Hrímnir: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎top: typo, replaced: den yngre Edda → Den yngre Edda using AWB)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 22. feb. 2024 kl. 20:20

Hrímnir, Hrímne, Rimne[1] er en jotun som opptrer i norrøn mytologi.

I vers 31 i Hyndluljóð sies det at han er far til Heiðr (Heid) og Hrossþjófr (Rosstjov),[2] noe som kan være et poetisk grep for å skape alliterasjon.[3] Han nevnes i vers 28 i Skírnismál,[3][4] trolig som en typisk jotun.[5]

Han nevnes blant jotnene i Nafnaþulur-delen av Den yngre Edda.[2][6]

I Volsungesaga sies det at han er Hljóð sin far, som Frigg sender til Rerir med eplet som lar kona til Rerir bli gravid med Volsung[7]– og deretter sender Hrímnir Hljóð til Volsung for at hun skal bli Volsung sin kone.[8] Dette kommer overens med historien om Peredur i Arthursyklusen, og det moderne eventyret som i England er kjent som «The Sea-Maiden».[9]

I Grim Lodenkinns saga er han far til kjempekvinnene Feima og Kleima; og kona hans heter Hyrja.[10]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Hrímnir kan enten betyr «den som er dekka av rimfrost» eller «den sotete». Det er ikke tydelig om navnet er ment å skulle påkalle frostjotnene eller rimtussene.[3][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Navnet Rimne er brukt av Ivar Mortensson-Egnund i hans oversettelse av Edda-kvede (Det Norske Samlaget, 1974), s. 93
  2. 2,0 2,1 Siân Duke, «Kristni saga and its Sources: Some Revaluations», Saga-Book 25 (2001) 345–450, s. 396 (pdf).
  3. 3,0 3,1 3,2 Rudolf Simek tr. Angela Hall, Dictionary of Northern Mythology, Cambridge: Brewer, 1993, repr. 2000, ISBN 0-85991-513-1, s. 159.
  4. á þik Hrímnir hari, som ble gjenfortalt av Henry Adams Bellows som «Hrimnir will stand and stare», online parallel edition på voluspa.org.
  5. Judy Quinn, «The Realisation of Mythological Design: The Early Generations of the Völsung Dynasty» i Fornaldarsagaerne: myter og virkelighed: studier i de oldislandske fornaldarsögur Norðurlanda, red. Agneta Ney, Armann Jakobsson, og Annette Lassen, Copenhagen: Museum Tusculanum, 2008, ISBN 978-87-635-2579-4, s. 123-42, s. 134, fotnote 11.
  6. Jotner I, vers 6: online parallel edition på voluspa.org; og dessuten blant navnene for en galte, vers 97, parallel edition.
  7. Quinn, s. 131.
  8. 8,0 8,1 Quinn, s. 134.
  9. Lucy Allen Paton, Studies in the Fairy Mythology of Arthurian Romance, Boston: Ginn, 1903, OCLC 459157827, ss. 174–75, fotnote 2.
  10. Andreas Heusler og Wilhelm Ranisch, red., Eddica Minora, Dortmund, 1903, OCLC 560148456, s. lxxv anser at denne hendelsen er en etterligning av en som finner sted i Orvar-Odds saga.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]