Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T09:11:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 09:11
(Ingen forskjell)

nb>91 på 25. jan. 2021 kl. 21:21

2021-01-25T21:21:23Z

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Vincentz Gaarder
| bilde = Vincents Gaarder.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst = Vincentz Gaarder
| beskjeftigelse = Journalist, gårdbruker
}}
'''Vincentz Bildt Gaarder''' (noen ganger skrevet ''Vincents'', født [[15. juli]] [[1874]] i [[Halden]],<ref name="Sogstad">{{ Kilde bok | forfatter = Sogstad, Per | utgivelsesår = 1951 | tittel = Ungdoms fanevakt | forlag = Arbeidernes ungdomsfylking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043000035 | side = }}</ref> død [[21. mars]] [[1945]]) var en norsk journalist, kulturpersonlighet og politiker, og en av pionerene i norsk arbeiderbevegelse.<ref>Side 97. [[Per Sogstad|Per Egeberg Sogstad]]: ''Ungdoms fanevakt'', AUF, Oslo 1951</ref> Han vokste opp og ble utdannet i Russland, og bodde der fem år etter revolusjonen. Han oversatte fortellinger og dikt av [[Maksim Gorkij]] og introduserte Gorkij i Norge gjennom en stor artikkel. Under andre verdenskrig ga han ut tre bøker om [[runer]].<ref name="bygdebok" />

==Bakgrunn==
Et par år etter han var født flyttet foreldrene fra Norge til [[Russland]], der faren arbeidet som lærer. Da faren døde flyttet moren med barna til [[Kharkov]]. I 1895 giftet han seg med Helena Tsjigajev.<ref name="bygdebok" /> Andre kilder oppgir at faren var lærer i Kharkov.<ref name="Sogstad" /> Han fikk derfor sin skolegang i [[Kharkov]], der han tok studenteksamen og første avdeling av filologisk eksamen. I 1897 flyttet han til [[St. Petersburg|Petrograd]] og fortsatte studiene der.

==Virke==
I 1894 gikk Gaarder inn i den russiske sosialdemokratiske bevegelsen, og satt i 1898–1899 i det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartis sentralstyre. I forbindelse med trykking og spredning av materiale til [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]] ble han arrestert og fengslet: tre måneders varetekt, seks måneder på enecelle i [[Peter-Paulus-festningen|Peter-Pauls-festningen]] og deretter tre års forvisning - til et distrikt «uten industribedrifter». Etter et års tid klarte han å rømme via Tyskland, og tok seg til Norge i 1900.<ref name="Stromme" />

Gaarder engasjerte seg raskt i norsk arbeiderbevegelse. Han arbeidet som utenriksmedarbeider i ''[[Dagsavisen|Social-Demokraten]]'' i 1903–1904. Etter at [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] var opprettet ble han den første landsmøtevalgte redaktøren i NSUs blad ''[[Det tyvende århundrede]]''.<ref name="Sogstad" /> Han representerte også NSU på [[Den andre internasjonalen]]s kongress i [[Amsterdam]] i 1904. I [[Drammen]] var Gaarder med å starte arbeideravisen ''[[Fremtiden]]'', der han var forretningsfører til 1906.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kirkvaag, Kristian Dons | utgivelsesår = 1935 | tittel = Arbeiderpressen i Norge | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102806047 | side = }}</ref><ref>«Gårder, Vincents Bildt», ''Arbeidernes Leksikon'', bind II, Oslo 1933</ref> I Øst-Finnmark samarbeidet han trolig med [[Adam Egede-Nissen]] om smugling av politisk litteratur inn i Russland via [[Arkhangelsk]] fra 1903.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Balsvik, Randi Rønning | utgivelsesår = 1989 | tittel = Vardø | isbn = 8270962228 | forlag = Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121806056 | side = }}</ref>

I de nærmeste årene oppholdt han seg igjen i utlandet, først i [[Karelen]] i [[Finland]] der han i mange år drev bakeri, deretter en tid i Russland etter [[Den russiske revolusjon|revolusjonen i 1917]]. I Russland livnærte han seg som småbruker og bokhandler. Han var misfornøyd med politikken i Sovjetunionen, og vendte tilbake til Norge i 1922 etter å ha fått utreisetillatelse.<ref name="bygdebok" /><ref name="Stromme">{{ Kilde bok | forfatter = Strømme, Erling | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges landbrukshøgskole | isbn = 8248300064 | utgivelsessted = Ås | forlag = Institutt for plantefag ved NLH | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102204028 | side = }}</ref> I Norge var han en tid medarbeider i ''[[Den Nye Social-Demokraten]]'', som var avisen til høyrefløyen innen det norske sosialdemokratiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti|NSA]]s talerør.

Han kjøpte etter hvert et småbruk i [[Ås]], jobbet som gårdbruker i trange kår og livnærte seg ved å selge egg og grønnsaker på torget i [[Oslo]]. Varene fraktet han til dels med ryggsekk til fots den fem timer lange veien.<ref name="Stromme" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vik, Trygve | utgivelsesår = 1971 | tittel = Ås bygdebok | utgivelsessted = Ås | forlag = Ås Kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062608050 | side = 85}}</ref><ref name="bygdebok">{{ Kilde bok | forfatter = Røed, Liv | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ås-bygda rundt | isbn = 8299183219 | forlag = Ås Historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708011 | side = 122}}</ref> Han døde i 1945, og er gravlagt i Ås.

== Skrevet om og av Gaarder ==
«Det er vel bare en nordmann som figurerer i et sovjetisk leksikon over deltagere i den revolusjonœre bevegelse i Russland før 1905? Det er her tale om Vincentz Gaarder....» Fra [[Martin Nag]] ([[1983]]) ''Vincentz Gaarder En norsk-russisk kulturpersonlighet'', [[Universitetet i Oslo]].

I boken ''Fem Aar i Nødens og Dødens Land'' ([[1923]]) skriver Gaarder:
«Jeg var ikke monarkist, jeg var ikke kontrareveolusjonœr; men jeg var imot voldshandlinger, drap og alsalgs røveri, jeg var mot faatallets diktatur og alslags tyranni. Jeg vilde ikke vœre bolsjevikisk 'folke'kommisœr, jeg var ikke kommunist. Jeg vilde se Rusland styrt av ett eller flere folkevalgte parlamenter, jeg vilde at socialismen, som i tanke og handling mere og mere vinder verden for sig, skulde gjennomføres paa en retfœrdig maate til hele folkets og ikke de faa kommunisters gavn. Derfor slet jeg i Rusland, i mit ansikt sved, i nød og elendighet, men sammen med de 150 millioner stakkars russere, ikke med de 460,000 russiske 'kommunister'.»

Gaarder gir i sin bok mange skildringer også fra revolusjonen i [[1917]]:
«Mennskelivet i Rusland koster nu for tiden meget litet. Da de hvite indtok Novorossijsk laa der langs med kaiene avklœdte arbeiderlik; jeg saa dem selv: mishandlet paa den vœrste maate, med avskaarne hoder og lemmer laa de der overalt.»

[[Olav Kringen]]:
«Gaarder og frue ble formidlere av den store illegale litteraturen som skulle inn i Russland fra vest og nord. De var meget velstående og bidro mye til den revolusjonœre agitasjon, blant annet sendte de også store beløp til Finland"

[[Egede-Nissen]] fortalte: «Det var på den første skandinaviske arbeiderkongress i København i 1901 at han første gang møtte russiske sosialister, bl. a. Vincent Gaarder. Det var også her at han tilbød å være behjelpelig med å smugle sosialistiske skrifter inn i tsar-Russland over Vardø».

== Bøker og «Hefter» ==
* ''Fem Aar i Nødens og Dødens Land. Skildriger fra fem aars ophold i Rusland under krigen og revolusjonen'' (Med introduksjon av Oscar Pedersen), Kristiania 1923 J. Aas forlag
* ''Våre Runeinnskrifter, Vang Kirke-Holm Kirke 'Sitte'-Steinene fra Tose'', N.W. Damm & Sønn 1943
* ''Kårstad Runeinnskrift og Skipsristninger'', 1944
* ''Indoeuropeisk i Våre Runeinnskrifter'', 1944 N.W. Damm & Søns Bokhandel

== Kilder ==
* ''Vincentz Gaarder (1874–1945). En norsk-russisk kulturpersonlighet.'', [[1983]] Martin Nag, Universitetet i Oslo, Slavisk-baltisk institutt ISBN 82-90250-21-5

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gårder, Vincents Bildt}}
[[Kategori:Journalister i Dagsavisen eller forløpere]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]

Vincentz Gaarder - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>91 på 25. jan. 2021 kl. 21:21