Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:55:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:55
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-27T20:31:09Z

Presisert kategori

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Nielsen Yngvar.gif|thumb|Yngvar Nielsen {{Byline|Frederik Klem}}]]
'''Yngvar Nielsen''' (1843–1916) var en [[Norge|norsk]] historiker og geograf oppvokst i [[Oslo|Kristiania]]. Han var leder for [[Kulturhistorisk museum|Etnografisk Museum]] 1877–1916, [[dr.philos.]] 1880 med avhandlingen ''Det norske Rigsraad'', [[professor]] i [[geografi]] fra 1890.

== Bakgrunn ==
Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]], student fra [[Christiania katedralskole]] i 1860 og [[cand.mag.]] i 1865 En stund arbeidet han som lærer ved [[Nissens skole]], men fikk kongens reisestipendium og besøkte dermed [[arkiv]]er i [[Lund (by)|Lund]] og [[København]] i 1866/1867. Han fikk anledning til å fortsette sine arkivstudier i [[Linkøping]], [[Stockholm]] og København i 1868/1869, med særskilt fokus på materiale fra tiden rundt 1814 og [[Christian 4.]]s regjeringstid.<ref>[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 134), Universitetsforlaget, ISBN 9788200032175</ref>

Nielsen er særlig kjent for et omfattende historisk forfatterskap og sin ''[[Guidebok|Reisehaandbog]] over Norge'' som kom i 12 opplag mellom 1879 og 1915 og hadde stor betydning for utviklingen av fotturismen i Norge. Han var en tidlig forkjemper for å opprette naturreservater i Norge.

Som formann i [[Den norske turistforening]] i årene 1890-1908 tok han opp muligheten for å opprette [[nasjonalpark]]er i Norge på foreningens generalforsamling i 1904.<ref>[https://naturvernforbundet.no/finnmark/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender/ Kjell Derås: «Urfolk og miljøbevegelsen – allierte eller fiender?»] [[Naturvernforbundet]] 4. mars 2019</ref> Som historiker plasserte han seg på konservativ side (sammen med blant andre [[Ludvig Daae]]) og la vekt på materielle forklaringer i motsetning til idealistiske, som for eksempel [[Ernst Sars]] sto for. Nielsen hadde som historiker en internasjonal orientering, i sterk motsetning til Venstre-historikernes dominerende [[nasjonalisme]]. Nielsen var nasjonsbygger, men ikke nasjonalist. Ikke minst i studiene av begivenhetene i [[1814]] ga han et internasjonalt perspektiv på begivenhetene som hadde vært fraværende i norsk historieskrivning.

Som museumsmann bidro Nielsen til å forme sentrale institusjoner som [[Etnografisk museum]] og [[Norsk folkemuseum]]. Særlig var Yngvar Nielsen opptatt av å samle inn drakter, draktdeler og smykker og bygge opp en nasjonaletnografisk samling. I 1906 overtok Norsk folkemuseum mer enn {{formatnum:1600}} gjenstander fra [[UiO|universitetets]] etnografiske samlinger; de aller fleste hadde kommet til Etnografisk museum ved Yngvar Nielsens hjelp.<ref>{{Kilde bok|tittel="En trængslernes historie": En antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen|forfatter=Bjørn Sverre Hol|utgiver=Orkana Akademisk| år=2019 |isbn=978-82-8104-399-2| utgivelsessted=Stamsund| side=181|kapittel=Drakter, Yngvar Nielsen og nasjonaletnografika}}</ref>

Nielsen var en meget aktiv skribent og i perioder tilknyttet ''[[Aftenposten]]s'' politiske redaksjon som lederskribent. Under kampen om [[parlamentarisme]]n, som han var motstander av, var han en av de mest markante folketalerne og debattantene. Yngvar Nielsen var mangeårig medlem av [[Høyre]]s sentralstyre (1884–1898). Han var sterk tilhenger av [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen med Sverige]].

Han var venn av og rådgiver for kong [[Oscar II]] og underviste kongens sønner mens de studerte ved det norske universitetet. Dette vakte folks uvilje og svekket hans stilling både hos venstresiden og blant hans egne partifeller.<ref>Ottar Dahl: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 136)</ref>

== Historiske arbeider ==
Yngvar Nielsens viktigste verk som historiker er kanskje biografien over [[Eidsvollsmann]]en [[Herman Wedel Jarlsberg]]: ''Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779–1840'', utgitt 1901–1902. Andre betydelige historiske [[avhandling]]er er ''Jens Bjelke til Østraat'', utgitt 1872, ''Bidrag til Norges historie i 1814'', to bind, 1882 og 1886, og ''Norges Historie efter 1814'', utgitt 1882–1892. Han utga sine erindringer i fire bind: En ''Christianiensers Erindringer'', 1910, ''Under Oscar IIs Regjering'', 1912, ''Fra Johan Sverdrups Dage'', 1913, ''Da Unionen skulde briste'', 1915.

I 1891 publiserte historikeren Nielsen artikkelen «[[Samer|Lappernes]] fremrykning mot syd i [[Trondhjems stift]] og [[Hedmark fylke|Hedemarkens amt]]», hvor han gjør rede for en teori om at samene først på slutten av 1600-tallet eller på 1700-tallet hadde bosetninger i [[Røros]]. Dette er kjent som «fremrykningsteorien», der han la til grunn mangel på skriftlige kilder fra eldre tid og fravær av samiske [[stedsnavn]], gravsteder og kultplasser. Også blant svenske forskere var det enighet om Nielsens teori, og historikerne der mente at det ikke fantes samiske bosteder lenger sør enn Frostviken i nordlige deler av [[Jämtland]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ojala, Carl-Gösta | utgivelsesår = 2009 | tittel = Sámi Prehistories – The Politics of Archaeology and Identity in Northernmost Europe | isbn = 978-91-506-2096-2 | utgivelsessted = Oulu
| forlag = Uppsala universitet | url = http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-108857 | språk= Engelsk | side = 143–145}}</ref> I nyere tid mener historikerene at det er liten grunn til å tro at den sørsamiske tilstedeværelsen skyldes innvandring fra nord. Tvert om mener en at de samiske bostedsområdene i sør var mye større enn hva dagens situasjon skulle tilsi.<ref>{{ Kilde bok | forfattere = [[Lars Ivar Hansen|Hansen, Lars Ivar]] og [[Bjørnar Olsen|Olsen, Bjørnar]] | utgivelsesår = 2004 | tittel = Samenes historie fram til 1750 | isbn = 978-82-02-19672-1 | utgivelsessted = | forlag = Cappelen Damm Akademisk | url =| side = 103–109}}</ref>

==Utmerkelser==

Yngvar Nielsen ble i 1882 hedret med [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]], han ble slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og innehaver av flere utenlandske ordener.

== Verker ==
* ''[[Jens Bjelke|Jens Ågessøn Bjelke]]: Norges Riges Kantsler'' (1871)
* ''[[Grev Sandels]]'s statholderskab 1818–1827'' (1873) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081100006 NBdigital]
* ''[[Grev von Platen]]s Statholderslkab 1827–1829'' (1875) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806066 NBdigital]
* ''Det norske vejvæsens udvikling før 1814'' (1876)
* ''Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden'' (1877) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060704041 NBdigital]
* ''Om nogle middelalderske slægter i det vestenfjeldske Norge'' (1878)
* ''Reisehaandbog over Norge'' (1879)
* ''Norwegen, Schweden og Dänemark'' (1879)
* ''Reisebreve og Folkelivs-Studier'' (1880) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072220015NBdigital]
* ''Det norske Rigsraad'' (1880) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083000027 NBdigital]
* ''Træk af den norske bondestand udvikling i de sidste 300 år'' (1881) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006090100022 NBdigital]
* ''Norges Historie efter 1814'' (3 bd., 1882–1892)
* ''Det norske og svenske Kongehus fra 1818'' (1883)
* ''1814. Det første Overordentlige Storthing'' (1887) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006090400049 NBdigital]
* ''Stormagternes Forhold til Norge og Sverige 1815–1819'' (1886)
* ''Grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] og hans samtid'' (2 bd., 1888) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071420022 B.1 NBdigital], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061610005 B.2 NBdigital]
* ''Kampen om Trondhjem: 1657–1660'' (1897) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061012007 NBdigital]
* ''[[Bodøsaken|Bodøsagen]] (1897) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006091400085 NBdigital]
* ''Valamo i Ladoga'' (1897) [https://www.doria.fi/handle/10024/101651 Finlands Nasjonalbibliotek]
* ''Om [[Konventionen i Moss]]'' (1898)
* ''Lensgreve [[Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]]'' (3 bd., 1901–1902)
* ''Den gamle Gaard. Barndomsminder fra Maltheby i Femtiaarene'' (1903) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006091900014 NBdigital]
* ''Af Norges Historie'' (1904)
* ''Fører i Universitetets ethnografiske Museum'' (1904)
* ''Nordmænd og Skrælinger i Vinland'' (1904)
* ''Norge i 1814'' (1904) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083100052 NBdigital]
* ''Norge i 1905'' (1906) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082900032 NBdigital]
* ''[[Bergensbanen]]'' (1907) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112108014 NBdigital]
* ''Norges historie fremstillet for det norske folk'', bd. I-IV ''Tidsrummet 1537–1588'' (1909) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006090100036 NBdigital]
* ''Erindringer fra et halvt Aarhundredes Vandreliv'' (1909) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300052 NBdigital]
* ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 1860-Aarene'' (1910) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082800057 NBdigital]
* ''Norges historie fremstillet for det norske folk'', bd. IV-2 ''Tidsrummet 1588–1660'' (1911) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904005 NBdigital]
* ''Det halve kongerige. Over Nordland og Finmarken til Boris Gleb. Gammel historie og nye reiser'' (1911) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006080900017 NBdigital]
* ''Bennett's reisehaandbog over Norge'' (1912)
* ''Under Oscar II's Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884'' (1912) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082400037 NBdigital]
* ''Fra [[Johan Sverdrup]]s Dage. Oplevelser og Optegnelser 1884–1889'' (1913) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082900018 NBdigital]
* ''Norge'' (1914)
* ''Da unionen skulde briste: Oplevelser og Optegnelser 1890–1895'' (1915) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083100039 NBdigital]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Helge Danielsen]]: ''«Rakrygget og selvtillidsfuldt Fædrelandssind» : Om holdninger til det nasjonale i Aftenpostens redaksjonsmiljø i siste del av unionstiden '', Oslo: Norges forskningsråd 1997.
*Camilla Ruud og Gro Ween (red.): ''«En trængslernes historie» : En antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen,'' Orkana Akademisk 2019.
* [[Rune Slagstad]]: «Professorturisten», i ''Demokratisk konservatisme. Frihet, fremskritt, fred : festskrift til [[Francis Sejersted]] på 70-årsdagen'', Pax 2006, s 22-46.
* [[Åsmund Svendsen]]: ''Konservativ og nasjonsbyggende historieskriving : Ludvig L. Daaes og Yngvar Nielsens konservative nasjonalhistoriske fortelling 1882-1884'', Oslo: Norges forskningsråd 1997.
* [[Roar Tank]]: ''Idyll og arbeidsår : Professor dr. Yngvar Nielsen og hans krets : optegnelser, ungdomsbrev, forfatterskap'', Oslo 1956.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Bibsys|Nielsen, Yngvar}}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Nielsen,Yngvar%22 Digitaliserte bøker av Nielsen] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
{{Wikikilden forfatter}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nielsen, Yngvar}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske geografiprofessorer]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]

Yngvar Nielsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori