Hamar
Hamar[lower-alpha 1] (uttale ) er en by og kommune på Hedmarken som er fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Innlandet, og kommunen hadde 33 441 innbyggere per 1. januar 2025. Hamarregionen hadde 99 328 per 1. januar 2025 og er en del av Mjøsbyregionen.
Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-amfi, og byen var vertskap for flere store teater- og kulturbegivenheter.
Norsk Tipping har siden 1975 hatt sitt hovedkvarter på Hamar.
Ishockeylaget Storhamar Hockey, fotballagene Ham-Kam og Fart og håndballaget Storhamar kommer fra Hamar.
Navn
Navnet Hamar kommer fra norrønt Hamarr og betyr en berghammer. I middelalderen ble stedet kalt Hamarkaupangr og Biskupshamar. Navnet er egentlig et gårdsnavn, brukt om gården som i senere tid har blitt kalt Storhamar, til forskjell fra Lillehammer.[3]
Byen har også navn på andre språk. Blant skogfinnene har byen blitt kalt Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen.[1][2]
Geografi og klima
Hamar kommune er en langsmal kommune som strekker seg fra Åkersvika og Svartelva i sør og nordover i en smal spiss mellom Ringsaker i vest og Løten og Åmot i øst. Det høyeste punktet er øst på Kroksjøhøgda, 931,7 moh, nær kommunens nordligste punkt på Hedmarksvidda.[4]
Av Hamars areal på 351 km² var i 2011 163 km² skogbruksareal, og 104 km² var myr og snaufjell. Jordbruksarealet var på 46 km², 14 km² var vann og 12 km² var tettsteder.[5] Furuberget naturreservat har sammenhengende kalkfuruskog, byen har også forekomst av kalklindeskog.
Hamar sentrum ligger rett ved Norges største innsjø Mjøsa. Byen har et kontinentalt klima med varme sommere og relativt kjølige vintre.
| Normaler for Disen (1991–2020)[6] | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | År |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperaturnormal (°C) | -5,9 | -5,3 | -1,0 | 4,6 | 10,6 | 15,1 | 17,0 | 15,7 | 11,0 | 5,3 | 0,2 | -4,5 | 5,3 |
Historie
Utdypende artikkel: Hamars historie
Tidlig bosetning
Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i Vang et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating), hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (for eksempel Torshov og Vidarshov) tyder også på religiøs betydning. Hedemarken var et av de siste områdene Olav den hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i Ringsaker for å slåss.
Kaupang og bispesete
På Hamar ble det i 1046 inngått avtale mellom Harald Hardråde og Magnus den gode om at Harald skulle være medkonge med Magnus. Året etter døde Magnus, og Harald ble eneregent. Hamar er omtalt som kaupang under hans regjeringstid. Han innførte Skandinavias første nasjonale myntsystem, og lot mynt slå på Hamar og i Trondheim.
I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets fire–fem sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens Lauritssøn var den siste katolske biskopen i Norge, og som biskop var han medlem av Det norske Riksrådet. Den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537 og førte Mogens til fangenskap i Danmark. Disse hendelsene markerer et veiskille i norsk og nordisk historie. Med innføringen av reformasjonen overtok danskekongen Christian III ikke bare alle kirkens eiendommer i Norge – han la også ned Det norske riksrådet, og Norge ble med dette et lydrike under Danmark.
Domkirken og bispeborgen fikk nå navnet Hamarhus Slott. Domkirken og Bispeborgen ble ødelagt under Den nordiske sjuårskrigen i 1567, av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson og hans soldater. Med dette forsvant siste rest av maktsenteret Hamar. I 1587 ble markedet på Hamar etter kongelig forordning stengt, etter press fra osloborgere som skal ha følt konkurransen. Hamar mistet bystatus, området ble overtatt av Storhamar gård, og befolkningstallet gikk raskt ned.
Hamar var den eneste middelalderbyen i Norge som så å si forsvant fra kartet. Der det tidligere var gate og bebyggelse, ble det åkrer og beitemark, og det ble for det meste ikke bygget noe nytt på stedet. Den eksakte beliggenheten til kaupangen har ikke vært kjent. I 2025 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser med georadar og utgraving, og det ble funnet rester av hus, gjenstander og levninger av mennesker.[7] Georadaren avdekket et mønster som tyder på en stramt strukturert bybebyggelse. Hamar var den eneste byen i innlandet i middelalderen; de andre lå ved kysten.[8]
Ny kjøpstad
I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot Åkersvika. Da byen ble vedtatt var det fem husmannsplasser på det avsatte området og praktisk talt ingen innbyggere. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for Innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.[9]
I 1871 ble Hamar rammet av en tyfusepidemi som varte i ti år. Årsaken var at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket.
Hamar vokste sterkt som by mot slutten av 1800-tallet, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri som var tilknyttet landbruket i distriktet.
Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og senest i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune (opprinnelig deler av Furnes) til storkommunen Hamar. Kommunens areal økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske, og i en folkeavstemning stemte 95 % mot sammenslåing.
Historiske innbyggertall
Umiddelbart etter bystatus: 25
- 1855: 1 025
- 1865: 1 868
- 1875: 2 050
- 1885: 3 773
- 1895: 4 777
- 1900: 6 043
- 1950: 11 507
- 1960: 13 489
- 1970: 15 417
- 1975: 16 261
- 1980: 15 917
- 1990: 16 129
- 1992: 26 000 (etter sammenslåing med Vang)
- 2000: 26 545
- 2005: 27 439 (ca. 29 000 i tettstedet, som inkluderer områder i Ringsaker og Stange kommune)
- 2018: 31 144 (per 4. kvartal 2018)
- ↑ 1,0 1,1 «Metsäsuomalaisten kirjeet Gottlundille». Besøkt 5. januar 2023.
- ↑ 2,0 2,1 Karlsen, Ludvig (1993). Romani-folkets ordbok. ES grafisk. s. 96. ISBN 8299236312.
- ↑ www.norskstadnamnleksikon.no http://www.norskstadnamnleksikon.no/. Besøkt 5. januar 2023.
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnKartverket - ↑ Samfunnsdel: Kommuneplan 2010–2022. Hamar kommune.
- ↑ «Historiske værdata for Hamar». Yr. Besøkt 31. mars 2021.
- ↑ Røsrud, Knut (30. juni 2025). «Arkeologer graver fram den mystiske Hamar-kaupangen fra middelalderen». NRK. Besøkt 2. juli 2025.
- ↑ Løberg, Anne Kari (10. september 2024). «Middelalderbyen Hamarkaupangen funnet ved hjelp av georadar. Omtales som Norges Pompeii». NRK. Besøkt 2. juli 2025.
- ↑ Hedmark. Oslo: Gyldendal. 1978. ISBN 8205092982.
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet