Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T07:23:56Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 07:23
(Ingen forskjell)

nb>Reinhardheydt: lagt til Valborg Platous plass

2026-02-06T10:12:03Z

lagt til Valborg Platous plass

Ny side

{{forveksles|Valborg Stoud Platou}}
{{Infoboks biografi}}
'''Karen Valborg Elisa Stoud Platou''' (født [[29. august]] [[1839]] i [[Kristiania]], død [[29. desember]] [[1928]] i [[Bergen]]) var en norsk [[lyrikk|lyriker]] og kulturjournalist som ble første norske kvinnelige sjefsbibliotekar.<ref name="snl">Trine Kolderup Flaten, ''[http://nbl.snl.no/Valborg_Platou Valborg Platou]'' i Store norske leksikon.</ref><ref name="platou">{{Kilde bok|tittel=Slekten Platou i Norge og Danmark|forfatter=[[S. H. Finne-Grønn]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508100|utgivelsesår=1953|forlag=Det Mallingske boktrykkeri|kommentar=2. utgave|side=16}}</ref>

== Biografi==
Platou gav ut ei diktsamling, ''Digte'' i 1868. Diktene er fulle av savn og lengsel og tvil om meninga med tilværelsen. Diktene er ansett å ha et sjølbiografisk preg, skrevet mens Valborg var hjemmeværende embetsmannsdatter. Hun var nemlig datter av borgermester [[Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888)]] og Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–1889). Broren [[Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou]] (1848–1923) ble en kjent psykiater. Valborg Platou forble ugift og fikk ikke barn <ref> [Flaten, Trine Kolderup: Valborg Platou i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 19. august 2023 fra https://nbl.snl.no/Valborg_Platou] </ref>. Se [[Platou]] for farsslekten.

Hun gikk fra 1849 til 1853 på skole ved den tyskfødte Sophie Wever sitt kvinneinstitutt i Bergen.<ref name="snl" /><ref name="platou" /> Mere påfyll i språk kom fra språkreiser til København i 1863, Paris i 1881 og ellers til England og Tyskland.

Fra 1869 til 1883 var hun kulturjournalist for den bergenske «Adresseavisen», [[De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger]]. Fra 1883 til 1909 var hun medarbeider i [[Bergens Aftenblad]] (etablert 1880).<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0216.html Platou, Valborg] i Hvem er Hvem, 1912.</ref> Det var [[Morgenavisen]] som i 1909 anslo at Valborg var «den som for Tiden har den længste journalistiske Løbebane at se tilbage paa her i Landet».<ref>''Anno 1909'' i Aftenposten den 1. februar 1984.</ref>

[[Bilde:Bergen offentlige bibliotek edit.jpg|thumb|right|Valborg Platou fikk samlet inn hundre tusener kroner som gjorde at man i 1906 fikk til arkitektkonkurranse til det som i 1917 ble åpnet som det nye [[Bergen Offentlige Bibliotek]] der hun i dag henger.]] I 1883 blei Platou «etter skarp konkurranse med tretten mannlige medansøkere»,<ref name="platou" /> ansatt ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]], som landets første kvinnelige bibliotekar. Dette blei hennes arbeidsplass i 27 år. Under hennes hårde hånd økte samlingen fra 28 000 til 100 000 og der ble samlet inn 100 000 kroner til nybygg.<ref>''85 aar'' i Aftenposten den 27. april 1924.</ref>

Valborg Platou fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] 1909. Pengene hadde hun klar i 1905 og det var da hennes etterfølger, han [[Arne Kildal]] (1885–1972) som fikk sluttført oppbyggingen som stod ferdig i 1917.<ref>[[Jorunn Hareide]] (født 1940), ''Norske kvinnetekster 1600–1900 – «Først Kvinde – dernæst Forfatterinde»?'', utgitt på Pax i 1992</ref>

[[Valborg Platous plass]] som ligger mellom hovedbiblioteket og [[Bergen Storsenter]] er oppkalt etter Valborg Platou.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Platou, Valborg}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske bibliotekarer]]
[[Kategori:Norske kulturjournalister]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]

Valborg Platou - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Reinhardheydt: lagt til Valborg Platous plass