Kai Friis Møller

Kai Friis Møller

Kai Friis Møller (født 15. august 1888 i København, død 22. februar 1960 på Frederiksberg) var en dansk dikter, litteraturkritiker, journalist og oversetter.

Kai Friis Møller debuterte i 1908 med noen dikt i tidsskriftet Tilskueren. Diktene ble godt mottatt, og i 1910 kunne han gi ut samlingen Digte 1908-10.

Samtidig hadde han blitt ansatt som litteraturanmelder i avisen Riget. I 1913 byttet han til Politiken der han med jevne mellomrom opptrådte som litteraturanmelder til 1950. Hans forbilder i litteraturen var blant andre Voltaire og de engelske humanistene.

I årenes løp utga Kai Friis Møller en lang rekke bøker, bl.a. diktsamlinger (f.eks. Indskrifter (1920), essaysamlinger (f.eks. Profane profeter (1922) og Skribenter og bøger (1942)) og erindringsbøkene Memoirer i utide (1942) og Memoirer paa høje tid (1960).

Kai Friis Møller virket også som oversetter. Allerede i 1908 hadde noen av bidragene til Tilskueren vært oversettelser av den franske middelalderpoeten François Villons dikt. I 1932 utkom en samling av Villons Ballader og andre vers oversatt av Kai Friis Møller.

Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1959 – Dansk Oversætterforbunds Ærespris
• 1945 – Otto Benzons Forfatterlegat

Bibliografi

• Kai Friis Møller, Memoirer i utide, Thaning & Appel, København, 1942.
• Kai Friis Møller, Memoirer paa høje tid, G.E.C. Gads forlag, København, 1960.
• Kai Friis Møller, Skribenter og Bøger, Gyldendal, 1942.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata