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.[1]

Karriere

Midtvedt var cand.med. fra Universitetet i Bergen (1958) og dr.med. i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet (1968) i Sverige. Han hadde stillinger ved Rikshospitalet og ved Universitetet i Oslo frem til han ble professor i mikrobiell økologi og formann for avdeling for medisinsk mikrobiell økologi, celle- og molekylærbiologi ved Karolinska Institutet 1983–1999. Han var også president i International Association for Gnotobiology and Society for Medical Microbial Ecology. Han ble professor emeritus i 1999 og fortsatte å forske gjennom resten av livet.[2]

Midtvedt var en pioner i arbeidet med å gjøre mikrobiologi klinisk relevant.[3] I 1967 publiserte han sin første vitenskapelige artikkel om tarmfloraens fysiologiske betydning og fordypet seg siden i emnet.[4] Han bidro til over 380 medisinske artikler/publikasjoner og forsket blant annet på diagnosen irritabel tarm (IBS) og hvordan fecestransplantasjon kan bidra til å gjenopprette ubalanse i tarmfloraen.[5] Han tok også til orde for å behandle fedme med samme metode.[6]

Han veiledet over 50 doktorander, bedømte doktorgrader og professorater i en rekke land. Han var også sjefredaktør for Microbial Ecology in Health and Disease. Midtvedt var sentral i utvikling og utprøving av tarmflorabehandling, og var involvert i The Microbiota Vault – et globalt mikrobielt sikkerhetslager, tilsvarende frøbanken på Svalbard.[7]

Han ble ble æresdoktor ved Veterinærhøgskolen i 2010 og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2018. Han var medlem av Agder Vitenskapsakademi og var også tilknyttet Old Herborn University Foundation i Herborn, Tyskland.[8]

Kontroverser

I 2011 tok Midtvedt den britiske skandaleforskeren Andrew Wakefield i forsvar i et debattinnlegg skrevet sammen med Geir Flatabø og Hanne Bjørg Walker, og hevdet at hans hypotese om en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme ikke var avvist.[9] Påstandene ble imøtegått av professor Stig Frøland.[10] Midtvedt skrev også forordet i boka Folkefiender hvor antroposof og vaksinemotstander Trond Skaftnesmo forsøker å renvaske Wakefield.[11] I 2015 var han oppnevnt som sakkyndig for en pasient som i Høyesterett fikk tilkjent erstatning for å ha utviklet sykdommen multippel sklerose etter å ha tatt MMR-vaksinen. Midtvedts påstander i retten om at en sammenheng var sannsynlig var avgjørende for dommen.[12]

Han hevdet også at plantemiddelet glyfosat, som er virkestoffet i ugressmiddelet Roundup utgjorde en trussel mot folkehelsen blant annet under henvisning til at Verdens helseorganisasjons (WHO) ekspertgruppe for forebygging og behandling av kreft, IARC, hevdet at glyfosat trolig er kreftfremkallende.[13] Glyfosat ble i 2023 revurdert av den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Vurderingen konkluderte med at det finnes bruksområder hvor glyfosat trygt kan brukes uten at det gir skadelige effekter på menneskers helse eller på miljøet. I mai 2022 konkluderte det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) at glyfosat ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende.[14]

I 2015 skrev Midtvedt forordet i boken Takk for maten? utgitt av homeopat Eva Fjeldstad der han stilte seg bak forfatterens påstander om at det meste av mat man får kjøpt i norske butikker forårsaker sykdom grunnet konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler.[15] Påstandene ble avvist av Mattilsynet.[16]

Utmerkelser

  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2018)[17]

Referanser

  1. ↑ «Tore Midtvedt | Tidsskrift for Den norske legeforening». tidsskriftet.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  2. ↑ Skogheim, Rune (7. mars 2017). «Bakterienes utrettelige beskytter». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.16.1143. Besøkt 30. januar 2026. 
  3. ↑ Miklos Degre, Berit Hovig, Egil Lingaas og Kjetil K. Melby (26. januar 2026). «Nekrolog: Tore Midtvedt var kjent for sin smittende entusiasme og store arbeidskapasitet». www.aftenposten.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  4. ↑ Nilsen, Lisbeth (9. november 2018). «Forsker på om tarmbakteriene kan forutsi sykdom». www.dagensmedisin.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  5. ↑ Christensen, Lina; Drønen, Odin (4. mai 2016). «Avføring som gjør deg frisk». www.universitas.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  6. ↑ «Han vil behandle overvekt med avføring». NRK. 23. juni 2017. 
  7. ↑ Valeur, Jørgen; Norin, Elisabeth (Lissa); Benno, Peter; Eggesbø, Merete Åse; Rasmussen, Henrik; Trøseid, Marius; Hov, Johannes Espolin Roksund (15. desember 2025). «Tore Midtvedt». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.25.0774. Besøkt 30. januar 2026. 
  8. ↑ Heidt, Peter. «In memoriam Tore Midtvedt (1934–2025) | Old Herborn University» (på English). Besøkt 30. januar 2026. 
  9. ↑ Midtvedt, Tore; Flatabø, Geir; Walker, Hanne Bjørg (18. mars 2011). «Sunn skepsis». www.morgenbladet.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  10. ↑ Frøland, Stig (1. april 2011). «Hvem desinformerer om vaksiner?». www.morgenbladet.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  11. ↑ Tjomlid, Gunnar Roland (21. februar 2018). «Når Jon Hustad skriver om dritt blir det mye bullshit». Saksynt. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020. 
  12. ↑ «HR-2015-02265-A, (sak nr. 2015/596), sivil sak, anke over dom» (PDF). Norges høyesterett. 12. november 2015. 
  13. ↑ Wangen, Kenneth (7. desember 2015). «Professorer vil ha forbud mot glyfosat». Nationen (på norsk). Besøkt 30. januar 2026. 
  14. ↑ «Spørsmål og svar om glyfosat». Mattilsynet (på norsk). 5. desember 2023. Besøkt 30. januar 2026. 
  15. ↑ «Tilsetningsstoffer - til nytte og unytte». Fagpressenytt. 18. desember 2018. Besøkt 30. januar 2026. 
  16. ↑ Borgen, Foto: Ørn E. (5. juni 2015). «- 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre deg syk». www.bt.no. Besøkt 30. januar 2026. 
  17. ↑ «Doktor Tore er tarmens ridder». Budstikka. 20. oktober 2018. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Tore_Midtvedt&oldid=151313»