Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T03:41:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 03:41
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: redder kobling til ref, se Wikipedia:Torget#Pass_på_referansene!

2022-01-20T12:50:56Z

redder kobling til ref, se Wikipedia:Torget#Pass_på_referansene!

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''William Lawrence Shirer''' (født [[23. februar]] [[1904]] i [[Chicago]], død [[28. desember]], [[1993]] i [[Boston]]) var en [[Amerikaner (USA)|amerikansk]] [[journalist]] og [[historiker]] som særlig forbindes med bestselgeren ''[[Det tredje rikets vekst og fall]]''. Han behersket tysk, fransk og italiensk i tillegg til engelsk.

Han studerte i Chicago og [[Cedar Rapids]], senere ved [[College de France]].<ref name="NYT" /> Etter studiene arbeidet han for ''[[Chicago Times]]'' og ''[[New York Herald Tribune]]'' i Paris, senere i [[Wien]] og som [[frilanser]] i Spania. Han ble særlig kjent for sine radioreportasjer for [[CBS]] fra Tyskland i 1930-årene<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kamp og nederlag: historien om Hitlers "Tredje rike" | isbn = 8251107601 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Forlagshuset | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070304108 | side = }}</ref> og [[Berlin]] ved innledningen til [[Andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Han rapporterte fra det europeiske kontinentet helt til 1941.

== Opptakten til andre verdenskrig ==
I 1930-31 reiste han rundt i India og Afghanistan, og ble der venn av [[Mahatma Gandhi|Mohandas K. Gandhi]] som han reiste rundt i landet sammen med. Han skrev senere en biografi om Gandhi.<ref>[https://www.goodreads.com/book/show/1067908.Gandhi Shirers biografi om Gandhi]</ref> På reisene pådro Shirer seg [[malaria]] og [[dysenteri]], og våren 1932 kom han ut for en skiulykke i [[Alpene]] som nesten fratok ham synet. Shirer slapp unna med å miste synet på det ene øyet.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 9), Spektrums pocketbøger, København 1962</ref> I januar 1931 hadde han giftet seg med Theresa («Tess») Stiberitz fra Wien. De fikk to døtre, Eileen Inga and Linda Elizabeth.<ref>[http://uipress.lib.uiowa.edu/bdi/DetailsPage.aspx?id=344 William L. Shirers biografi, ''Iowa-universitetet]</ref>

I 1933 før de hadde fått barn, reiste paret til Lloret de Mar i [[Spania]], der de tilbrakte ett år slik at Shirer gjenvant helsen. Han og Tess leide et møblert hus på tre etasjer ved stranden, og levde for seksti dollar i måneden, inkludert husleien. De vandret i [[Pyreneene]]s skråninger mellom [[oliven]]lunder og bondehus, leste, så [[tyrefektning]]er og pratet med [[Andres Segovia]] som bodde i nabohuset og kom innom hver kveld. Men i februar 1934 ble Shirer kalt tilbake til reporterlivet, og havnet i [[Paris]] midt i veteranenes kuppforsøk<ref>[https://www.researchgate.net/publication/261976918_February_6_1934_The_Veterans%27_Riot Veteranenes kuppforsøk 6. februar 1934]</ref> med skuddveksling på [[Place de la Concorde]], der det uroet ham å se [[kommunist]]er og [[fascist]]er kjempe i lag, på samme side av [[barrikade]]ne.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 11-13)</ref>

Shirer og konen bodde i Plösslgasse i Wien våren 1934, da ''[[Anschluss]]'' fant sted samtidig som de hadde fått en datter ved [[keisersnitt]]. Tess var på sykehus og fremdeles i en kritisk tilstand da Shirer fant sin gatedør blokkert av SS-vakter. I [[Rotschild]]-palasset vegg i vegg var SS-offiserer i ferd med å plyndre huset for sølvtøy, men sørget for at Shirer fikk adgang til sitt eget hjem. På gatene var [[jøder]] tvunget til å skure [[Kurt Schuschnigg|Schuschnigg]]-emblemet av fortauene og ble slept av gårde for å vaske toaletter. De heldigste slapp med å måtte vaske biler. Østerrikerne hadde ifølge Goebbels stemt 99 % «ja», men Shirer var inne i et stemmelokale og la merke til en bred åpning i stemmeboksen, slik at kontrollørerne som satt utenfor, kunne se hva hver enkelt hadde stemt.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 76-77)</ref>
[[Fil:Gezicht_in_Berlijn_met_zicht_op_de_Gedächniskirche_Berlin,_Tauentzienstrasse_mit_Kaiser_Wilhelm_Gedachtniskirche_(titel_op_object),_RP-F-F18496.jpg|thumb|[[Tauentzienstraße]] i 1905, en presentabel gate i [[Berlin]] der Shirer leide en leilighet av en [[jødisk]] [[billedhogger]] i 1934 da han dro i [[eksil]].]]
Han og konen leide i oktober 1934 en møblert leilighet i [[Tauentzienstraße]] i [[Berlin]], der han var utplassert som korrespondent for ''Universal News Service''. 23. januar 1936 våknet Shirer til en telefon fra Wilfrid Bade i [[Joseph Goebbels|Goebbels']] [[propaganda]]ministerium. Bade (kjent for en biografi om Goebbels som han utga i 1941<ref name="NYT" /><ref>[https://books.google.no/books/about/Goebbels.html?id=bke2vAEACAAJ&redir_esc=y W. Bade: ''Goebbels'', 1941]</ref>) skjelte ut Shirer for å ha forsøkt prøve å ødelegge [[olympiske vinterleker|vinter-OL]] som startet få dager senere i [[Garmisch-Partenkirchen]]. Senere på dagen ble dette gjentatt på [[radio]], der Shirer ble omtalt som «en skitten jøde». Han antok det skyldtes hans reportasje om at alle skilter med påskriften «jøder uønsket» var blitt fjernet fra Garmisch av hensyn til utenlandske OL-gjester, og at nazi-funksjonærene hadde sikret seg de gode hotellene og henvist pressefolk til dårlige pensjonater. Utover dagen kunne han i avis etter avis lese verre og verre karakteristikker av seg selv. Til sist ringte han ministeriet og forlangte en samtale med Bade, men Bade var angivelig ikke på kontoret. Da stilte Shirer personlig og tvang seg inn på Bades kontor, så sint at han ikke klarte å snakke tysk. Begge mennene ropte og slo i kontorpulten inntil Bade roet seg og forsikret at Shirer ikke ville bli utvist, noe Shirer forsøkte å fremprovosere. I stedet ga han opp og fór på dør.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 36)</ref>

I forbindelse med [[Sommer-OL 1936|olympiske leker i Berlin i 1936]] ble han igjen fordømt av Goebbels for å rapportert om nazistenes [[antisemittisme]].<ref name="NYT">{{Kilde avis|tittel=William L. Shirer, Author, Is Dead at 89|url=https://www.nytimes.com/1993/12/29/obituaries/william-l-shirer-author-is-dead-at-89.html|avis=The New York Times|dato=1993-12-29|besøksdato=2019-03-16|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Herbert|etternavn=Mitgang|side=|sitat=William L. Shirer, the author of "The Rise and Fall of the Third Reich" and a foreign correspondent whose pioneering live trans-Atlantic radio broadcasts on the eve of World War II helped inform Americans about Nazi Germany}}</ref>

Shirer var i [[Bad Godesberg]] 22. september 1938 da [[Hitler]] og [[Neville Chamberlain]] møttes til forhandlinger. Shirer spiste frokost i hotellhagen da Hitler brått kom forbi, med dype svarte skygger under øynene. Han var på vei ned til [[Rhinen]] for å ta en titt på sin [[yacht]] der, og en tysk [[redaktør]] hvisket til Shirer: «Legg merke til ganglaget hans.» Hitlers venstre bein rykket til ved annethvert skritt, og høyre skulder dirret. Shirer hadde hørt ham omtalt som ''Teppichfresser'' (= «teppe-eter»), at Hitler bet i teppet om han ble rasende nok. Samme ettermiddag så han Hitler igjen, i lag med Chamberlain, men da var alt smil og felles forståelse.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 93)</ref> I september 1938 reiste Tess til USA, slik at hun ikke mistet det amerikanske [[statsborgerskap]]et sitt.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 84)</ref>

Shirer foraktet nazismen, og særlig behandlingen av [[jøde]]ne. Han var til stede ved Frankrikes undertegnelse av [[våpenhvile]]n i juni 1940. Ved en feiltakelse ble Shirers radioreportasje sendt direkte på lufta i USA før Hitler selv hadde annonsert våpenhvilen. Etter krigen reiste han tilbake til Tyskland for å dekke [[Nürnbergprosessen|rettsoppgjøret i Nürnberg]].

== Etter krigen ==
Shirer ble svartelistet av [[Mccarthyisme|McCarthy]] våren 1947,<ref>[https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01439685.2011.597996 Robert deSpain: ''Shirer and the blacklist]</ref> men ble likevel valgt til president i ''Authors Guild'' i desember 1955.<ref>[https://www.nytimes.com/1955/12/15/archives/authors-guild-elects-william-shirer-is-chosen-as-president-for-next.html President i ''Authors Guild; NY Times'' 1955]</ref>

I juli 1970 skilte Shirer seg fra sin første kone. De siste årene bodde han i Lenox i [[Massachusetts]] med sin andre kone, Irina Lugovskaja. Shirer døde på et sykehus i [[Boston]] da han var 89 år. I sine erindringer skrev han om livet sitt at «jeg er glad det var mitt».<ref>[http://uipress.lib.uiowa.edu/bdi/DetailsPage.aspx?id=344 William L. Shirers biografi, ''Iowa-universitetet]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall (bind 1) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall (bind 2) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.britannica.com/biography/William-L-Shirer William L. Shirer], Britannica

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Shirer, William L.}}
[[Kategori:Personer fra Chicago]]
[[Kategori:Journalister fra USA]]
[[Kategori:Historikere fra USA]]
[[Kategori:Sakprosaforfattere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig]]

William L. Shirer - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: redder kobling til ref, se Wikipedia:Torget#Pass_på_referansene!