Sterke verb: Forskjell mellom sideversjoner
m Fjernet Kategori:Grammatikk; La til Kategori:Verb via HotCat |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 8. apr. 2026 kl. 13:05
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Sterke verb er et særmerke for germanske språk.[trenger referanse]
Norsk
I norsk kjennetegnes disse ved at verbet i preteritum har enstavelsesform[1], det vil si at det ikke legges til noen ny stavelse slik man finner i de fleste svake verb. Man får da en enstavelsesform som for eksempel bryte–brø(y)t–brutt (bokmål), bryte–brøt–brutt (riksmål) og bryte–braut–brote (nynorsk). I tillegg endrer vanligvis rotvokalen seg etter et bestemt avlydsmønster i preteritum.[1] Rotvokalen er ofte forskjellig i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp, men ikke alltid.[1]
Tilsvarende mønster finnes også i andre språk, som for eksempel bryta–bröt–brutit (svensk), break–broke–broken (engelsk) eller brechen–brach–gebrochen (tysk), men her kan vokalendringer også være basert på tall i tillegg til tid. Preteritumsformen kan også enkelte ganger ha flere stavelser i disse andre språkene, for eksempel begin–began–begun (engelsk), noe som ikke er tilfelle på norsk (med mindre det er sammensatte ord).[1]
Inndeling av sterke verb i norsk
Basert på vokalvekslingen verbets rotvokal får i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp kan de sterke verbene i bokmål deles inn i seks underklasser (konjugasjoner), mens det i nynorsk og riksmål deles inn i sju underklasser.[1][2] Totalt finnes det omtrent 200 sterke verb i moderne norsk.[1]
Innafor hver hovedklasse grupperes verbene videre etter mønsteret de følger, basert på rotvokalendringer og endinger i perfektum partisipp. I bokmål er klasseinndelinga slik:
| Klasse | Infinitiv | Preteritum | Perfektum partisipp | Hovedmønster[1] |
|---|---|---|---|---|
| 1 | drive | dre(i)v | drevet | -e- eller -ei- i preteritum. |
| bite | be(i)t | bitt | ||
| gli | glei / gled | glidd | ||
| 2 | fyke | fø(y)k | føket | -ø- eller -øy- i preteritum.[3] |
| flyte | flø(y)t | flytt | ||
| skyte | skjøt / skøyt | skutt | ||
| fly(ge) | fløy | fløyet / flydd | ||
| 3 | drikke | drakk | drukket | -a- i preteritum. |
| finne | fant | funnet | ||
| bære | bar | båret | ||
| gidde | gadd | giddet | ||
| henge | hang | hengt | ||
| brenne | brant | brent | ||
| legge | la | lagt | ||
| 4 | ete | åt | ett | -å- i preteritum. |
| ligge | lå | ligget | ||
| se | så | sett | ||
| 5 | dra | dro(g) | dratt / dradd | -o- i preteritum og lik rotvokal i infinitiv og perfektum partisipp. |
| le | lo | ledd | ||
| slå | slo | slått | ||
| 6 | komme | kom | kommet | Samme rotvokal i alle formene. |
| låte | låt | lått | ||
| få | fikk | fått | For seg selv i klasse 6. | |
| gå | gikk | gått |
I nynorsk er det ingen ending i presens, og rotvokalen har om mulig omlyd i presens. Klasseinndelinga er slik:
| kl. | infinitiv | presens (notid) | preteritum (fortid) | perfektum partisipp |
| 1. | bite | bit | beit | bite |
| 2. | bryte | bryt | braut | brote |
| 3a. | breste | brest | brast | broste |
| 3b. | finne | finn | fann | funne |
| 3c. | søkke | søkk | sokk | sokke |
| 4. | bere | ber | bar | bore |
| 5a. | lese | les | las | lese |
| 5b. | ete | et | åt | ete |
| 6. | fare | fer | for | fare |
| 7a. | blåse | blæs | bles | blåse |
| 7b. | få | får | fekk | fått |
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690.
- ↑ Coward, Gorgus (2015). Norsk grammatikk, riksmål og moderat bokmål. [Oslo]. ISBN 9788257321956.
- ↑ https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/
Eksterne lenker
Ordbokdefinisjonen av Liste over sterke verb i Wiktionary