Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T15:37:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 15:37
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 3. jan. 2022 kl. 16:24

2022-01-03T16:24:19Z

Ny side

[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|300px|'''Viktige vannskiller i Europa.''' Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]]
Et '''vannskille''' er grensen mellom to [[tilsigsfelt]].
[[Nedbør]]en som faller på hver sin side av et vannskille vil altså ende i ulike [[elv]]er eller sågar ulike [[hav]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/vannskillet-som-forsvant-1.6143235|tittel=Vannskillet som forsvant|besøksdato=2022-01-03|dato=2008-07-17|fornavn=Signe Karin|etternavn=Hotvedt|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Formelt er et vannskille grensen mellom to elvers nedbørsfelt, forklarer Ole Nielsen, seniorrådgiver på Meteorologisk institutt. Regn som faller på hver sin side av et vannskille, vil renne i hver sin retning og ende opp i ulike bekker, elver og til slutt noen ganger også i ulike hav.}}</ref>
[[Fil:Vannskille ved Hjerkinn.jpg|thumb|Dette skiltet ved en rasteplass langs E6 nær Hjerkinn markerer hovedvannskillet mellom nordre og søndre del av Sør-Norge.]]
[[File:Ib1307.JPG (2419208986).jpg|thumb|Skilt nær [[Lake Traverse]] der hovedvannskillet i Nord-Amerika går mellom [[Nelson (elv)|Nelsonvassdraget]] og [[Mississippibekkenet]], mellom avløp til [[Hudsonbukta]] og [[Mexicogulfen]].]]
Det fins vannskiller av varierende orden, der høyeste orden er vannskiller mellom ulike [[osean]]er, f.eks. [[Andesfjellene]], som er vannskillet mellom [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]].
Nestlavere orden er vannskiller mellom ulike [[bihav]] til samme hav.
Eksempler på dette er det [[europeiske hovedvannskillet]] mellom [[Middelhavet]]s tilsigsfelt i sør og Atlanterhavets i nord.
Grensen mellom [[Norge]] og [[Sverige]] går for en stor del langs vannskillet mellom [[Norskehavet]] og [[Østersjøen]].

Vannskiller av lavere orden er vannskiller mellom ulike elver som munner ut i samme (bi)hav.
Slike vannskiller er vist med grå linjer i figuren til høyre.
Det fins vannskiller av enda lavere orden, som er vannskillene mellom bielvene til samme elv.

Begrepet ''hovedvannskille'' brukes om viktige vannskiller, dvs. av høyere orden, men uten at det fins noen faste regler for «hvor høy orden» det skal være. I Norge omtales for eksempel gjerne [[Jotunheimen]]s og [[Dovrefjell]]ets vannskille mellom [[Norskehavet]] og [[Skagerrak]] som hovedvannskille.{{tr}}

Vannskiller går vanligvis langs fjellkammer eller bergrygger. Det fins eksempler på vannskiller uten iøynefallende høydedrag som atskiller tilsigsfeltene, for eksempel mellom elvene [[Rienz]] (''Rienza'') og [[Drau]] (''Drava'') i [[Pustertal]] i [[Tirol]], som bare skilles gjennom et forholdsvis flatt platå. Innsjøen [[Rostojávri]] på grensen mellom [[Troms]] og svensk [[Lappland (Sverige)|Lappland]] har to utløp, ett mot vest gjennom [[Rostaelva]] i [[Målselva|Målselvvassdraget]], og ett mot øst gjennom [[Rostoeatnu]] i [[Torneälven|Torneälvvassdraget]]. Vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen går således tvers gjennom innsjøen.{{tr}} En tilsvarende egenskap gjelder for [[Lesjaskogsvatnet]], men dette vannets doble utløp er kunstig frembrakt gjennom en oppdemming i 1660-årene.<ref>Kleiven, Ivar: ''Lesja og Dovre.'' Kristiania: Aschehoug, 1923.</ref>

Til slutt kan det forekomme at det underjordiske vannskillet avviker fra det overjordiske.
Dette er tilfellet når det fins barrierer for [[grunnvann]]et som ikke er sammenfallende med [[topografi]]en på overflaten.
I en slik situasjon vil en regndråpe havne i forskjellige elver, avhengig av om den renner av overjordisk eller om den siver inn i grunnen først.

==Forskyvning av vannskillet==
[[File:Rauma, Norway - panoramio (7).jpg|thumb|Ved [[Verma]] graver [[Rauma]] seg ned i berggrunnen og forskyver vannskillet mot øst. Foto fra [[Kylling bru]] oppstrøms.]]
Hovedvannskillet i Skandinavia har på grunn sterkere erosjon på vestsiden flyttet seg mot øst. Ved [[Jotunheimen]] har vannskillet mellom [[Sogn]] og [[Østlandet]] flyttet seg markert østover mellom [[Drammensvassdraget]]s og [[Glommavassdraget]]s nedbørsfelt. Store deler av Finnmark med Finnmarksvidda heller i hovedsak mot sør, mens elvene [[Alta]] og [[Tana]] renner mot nord.<ref name="Reusch">{{Cite journal|last=Reusch|first=Hans|year=1905|title=En eiendommelighed ved Skandinaviens hovedvandskille (A pecularity of the Scandinavian divide)|url=http://www.geologi.no/images/NJG_articles/NGT_01_1_01__1-15.pdf|journal=Norsk geologisk tidsskrift|volume=vol. 1, no. 1|pages=1-15|via=}}</ref> I Norge har denne forskyvningen av vannskillet skapt flere [[agnordal]]er.<ref>https://snl.no/agnordaler</ref> Tydelige eksempler finnes blant annet i overgangen mellom [[Romsdalen]] og [[Lesja]], mellom [[Sunndalen]] og [[Oppdal]], og i indre Troms.<ref>http://www.tk.no/speilet/sagtroa-bygdetun-blir-info-senter-for-nasjonalparken/s/1-113-405727</ref><ref>https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=5662d6b3-0dd9-44fb-a508-41ce0dc7b189&groupId=10476</ref><ref>http://bora.uib.no/handle/1956/6077</ref> For mindre vannskiller har det også foregått forskyvning for eksempel ved at elver som tidligere drenerte til [[Eikesdalsvatnet]], nå drenerer til [[Sunndalsfjorden]],<ref name="Reusch" /> og ved at [[Jordalen]], som nå drenerer til [[Sognefjorden]], før siste [[istid]] drenerte mot [[Voss]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aarseth, Inge mfl|tittel=WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD|publikasjon=Geological Studies|url=|dato=|år=2014|utgiver=Norsk Geologisk Forening/Norges Geologiske Undersøkelse|nummer=nr 3|sitat=}}</ref>

Der landskapet er dekket av isbre, følger vannskillet isbreens fallretning. Berggrunnen under isbreen kan ha en litt annen helling enn breens fallretning, og dersom isbreen forsvinner, kan vannskillet forskyve seg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/forskarar_-den-omfattande-bresmeltinga-vil-fore-til-at-vasskiljet-endrar-seg-1.14834139|tittel=Forskarar: Den omfattande bresmeltinga vil føre til at vasskiljet endrar seg|besøksdato=2020-04-26|forfattere=|dato=2019-12-23|fornavn=Louise|etternavn=Krüger|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Breen er ein del av landskapet. Så når breen smeltar no, renn vatnet den breen heller. Men det er ikkje nødvendigvis slik at fjellet under heller same veg som breoverflata, forklarer glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.}}</ref>

==Vannskiller i Norge==
[[File:Dalsnibba.jpg|thumb|Fjelltoppen [[Dalsnibba]] ligger på hovedvannskillet i Sør-Norge, mellom den bratte og korte Geirangerelva som renner ut i [[Geirangerfjorden]] og [[Glommavassdraget]] som ender i [[Oslofjorden]].]]
Meteorologisk institutt bruker eller brukte «vannskillet» om værskillet mellom Vestlandet og Østlandet. I grove trekk [[Langfjella]] og [[Jotunheimen]] mellom Vestlandet og Østlandet, og fjellstrøkene [[Strynefjellet]]-[[Trollheimen]]-[[Dovrefjell]]-svenskegrensa mellom Østlandet og Trøndelag. Områdene øst for Langfjella kalles da «østafjells». Nedbør som faller ved vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover mot Vestlandet/Trøndelag. I Nordland og Troms følger vannskillet stort sett riksgrensen mot Sverige.<ref>Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref> [[Hans Reusch|Reusch]] påpekte i 1905 at hovedvannskillet i Norge ikke går i uregelmessig «bugtninger», men i avrundete tunger med den [[Konveks|konvekse]] siden mot sør og øst. Denne formen skyldes den jevnlige forskyvningen av vannskillet på grunn av erosjon.<ref name="Reusch" />

[[Vrangselva]] renner sørover og over grensen til Sverige. Mellom Glomma (sideelven [[Vingersnoret]] med [[Vingersjøen]]) og Vrangselva er det ved [[Granli stasjon]] et lavt vannskille. Ved stor flom i Glomma kan vannstanden stige over vannskillet og deler av Glommas vannføring kan renne over til Sverige.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pettersson, Lars-Evan| utgivelsesår = 2001 | tittel = Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger | isbn = 8241004338 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110504066 | side = }} </ref>

[[Lesjaskogsvatnet]] ligger på vannskillet mellom [[Rauma (elv)|Rauma]] og [[Gudbrandsdalslågen]] med utløp til begge. Dette er en kunstig [[bifurkasjon]] skapt ved oppdemming på 1600-tallet. Fordelingen mellom Lågen og Rauma varierer med vannføringen.<ref name="NVE-verneplan"/><ref name="NVE-Flomberegning"/><ref name="OVF"/><ref name="Geografisk leksikon"/> Lesjaskogsvatnet drenerer både vestover til [[Norskehavet]] og sørøstover til [[Skagerrak]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/vannskillet-som-forsvant-1.6143235|tittel=Vannskillet som forsvant|besøksdato=2022-01-03|dato=2008-07-17|fornavn=Signe Karin|etternavn=Hotvedt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references>

<ref name="Geografisk leksikon">''Geografisk leksikon.'' Oslo: Cappelen, 1963.</ref>

<ref name="NVE-Flomberegning">Petterson, L.E.: [http://www.nve.no/PageFiles/5223/Flomberegning%20for%20Rauma%208-2004.pdf Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Rauma] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5223/Flomberegning%20for%20Rauma%208-2004.pdf |date=20150204215327 }} (PDF), [[NVE]] 8/2004.</ref>

<ref name="NVE-verneplan">[[NVE]]: [http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/verneplan/Verneplanarkiv/More-og-Romsdal-arkiv/1033-Rauma/ Rauma] {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/verneplan/Verneplanarkiv/More-og-Romsdal-arkiv/1033-Rauma/ |date=20150204215529 }} publisert 4. september 2013.</ref>

<ref name="OVF">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Ordbok for vann og avløp: norsk-engelsk-fransk-tysk | isbn = 8200259358 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601049 | side = }}</ref>

</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080302030037/http://earthtrends.wri.org/maps_spatial/maps_detail_static.php?map_select=274&theme=2 Kart over verdens største vassdrag med vannskille]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hydrologi]]
[[Kategori:Vassdrag]]

Vannskille - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 3. jan. 2022 kl. 16:24