Jens Grønbech Døderlein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ny
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 16. apr. 2026 kl. 12:29

Jens Grønbech Døderlein

Jens Grønbech Døderlein (1787–1867) var en norsk lege og livmedikus for kong Karl Johan.

Utdannelse og tidlig karriere

Døderlein ble student fra Christiania Katedralskole i 1804 og tok medisinsk embetseksamen i januar 1812. Under krigen 1807–1808 tjenestegjorde han som underkirurg ved Søkvæsthuset i København og arbeidet senere i fire år som kandidat ved Frederiks Hospital i samme by. Fra 1812 til 1814 var han ansatt som fattiglege.[1] I 1814 vant han en gullmedalje ved Universitetet i for en prisoppgave om teorien bak katarr.[2]

Karriere i Norge

Samme år vendte han tilbake til Norge og og etablerte seg omsider som praktiserende lege i Christiania. Han tok licentiatgraden i medisin ved Det Kgl. Frederiks Universitet i 1816.[3]

Fra 1819 til 1821 fungerte Døderlein som konstituert stadsfysikus i Christiania og ble i 1824 fast utnevnt til stillingen. Han var også lege ved Christiania Tugthus fra 1824 til 1863. Den 4. oktober 1835 ble han utnevnt til livmedikus for kong Karl Johan.[1]

Utmerkelser og ettermæle

Døderlein ble i 1832 utnevnt til ridder av Vasaordenen (R.W.O.) og i 1860 til ridder av den svenske Carl XIII-orden (R.C. XIII. O.). Etter en lang karriere som lege fikk han innvilget avskjed som stadsfysikus 29. september 1858. Han døde i Christiania den 4. januar 1867.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Halvorsen, J. B. «Døderlein, Jens Grønbech (Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 / Andet Bind. C-H)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  2. Jæger, Henrik; Anderssen, Otto. «Videnskabernes litteratur (Illustreret norsk literaturhistorie / Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  3. De 50 første medicinske Doktorpromotioner ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Kristiania: Steen'ske Bogtrykkeri. 1904. s. 15. 
Autoritetsdata