Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T13:05:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 13:05
(Ingen forskjell)

nb>Skreppvin: Korrigerte grammatikk

2025-07-16T05:47:55Z

Korrigerte grammatikk

Ny side

[[Fil:Marcia_Fudge_with_Stay_Woke_Vote_t-shirt_in_2018.jpg|miniatyr|[[Marcia Fudge]], [[Det demokratiske partiet i USA|demokratisk]] kongressrepresentant og USAs minister for byutvikling og boligpolitikk i [[Joe Bidens regjering]] fra 2021, oppfordrer til å være ''woke'' i kampen mot [[rettferdighet|urettferdigheter]] og [[krenkende]] [[diskriminering]], og til å [[stemmerett|delta aktivt i valg]]. I 2018 brukte hun slagordet «Vær våken - Stem!» for å understreke viktigheten av politisk engasjement. Før pandemien ble begrepet av og til brukt i [[Black Lives Matter]]-bevegelsen i positiv betydning]]

'''''Woke'''''{{efn|[[afroamerikansk]] [[slang]] for «våken, oppvåknet», tilsvarer adjektivet ''awake'' i standard [[engelsk]]}} er et begrep opprinnelig hentet fra [[Afrikansk-amerikanere|afro-amerikansk]] kultur og dialekter som tradisjonelt betyr å være årvåken, oppmerksom på og kritisk overfor sosial forskjellsbehandling. Begrepet har blitt brukt bredere om å være engasjert i kampen mot [[rettferdighet|urettferdigheter]] i samfunnet, særlig [[rasisme]], [[sexisme]] og annen [[diskriminering]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.duden.de/rechtschreibung/woke|tittel=Duden {{!}} woke {{!}} Rechtschreibung, Bedeutung, Definition, Herkunft|besøksdato=2022-03-13|språk=de|verk=www.duden.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://civitav2.prod10.dekodes.no/political-dictionary/hva-betyr-woke/|tittel=Woke|besøksdato=2022-03-13|språk=nb-NO|verk=Civita|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://heartbeats.dk/woke-udtrykket-der-definerer-den-unge-politiskbevidste-internetgeneration/|tittel=Woke: Udtrykket der definerer en ung og politiskbevidst internetgeneration|besøksdato=2022-03-13|dato=2018-09-11|språk=da-DK|verk=Heartbeats}}</ref>

Fra 2010-årene gjennomgikk begrepet en betydningsendring fra å være et positivt ladet ord i afrikansk-amerikanske dialekter, brukt av [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)|svarte borgerrettsforkjempere]] og [[Black Lives Matter]]-bevegelsen, til å bli et negativt kallenavn i [[Amerikansk konservatisme|den amerikanske høyresiden]]s «[[kulturkrig]]» mot [[liberal]]e verdier, [[Pluralisme (filosofi)|mangfold]] og [[Det demokratiske parti (USA)|demokratisk]] politikk generelt, og som hundefløyte med et [[Rasisme|rasemessig og rasistisk]] budskap.<ref name=Bjørnersen/> [[Donald Trump]] har gjort kampen mot «woke» til en hovedsak i sin andre presidentperiode.

Begrepet «woke» ble tidligere brukt positivt som egenbeskrivelse, men uttrykk som «wokeisme», det engelske ''«wokeness»'', «wokeideologien» og «''woke mind virus''» er nå rene skjellsord i høyreradikal, høyrepopulistisk, [[rasistisk]] og [[konspirasjonsteori|konspiratorisk]] [[diskurs]], særlig i USA. Det er derfor få som selv kaller seg woke, særlig utenfor den opprinnelige afrikansk-amerikanske sammenhengen.

Også i norsk er betegnelsene «woke» og «anti-woke» blitt vanlige merkelapper for bestemte politiske holdninger i samfunnsdebatten. «Woke» kan brukes om både personer og ytringer. Ordet benyttes ofte overlappende og synonymt med nedsettende begreper som «[[politisk korrekt]]», «[[identitetspolitikk]]» og «[[kulturmarxisme]]», og det engelske uttrykket «''social justice warrior''». Begrepet er sterkt knyttet til fenomener som [[kanselleringskultur]] og [[scenenekt]] og teorier som [[kritisk raseteori]] og [[strukturell rasisme]].

== Etymologi ==
Ordet ''woke'' er fortidsform av det engelske verbet ''wake'', «våkne (opp)» eller «vekke (opp)».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Svenkerud, Herbert|utgivelsesår=2000|tittel=Engelsk-norsk, norsk-engelsk ordbok|isbn=8202195020|isbn=8202196248|isbn=8202186293|forlag=Cappelen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304054|side=479}}</ref> I amerikansk [[slang]] er ordet en variant av det engelsk adjektivet ''woken'', det vil si «våken, oppvåknet, oppvakt og oppmerksom».<ref name=":0" />

==Historie==

Adjektivet «woke» oppstod i 1972,<ref name="Merriam-Webster">[https://www.merriam-webster.com/dictionary/woke Oppslagsordet «woke» i ''Merriam-Webster's Dictionary'']</ref> blant annet om det å være opplyst og orientert. Slagordet ''stay woke''{{efn|«Hold deg våken!» eller «Vær oppmerksom!»}} ble først brukt av svarte kunstnere og forfattere. I 2014 tok [[Black Lives Matter]]-bevegelsen i bruk uttrykket for å fokusere på sosial ulikhet og rasisme.<ref name="vg pang">[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JQrz88/jack-chen-20-er-anti-woke vg.no Xueqi Pang, vg.no 25. februar 2022: ''Til krig mot woke'']</ref>

«Woke» brukes også som skjellsord av den politiske høyresiden.<ref name="khrono DeSantis">[https://khrono.no/denne-mannen-trekkes-frem-som-en-trussel-mot-hoyere-utdanning-i-usa/702216 Jan Willie Olsen, khrono.no 8. juli 2022: ''Denne mannen trekkes frem som en trussel mot høyere utdanning i USA. Florida-guvernør Ron DeSantis har blitt kalt den nye Donald Trump, og posisjonerer seg til å bli presidentkandidat. Samtidig går han til angrep på universitetene med nye lover''] (om [[Ron DeSantis]]' ''Stop WOKE Act'')</ref> [[Alt-right|Den amerikanske høyresiden]], ikke minst i «[[kulturkrigen]]» i USA, mener ''wokeness'' («wokehet») uttrykker en overdreven årvåkenhet og påpasselighet, og en hemmende politisk korrekthet, hos «[[Sosialliberalisme|venstreliberale]]» aktivister. Kritikerne, som ofte omtaler seg som ''anti-woke'', mener «woke-bevegelsen» fører til overfølsomhet, «krenkelseshysteri», «[[kanselleringskultur]]» og konflikter som splitter samfunnet, [[Polarisering (politikk og samfunn)|polariserer]] debatten og truer [[ytringsfrihet]]en.<ref name="vg pang"/> [[Linn Stalsberg]] skriver at begreper som «woke» og «identitetspolitikk» er importbegreper fra USA som har gått fra å være beskrivelser av kamp for rettigheter, til å bli «noe konservative grupper, høyresiden generelt, høyreekstreme spesielt, bruker aktivt for å diskreditere det som oftest er rettmessig kamp», og understreker at «identitetspolitikk» ikke er et nøytralt begrep og at «å anklage noen for å drive identitetspolitikk har oftest som agenda å avvise hele debatten, debattanten, forskningen, kritikken, før samtalen eller sannhetssøken i det hele tatt kommer i gang».<ref name=agendamagasin>{{Kilde www |url =https://agendamagasin.no/kommentarer/hva-er-galt-med-identitetspolitikk/ |tittel =Hva er galt med identitetspolitikk? |besøksdato = 2023-03-29 |verk =Agenda Magasin |dato = }}</ref>

===«Anti-woke»-bevegelser===
[[File:CPAC 2022 con Hermann Tertsch y Victor Gonzalez. (51915407623) Cropped extract Donald Trump Speech Awake Not Woke Slogan.jpg|thumb|[[Donald Trump]] og den amerikanske ytre høyresiden bruker «woke» som [[skjellsord]] for [[liberal]], [[progressiv]] og [[venstreorientert]] politikk, ofte med rasistiske undertoner. {{byline|Hermann Tertsch og Victor Gonzalez, ''Vox España'', februar 2022}}]]

[[Adjektiv]]et ''woke'' og substantivformen ''wokeness'' («overdreven årvåkenhet og påpasselighet») har blitt utbredt [[skjellsord]] på den amerikanske høyresiden, spesielt i [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske partiet]]. Begrepet brukes til å kritisere [[Det demokratiske parti (USA)|Demokratene]] og liberal politikk, spesielt antirasistisk og feministisk, og [[kjønnsmangfold]]. Oppgjør med [[Slaveri i USA|USAs slaverihistorie]] og rasisme, og oppmerksomhet om [[LHBT|LHBT+-temaer]], blir ofte fremstilt som «woke» av den amerikanske høyresiden.

I 2022 fikk [[Ron DeSantis]], guvernør i [[Florida]], gjennomført ''[[Stop WOKE Act]]'' (egentlig ''Individual Freedom Act'' eller ''Stop Wrongs to Our Kids and Employees (WOKE) Act'', også kalt ''Don't say gay''), en delstatslov som blant annet
forbyr lærere å diskutere [[kjønnsidentitet]] med små barn og som regulerer hva universiteter og høyskoler kan lære bort om [[Kritisk raseteori|rase og identitet]].<ref name="khrono DeSantis"/><ref>[https://blikk.no/diskriminering-politikk-rasisme/vi-vil-ikke-la-den-ytre-venstresidens-woke-agenda-ta-over-vare-skoler-og-arbeidsplasser/217080 Caroline Ugelstad Ælnes, blikk.no 26. april 2022: ''Urix: – Vi vil ikke la den ytre venstresidens «woke»-agenda ta over våre skoler og arbeidsplasser. Loven i Florida endrer drastisk hvordan offentlige skoler og arbeidsplasser kan omtale diskriminering og undertrykkelse.'']</ref>

Den amerikanske høyresiden fremstiller gjerne forsøk på å ta et oppgjør med landets rasistiske arv og [[Slaveri i USA|slaveriet i USA]] som «woke» og ser på «woke» som en ideologi som truer «tradisjonelle verdier».

Begrepet brukes også i høyreorienterte [[Anti-gender-bevegelsen|antigender]]mobiliseringer, der [[Rasisme|antirasistiske]] og [[Feminisme|feministiske]] ideer ofte beskrives som «woke», «[[identitetspolitikk]]», «[[politisk korrekthet]]» og «[[kulturmarxisme]]».<ref name=crex>{{Kilde www |url =https://www.sv.uio.no/c-rex/english/groups/compendium/what-characterizes-anti-gender-mobilization.html |tittel =What characterizes anti-gender mobilization? |besøksdato = 2024-08-25 |utgiver =[[Senter for ekstremismeforskning]]}}</ref>

I 2020-årene beskrives «woke» som et «oppdiktet fiendebilde» og fokus for en «anti-woke»-bevegelse på den [[Høyreekstremisme|ekstreme høyresiden]], spesielt blant støttespillere av [[Donald Trump]], amerikansk president fra 2017 til 2021 og fra 2025.

''Klassekampen''-journalist [[Martin Bjørnersen]] skriver at begrepet en kort stund ble brukt i smale, [[progressiv]]e kretser, «før det ble appropriert, slukt opp og ‘våpenfisert’ av [[Alt-right|ytrehøyrebølgen]]». Han mener «woke» i dag fungerer som en altomfattende [[stråmann]] på ytre høyre for en angivelig ytre venstrebevegelse som også omfatter høyresiden blant Demokratene. Han skriver at det ikke er tilfeldig at bruken av ordet som skjellsord tok av i kjølvannet av [[Black Lives Matter]], og at det er en hundefløyte med et [[Rasisme|rasemessig og rasistisk budskap]].<ref name=Bjørnersen>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/utgave/2025-01-24/hvem-hva-woke |tittel =Hvem hva woke |besøksdato = 2025-01-26 |utgiver =Klassekampen}}</ref>

Lingvisten [[John McWhorter]] skriver at «‘woke’ (…) ble et skjellsord bare noen få år etter at det dukket opp i offentlig samtale. (…) I stedet for å vise til venstresidens bekymringer, brukes ‘woke’ nå mer generelt om en [[konspiratorisk]] og hevngjerrig holdning til [[sosial endring]]».<ref>{{Kilde www |url =https://www.nytimes.com/2025/02/20/opinion/the-long-strange-trail-of-woke.html |forfatter=John McWhorter|tittel =How ‘Woke’ Became the ‘Woke Right’ (and Why It Shouldn’t Surprise Anyone)|dato = 2025-02-20 |utgiver =The New York Times}}</ref>

McWhorter er sterkt kritisk til wokebevegelsen, som han mener er rasistisk, og er blitt som en religion. Dette utdyper han i boken ''Woke Rasiscm. How a new Religion Has Betrayed Black America''.<ref>{{Kilde bok

| ref=refMcWhorter
| forfatter=John McWhorter
| redaktør=
| utgivelsesår=2021
| artikkel=
| tittel= Woke Rasiscm. How a new Religion Has Betrayed Black America
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Forum
| side=
| isbn=9781800751422
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

[[Shazia Majid]] knytter begrepet til høyreradikal retorikk og dehumanisering av «de andre» i Trump-æraen, og skriver at «motstand mot 'woke' er i bunn og grunn en motstand mot anstendighet. Det er anstendighet og folkeskikk de høyreradikale vil til livs. For det er bare slik grusomhet kan bli satt i system.»<ref name=Majid>{{Kilde www |forfatter=[[Shazia Majid]]|url =https://www.vg.no/nyheter/i/gwKMm5/alle-kan-bidra-i-kampen-mot-trump-og-putin |tittel =Slik kan du kjempe mot Trump |besøksdato = 2025-03-05 |utgiver =VG}}</ref>

I høyreradikal diskurs fremstilles «woke» som en mektig bevegelse som omfatter alt fra progressive aktivister til multinasjonale selskaper. Begrepets funksjon som fiendebilde sammenlignes med andre [[Konspirasjonsteori|konspiratoriske]] forestillinger på ytre høyre, som «den homofile agendaen».<ref>{{Kilde www |url =https://www.theguardian.com/us-news/2022/dec/20/anti-woke-race-america-history |tittel =War on wokeness: the year the right rallied around a made-up menace |besøksdato = 2025-01-14 |utgiver =The Guardian}}</ref>

Ifølge sosiolog [[Lars Erik Gjerde]]s bok ''Wokeisme – det liberale demokratiets nye utfordrer'', ser «woke» verden som et undertrykkende system.<ref>[https://www.dagbladet.no/bok/uegnet-som-statsoverhode/82625975
Bendik Hansen, Dagbladet'' 7. februar 2025: ''- Uegnet som statsoverhode - For å forstå Donald Trump, må man først forstå «woke», mener sosiolog Lars Erik Gjerde.''</ref> De som følger det boken omtaler som «wokeisme» omtales i boken som «wokister», altså personer som er kritisk årvåkne overfor skjulte former for diskriminering og urett. Ifølge Gjerde kan Donald Trumps popularitet delvis forklares som en reaksjon mot «woke-bevegelsen» og «wokistenes» identitetspolitikk. Mange av hans støttespillere føler seg angrepet når de blir kalt privilegerte, selv om de er fattige. Dette har gjort Trumps kamp mot «woke» og elitene særlig populær blant [[redneck|hvite amerikanere på landsbygda]]. Boken hevder at kritikk mot en angivelig «wokeisme» kommer fra konservativt, sosialistisk og liberalt hold.<ref>{{Kilde bok

| ref=refGjerdde
| forfatter=Lars Erik L. Gjerde
| redaktør=
| utgivelsesår=2024
| artikkel=
| tittel= Wokeisme. Det liberale demokratiets nye utfordrer
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Dreyers forlag
| side=11–16
| isbn=978-82-8265-752-5
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Carline Tromp skrev at «frykten for ‘wokeisme’ brukes som unnskyldning for autoritær maktovertakelse», og at «woke» blir et «skrømt» som kan bety alt fra [[antirasisme]], transkamp, kvinner i militæret og [[miljøvern]] til Ukraina-krigen.<ref>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/utgave/2025-02-05/hvem-er-redd-for-virginia-woke |tittel =Hvem er redd for Virginia Woke? |besøksdato = 2025-03-31 |utgiver =Klassekampen |dato = }}</ref> Dette var et utgangspunkt for hennes bok ''Tilbakeslaget: Om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett'', der hun kritiserer «antiwoke»-bevegelser.<ref>Carline Tromp (2023): ''Tilbakeslaget - om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett''. Manifest. ISBN 9788283421613.
</ref>

==Se også==
* [[Politisk korrekthet]]
* [[Identitetspolitikk]]
* [[Kritisk raseteori]]
* [[Antirasisme]]
* [[Kanselleringskultur]] (''cancel culture, call-out culture''), [[svartelisting]], [[eksklusjon]]
* [[Scenenekt]] (''deplatforming, no-platforming'')
* [[Digital gapestokk]], [[stigmatisering]]
* [[Kulturkrig]]
* [[Aktivisme]]
* [[MeToo-bevegelsen]]
* [[Snillisme]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Litteratur ==
;På norsk
*Carline Tromp (2023): ''Tilbakeslaget: Om den reaksjonære bølgen og hvordan Andrew Tate vant internett''. Manifest. ISBN 9788283421613
* Andreas Hardhaug Olsen ''Kateterprofetenes opprør: Arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker'' Bannlyste bøker forlag 2024 ISBN 9788269381023
* Lars Erik L. Gjerde ''Wokeisme - det liberale demokratiets nye utfordrer'' Dreyers forlag 2024 ISBN 9788282657945
* [[Danby Choi]] ''Kanseller meg hvis du kan - mitt oppgjør med woke'' Aschehoug 2023 ISBN 9788203399732
* Lisa Esohel Knudsen ''Woke - kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk'' Res publica 2023 ISBN 9788282261920

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Konspirasjonsteorier]]
[[Kategori:Nedsettende politiske uttrykk]]
[[Kategori:Kultur i USA]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
{{Kursiv tittel}}

Woke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Skreppvin: Korrigerte grammatikk