Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:22:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:22
(Ingen forskjell)

194.187.10.53: /* Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser */

2023-09-05T08:40:11Z

Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser

Ny side

[[Fil:Chromosome_Y.svg|125px|right]]
Et '''Y-kromosom''' er et [[kjønnskromosom]]. Det er et kromosom som gjør at bæreren blir en hann. Hos [[menneske]]r og de fleste andre [[pattedyr]] har vi ett Y-kromosom. Biologiske menn har ett Y-kromosom og ett [[X-kromosom]] (XY). Biologiske kvinner har to X-kromosomer (XX).

==Y-kromosom hos mennesker==

Biologiske menn har arvet X-kromosomet fra mor og Y-kromosomet fra far. Y-kromosomet dekker omtrent 59 millioner [[basepar]] som er byggematerialet til [[DNA]]. Y-kromosomet står for omtrent 0,9 prosent av den totale mengden DNA i cellene til biologiske menn.

Identifisering av [[gen]]ene på hvert kromosom har i lang tid vært et av de viktigste forskningsområdene, og derfor viet mye tid og ressurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste et nøyaktig antall gen. Hittil har man funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet.<ref name="Y Kromosomet">{{cite web |url = http://www.ensembl.org/Homo_sapiens/mapview?chr=Y |title = Ensembl release 55 |date = juli 2009 |accessdate = 2009-09-02}}</ref> Hele det [[genom|menneskelige genom]] inneholder omtrent 25 000 slike gener.

==Kjønnsbestemmende egenskap==

Hos mennesker og de aller fleste pattedyr, med unntak av [[kloakkdyr]]ene, finner vi et gen ved navn [[SRY]] på Y-kromosomet.<ref>{{cite journal |author=Ross AJ, Capel B |url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T3K-4DYW52F-7&_user=596755&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000030718&_version=1&_urlVersion=0&_userid=596755&md5=b1b1545c94580e1eef62069b07b9d034 |journal=Trends in Endocrinology and Metabolism |title=Signaling at the crossroads of gonad development }}{{Død lenke|dato=oktober 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er dette genet som gjør at Y-kromosomet blir [[kjønn#kjønnsbestemmelse|kjønnsbestemmende]]. Om dette genet ikke virker, vil vi få en hunn, til tross for at Y-kromosomet er der. I de fleste tilfeller der barnet blir mannlig, til tross for at han har to X-kromosom og mangler Y-kromosom, har SRY ved en feiltagelse havnet på det ene X-kromosomet – det fra far.
Y-kromosomet er ulikt i ulike arter. Det eneste de egentlig har til felles, er det faktum at de bestemmer at organismen blir hannkjønn, og genet som avgjør dette kan være forskjellig fra art til art. Hos pattedyr stammer Y-kromosomet fra det samme kromosomet, og hos disse artene er det derfor likheter, selv om Y-kromosomet varierer både i størrelse og hvilke gen som er til stede. Det er spesielt stor ulikhet mellom Y-kromosomene hos pattedyr i forhold til de andre kromosomene. Dette er fordi det er svært få områder av Y-kromosomet som har [[overkrysning]] med X-kromosomet, og [[evolusjon]]en av dette kromosomet går dermed raskere, siden mutasjoner kan hope seg opp. Gen som ikke er livsnødvendig, kan bli omgjort til [[pseudogen]], eller få nye funksjoner som da blir spesifikk for hannen, om de ikke er spesielt viktig for forplantningen.<ref name="Wilson">{{cite journal |author=Wilson MA, Makova KD |journal=PLoS Genetics |url= http://www.plosgenetics.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pgen.1000568 |title= Evolution and Survival on Eutherian Sex Chromosomes}}</ref>

==Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser==
Y-kromosomet er det kromosomet med færrest sykdommer knyttet til sine gen. Det er antatt at dette kommer av kromosomets lille størrelse. Når en sykdom eller egenskap arves på grunn av et gen på X- eller Y-kromosomene, kalles det kjønnsbundet arv.

*[[XYY-syndrom]], er en [[trisomi]] hvor det finnes en ekstra versjon av Y-kromosomet. Dette ekstra arvematerialet skaper ingen store fysiske og psykiske misdannelser, men bærere av ekstra Y-kromosomer er i gjennomsnitt 7 cm høyere enn andre biologiske menn.<ref name="Nielsen 1998">{{cite web |author=Nielsen, Johannes |year=1998 |title=How is height growth? |url=http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM#height |archivedate=2010-03-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100307091453/http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM |work=XYY males. An orientation |publisher=The Turner Center, [[Aarhus]] Psychiatric Hospital, [[Risskov]], [[Denmark]] |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-07 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100307091453/http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM#height |arkivdato=2010-03-07 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-13 |arkiv-dato=2010-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100307091453/http://www.aaa.dk/TURNER/ENGELSK/XYY.HTM |url-status=yes }}</ref>

==Se også==

*[[Human Genome Project]]
*[[Kromosom]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==

* [https://web.archive.org/web/20060828164258/http://gensidene.uib.no/kromosom.html UiB om kromosom]
* [https://web.archive.org/web/20070630182930/http://gslc.genetics.utah.edu/units/disorders/karyotype/ What Can Our Chromosomes Tell Us?]
* [http://www.maxanim.com/genetics/Random%20Orientation%20Meiosis/Random%20Orientation%20Meiosis.htm Random Orientation of Chromosomes]

{{Kromosomer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskets kromosomer]]

Y-kromosom - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

194.187.10.53: /* Sykdommer, fysiske og psykiske misdannelser */