Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T20:05:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 20:05
(Ingen forskjell)

nb>Avixlo: Ny pave valgt

2025-05-08T17:36:43Z

Ny pave valgt

Ny side

{{Denne|staten|pavens embete og tjenesteapparat|Den hellige stol}}
{{koord|41|54|9|N|12|27|6|E|type:country_region:VA_scale:10000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Status Civitatis Vaticanæ Stato della Città del Vaticano
| norsknavn = Vatikanstaten
| flagg = Flag of Vatican City (2023–present).svg
| våpen = Coat of arms of the Vatican City.svg
| antallspråk = 1
| språk = [[Latin]]1
| hovedstad = Vatikanstaten
| styreform = [[Valgmonarki]]
| leder1t = [[Pave]]
| leder1p = [[Leo XIV]]
| leder2t = [[Kardinalstatssekretær|Statssekretær]]
| leder2p = [[Pietro Parolin]]
| arealrang = 237
| areal = 
| vann = 0
| befolkningsrang = 235
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Italia]]
| uavhengighettid = [[11. februar]] [[1929]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[24. april]]<ref>[http://www.national-day.com/national-day-of-vatican-city/ National Day of Vatican City] ''Nationalday.com''</ref>
| nasjonalsang = «[[Marche Pontificale]]»
| ISO 3166 = VA
| toppnivådomene = [[.va]]
| altplassering = Europe location VAT.png
| plassering = VaticanCity
| kart = Vatican City OSM 20110615.png
| fotnoter = 1Primære administrasjonsspråk er [[italiensk]], [[tysk]], [[engelsk]], [[spansk]], [[fransk]] og [[portugisisk]]. Italiensk er mest brukt. [[Sveitsergarden]]s offisielle språk er tysk.
}}
{{Infoboks verdensarven liten
| tittel = Romas historiske sentrum, Vatikanstaten og San Paolo Fuori le Mura
| år = 1980
| nr = 91
}}
{{kart|zoom=15}}
'''Vatikanstaten'''{{efn|[[italiensk]]: ''Stato della Città del Vaticano''<ref>[https://www.vaticanstate.va/it/ «Vatican State»], ''Vaticanstate.va''</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/vatikan «vatikan»], ''NAOB''</ref>}} er en [[Liste over verdens innlandsstater|innlandsstat]] i [[Syd-Europa|Sør-Europa]] som ligger i [[Roma]] og dermed grenser kun til [[Italia]]. Staten er verdens minste etter både [[Liste over verdens stater etter areal|areal]] og [[Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse|folketall]].<ref>{{kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vt.html|tittel=Pavestolen (Vatikanstaten)|besøksdato=2007-02-22|verk=CIA — The World Factbook|arkiv-dato=2019-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107082440/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/vt.html%20|url-status=død}}</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.vaticanstate.va/EN/homepage.htm |tittel=Vatikanstaten |utgiver=Vatikanstatens regjering |besøksdato=2007-11-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101102133940/http://www.vaticanstate.va/EN/homepage.htm |arkivdato=2010-11-02 }}</ref><ref>[[Sealand]] er generelt klassifisert som en [[mikronasjon]], ikke en [[uavhengighet|uavhengig]], [[suverenitet|suveren]] [[stat]].</ref> Staten har setet for [[pave]]n, [[katolisisme]]ns øverste leder og er et [[valgmonarki]]. '''Vatikanet''' brukes noen ganger på [[norsk]] om staten, men også om pavens embete og tjenesteapparat [[den hellige stol]]. Staten er nært tilknyttet Italia og det meste av kommunikasjon går på italiensk, men [[latin]] er statens offisielle språk.

== Historie ==
Kirkestatens historie går langt tilbake, og var tidligere en stor, verdslig stat som omfattet hele Midt-Italia. Da Italia ble samlet i [[1861]], ble mesteparten av [[Kirkestaten]] en del av den nye statsdannelsen, men ved hjelp av militær støtte fra keiser [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] beholdt paven kontroll over [[Roma]] og nærmeste omegn ([[Latium]]). De franske troppene ble trukket ut under den [[Den fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]], og italienske soldater rykket inn og [[Erobringen av Roma|okkuperte byen]]. [[13. mai]] [[1871]] vedtok den italienske stat den såkalte ''Garantiloven'' som skulle sikre pavens ukrenkelighet innen Vatikanet og gi ham visse rettigheter, blant annet retten til eget [[diplomati]] og livgarde gjennom [[Sveitsergarden]].

Kirken nektet å anerkjenne Garantiloven da den mente at den måtte være uavhengig av enhver politisk og verdslig myndighet i sitt åndelige virke. Pave [[Pius IX]] isolerte seg i Vatikanet og betraktet seg selv som «fangen på Vatikanhøyden». Det italienske herredømmet over Roma ble ikke anerkjent av [[Den hellige stol|pavestolen]] før i [[1929]]. Da undertegnet pave [[Pius XI]] og [[Benito Mussolini|Mussolini]] den såkalte [[Lateranoverenskomsten]]. Samtidig anerkjente Italia Vatikanstaten som en egen stat.

Staten er [[suverenitet|suveren]] og [[pave]]n er [[statssjef|overhode]]. Vatikanstaten er på bare 0,44 kvadratkilometer og har heller ikke innen dette området full jurisdiksjon; italiensk politi har nemlig etter avtale ansvar for lov og orden på Petersplassen, selv om denne altså ikke ligger i Italia. På tross av størrelsen har Vatikanstaten sine egne [[euro]]-[[mynt]]er, eget [[postvesen]], radiokanalen [[Vatikanradioen]], tv-kanalen [[Centro Televisivo Vaticano|CTV]] og avisen ''[[L'Osservatore Romano]]''. Den har også en liten jernbanestasjon like bak [[Peterskirken]], og 862 meter med [[Jernbane i Vatikanstaten|jernbane]]. Den er knyttet til linjen mellom Roma og [[Viterbo]], men brukes i dag stort sett til godstrafikk.<ref>[http://www.sinfin.net/railways/world/vatican/vaticanrail.html#Descrizione «Description of the railway line»]</ref>

[[Sveitsergarden]] består av bare ett kompani, som teller noe over 100 gardister. Garden, som er pavens personlige livvakt, oppstod på [[16. århundre|1500-tallet]], da sveitsiske leiesoldater var vanlige. Nå må alle som vil være med i sveitsergarden både være av sveitsisk nasjonalitet og bekjenne seg til den katolske tro. I tillegg er man helst fra syd i Sveits, og sveitsisk førstegangstjeneste bør være fullført. Garden vil om nødvendig fungere som Vatikanstatens forsvar, men er strengt tatt Palassgarde (og altså livvakt) for Paven, som er Vatikanstatens statsoverhode. (Under perioder uten pave (noe som betegnes med uttrykket "[[sede vacante]]", "setet er tomt") er Sveitsergardens oppgave å sikre at kardinalene får anledning til å utføre sin plikt uten ytre påvirkninger eller trusler.)

[[Fil:0_Place_Saint-Pierre_-_Vatican.JPG|thumb|[[Peterskirken]], med [[Petersplassen]] i forgrunnen.]]

Av kjente bygninger i Vatikanstaten er [[Peterskirken]] den mest kjente. Den er den nest største kirkebygningen i verden og er bygget over [[apostelen Peter]]s grav. Andre kjente bygninger er [[Vatikanbiblioteket]] og [[Vatikanmuseene]]. [[Petersplassen]] foran Peterskirken er også svært kjent.

[[Fil:Canonization 2014-The Canonization of Saint John XXIII and Saint John Paul II (14036966125).jpg|thumb|Pave [[Frans (pave)|Frans]], den katolske kirkes overhode fra 2013 og den 266. paven]]

Paven styrer i prinsippet Vatikanstaten eneveldig. Han er også den [[Den katolske kirke|katolske kirkes]] øverste leder. Ifølge katolsk lære er [[pave]]dømmet innstiftet av [[Jesus Kristus]] selv (Matt. 16, 13-19). Kort tid etter hans død stod Peter frem som leder ([[biskop]]) for [[den kristne menigheten i Roma]]. Tradisjonen tro var Romas biskop hele den kristne kirkes øverste leder. Etter hvert ble Romas biskop kalt pave. Ordet pave betyr kort og godt far.

Som leder for den katolske kirke må paven klargjøre viktige trosspørsmål. Når kirken gjennom paveembetet definerer viktige lærespørsmål, f.eks dogmer, ''[[ex cathedra]]'' anses avgjørelsen som ufeilbar.

Paven har to krevende embeter, han er både statsoverhode i Vatikanstaten og overhode for [[Den katolske kirke]]. Vatikanstaten er verdens minste stat, men langt ifra den minst kjente, og den er blitt et populært turistmål. Som et kuriosum kan nevnes at Italias ambassade i Vatikanstaten ligger i Roma, utenfor Vatikanstaten. Dette er den eneste ambassaden i verden som ligger i samme land som den representerer.

Ifølge Lateranoverenskomsten kan heller ikke samme ambassadør være akkreditert Italia og [[Den hellige stol]]; Norges diplomatiske representasjon til Vatikanet er følgelig ikke noe som hører under ambassaden i Roma, men ivaretas av Norges ambassade i Bern, Sveits.

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Vatican police officers Saint Peter's square 20141004.jpg|thumb|Tjenestemenn fra ''[[Corpo della Gendarmeria]]'' på Petersplassen]]
Paven, som velges av og blant det hellige [[Kardinalkollegiet]] for livstid utøver i prinsippet all myndighet innen Vatikanstaten og i administrasjonen av kirken mer allment. Administrasjonen av Vatikanstaten tar imidlertid lite av pavens tid. Det meste av denne oppgaven er delegert til en pavelig kommisjon på sju kardinaler, som igjen leder en stab av legmenn, som er ledet av en spesialdelegat. Det meste av pavens tid går med til å lede pavestolen, altså kirken. I dette arbeidet assisteres han av et kollegium og det kirkelige byråkrati, den romerske kurie med over 3000 geistlige og ikke-geistlige ansatte.

Kurien har både lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner. Det første utøves av ni kongregasjoner, hver ledes av en prefekt. Her har det vært en viss demokratisering siden [[1967]], ettersom biskopen til dels har fått anledning til å være til stede. De utøvende funksjoner er lagt til ulike sekretariater og kommisjoner. Viktigst av disse er stats-sekretariatet, som fungerer som et slags statsministerium. Det ledes av en kardinal. De dømmende funksjoner knyttet til samvittighetsspørsmål, spørsmål om oppløsninger av [[ekteskap]] og spørsmål om formulering av petisjoner utøves av ulike tribunaler, alle ledet av kardinaler. Forfremmelser og utnevnelser i kurian er sterkt preget av nettverk og forbindelser, den domineres helt av italienere.

I tillegg til den 130 mann store politistyrken [[Corpo della Gendarmeria|Corpo della Gendarmeria dello Stato della Città del Vaticano]] bidrar Sveitsergarden til Vatikanstatens sikkerhet, mens italiensk politi deltar i kriminaletterforskning.

== Næringsliv ==
Inntektskildene er i sin helhet knyttet til forvaltning av [[gave]]r (f.eks. de såkalte [[peterspenger]]), [[rente]]r av investeringer og annen finansiell virksomhet, samt salg av publikasjoner, [[frimerke]]r og inngangspenger til museene. Ved inngangen av [[1990]]-året var Vatikanets [[økonomi]] i store vanskeligheter blant annet som følge av bankskandaler og dårlig tilsyn med økonomien i [[1980-årene]]. Representanter for den katolske kirke over hele verden møttes i 1991 for å diskutere muligheten for å støtte Vatikanets økonomi. I [[1993]] kunne man imidlertid, for første gang på 23 år, fremvise et lite overskudd i statsregnskapet.

== Sport ==
=== Fotball ===
Vatikanstaten har en fotballiga for menn, som heter Vatican City Championship (''Campionato della Citta Vaticano''), som ble etablert i 1972, lagene er sammensatt av arbeidere som representerer ulike statlige avdelinger.<ref name="Zinelli">Zinelli, L.: [https://www.rsssf.org/tablesv/vaticanchamp.html «Vatican City - List of Champions»], ''RSSSF''</ref> Seriemester i 2017 ble FC Santos. De beste spillerne deltar også på [[Vatikanstatens herrelandslag i fotball|Vatikanstatens landslag]] (''Selezione di calcio della Città del Vaticano''), som spiller sjeldne vennskapskamper.<ref>Montague, James: [https://www.nytimes.com/2014/05/12/sports/soccer/vatican-city-faces-monaco-in-a-rare-soccer-outing.html?_r=0 «A Friendly Games for a Beatific State»], ''New York Times''.</ref> Gianfranco Guadagnoli, er dommeren for laget. Landets fotballforbund, Federazione Vaticanese Giuoco Calcio, er ikke medlem av [[FIFA]].<ref>Baxter, Kevin (7. februar 2015): [https://www.latimes.com/sports/soccer/la-sp-vatican-soccer-20150208-story.html «Vatican soccer tournament is a competition of Biblical proportions»], ''Los Angeles Times''.</ref>

I 1985 ble det også etablert en annen serie, Coppa Sergio Valci, og vinneren av denne serien møter vinneren av Campionato della Citta Vaticano hvert år, i finalen Supercoppa ACDV.<ref name="Zinelli"/><ref name="Nolan">Nolan, Kevin (5. juli 2015): [https://thesefootballtimes.co/2015/07/05/football-and-vatican-city/ «The unlikely marriage between football and Vatican City»], ''These Football Times''.</ref>

=== Annet ===
I 2013 etablerte Vatikanstaten sitt eget cricketlag, under navnet St. Peter's Cricket Club.<ref>[https://www.nrk.no/sport/vatikanet---no-ogsa-med-cricket-1.11313160 NRK.no - ''Vatikanet - no også med cricketlag''], besøkt 25. juni 2017.</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Vatican}}
* [http://www.vatican.va Den hellige stol]
* [https://web.archive.org/web/20070205201003/http://www.fotogian.com/vaticano.html Bilder]
{{globalis|Vatikanstaten}}

{{eurosonen}}
{{europa}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Verdensarven Italia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vatikanstaten| ]]
[[Kategori:Verdensarven i Europa]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]

Vatikanstaten - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avixlo: Ny pave valgt