nb>Kjersti Lie: /* 1200-1700 */ blå lenke

2025-05-14T15:17:08Z

1200-1700: blå lenke

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde=Værnes kirke ettermiddagssol Pettersson.jpg
| byline= {{foto|Kjell Erik Pettersson}}
| endringer=Restaurert 1959–65 av [[Erling Gjone]]
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirka
}}
'''Værnes kirke''' er ei [[Norske middelalderkirker i stein|middelalderkirke i stein]] i [[Stjørdal]] kommune i [[Trøndelag]]. Det er ei [[Kirke#Langkirke|langkirke]] i [[Romansk arkitektur|romansk]] stil, som ble bygd i årene fra 1130 til 1190.

Kirka er murt i lokal sandstein, og er kalkpusset. Kirka har tårn i vestenden; det er bare inngang til tårnet fra inne i kirka. Blant de mest framtredende elementene i kirkas dekor og interiør er den barokke altertavla fra 1639, [[Værnesstolen]] fra 1685, [[Værnesløva]] ved sørportalen, et gravminne fra 1200-tallet med en avbildning av [[Olav den hellige]], og de mange utskårne bjelkehodene i overgangen fra vegg til tak. Taket over koret i kirka er trolig den eldste bevarte takkonstruksjonen i Norge. Under sakristiet fra 1506 og under tårnfoten er det anlagt private gravkammer.

Kirka har 320 plasser. Sammen med [[Stjørdal kirke]] fra 2015 i [[Kimen Kulturhus]] er Værnes kirke menighetskirke for [[Stjørdal (sogn)|Stjørdal sogn]] i [[Stjørdal prosti]] i [[Nidaros bispedømme]].

== Historie ==
Kirka ligger på nordsiden av [[Stjørdalselva]], på den elvesletta som i dag domineres av [[Trondheim lufthavn, Værnes]], tettstedet [[Stjørdalshalsen]] og militærleiren [[Værnes garnison]]. Stedet og [[Værnes gård]] hadde sentralfunksjoner allerede i vikingtiden, med en gunstig beliggenhet for kommunikasjon østover til [[Jämtland]] og innover [[Trondheimsfjorden]]. Værnes ble etterhvert [[kongsgård]].<ref name="frode">Frode Iversen. «Værnes : mellom konger, jarler og fylkeshøvdinger». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 21–49.</ref><ref name="merete">Merete Røskaft. «Værnes : gård, kirkested og senter i Stjordalafylke». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 51–65.</ref>

Det er ikke sikkert dokumentert at kirka hadde status som [[fylkeskirke]]. Denne, [[Selbu kirke]] eller begge kan ha vært fylkeskirke.<ref name="stige"/><ref name="jan">Jan Brendalsmo. «Fylkeskirker i Trøndelag, Nordmøre og Romsdal». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 67–99.</ref> I [[Frostatingsloven]] heter det at det skal bygges fylkeskirke i hvert fylke, og at denne helst skal bygges i stein.<ref name="jan"/> Etter en vanlig oppfatning om fylkeskirker og «halvfylkeskirker» fantes det to steinkirker i hvert av de åtte middelalderfylkene i Trøndelag,<ref>[[Jørn Sandnes]]. «Fylkeskirkene i Trøndelag i middelalderen» I: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015072082025_001 Årbok for Trøndelag]'', 1969. Side 116-136</ref> men samtidig er det fremdeles ikke sikkert dokumentert hvilke kirker som var fylkeskirker, og begrepet «halvfylkeskirker» ble ikke brukt i [[middelalderen]].<ref name="jan"/>

=== Bygd i fem faser 1130–1190 ===
[[Fil:Værnes kirke byggestopp skipet Gjone.jpg|thumb|Kirkeskipet ble bygd i to etapper; årringsdateringer av takstolene viser at trærne ble felt i 1149 og 1161. Den midlertidige vestveggen var en tjærebredd plankevegg. Tegning av Erling Gjone.]]
Trolig stod det ei trekirke på det samme stedet før arbeidet med å bygge steinkirka tok til i [[1130-årene]]. Nye [[Dendrokronologi|årringsdateringer]] tyder på at kirka ble bygd i fem faser i årene fra 1130 til 1190.<ref name="stige">[[Morten Stige]]. «Hva vet vi nå?». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 9–11.</ref><ref name="tt">Terje Thun. «Dendrokronologiske dateringer i Værnes kirke». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 259-267.</ref> Kortaket er fra 1143, mens taket over [[kirkeskip]]et ble ferdig dels i 1149 og dels i 1161.<ref name="stige"/> Taket i kirkeskipet ble altså bygd i to etapper.<ref>Ingunn Øren. «Byggekunsten i Værnes kirke». I: ''[https://spormagasin.no/tidligere-utgaver/#SPOR1990-1999 Spor]''; nr 2, 1996</ref> Etasjeskillene i tårnet dateres til 1161–1185, og tårnet ble antagelig fullført omkring 1190.<ref name="stige"/> Kortaket regnes som Norges eldste bevarte takkonstruksjon.<ref name="hvs">Stuedal, 2019</ref> I mellomperioden 1149–1161, mens kirkeskipet ikke var ferdig, besto den midlertidige vestveggen i kirka av en [[Tretjære|tjærebredd]] plankevegg.<ref name="iøk"/> Spor av denne veggen finnes som tjærerester og hull etter trenagler på vestsiden av det ellevte sperrebindet.<ref name="V900"/>

En [[kalkovn]] som var i drift mens kirka ble bygd, ligger som ruin 100 meter nord for kirka. Trekullsdatering viser at ovnen ble brukt i 1160 og på 1200- og 1300-tallet.<ref name="hvs"/><ref>[https://stjordalmuseum.no/vaernes-kirke/kalkovnen/ Kalkovnen]; stjordalmuseum.no</ref><ref name="helle">Helle Vangen Stuedal. «Kalkovnsruinen ved Værnes kirke». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 221–241.</ref> Ovnen ble gjenfunnet i 1987 og utgravd 1988–90.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681092_001 | side = 59-67 | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Kalkovnen ved Værnes kirke}}</ref><ref>Kalle Sognnes. «Kalkbrenning og kalkovner». I: ''[https://spormagasin.no/tidligere-utgaver/#SPOR1990-1999 Spor]''; nr 1, 1996</ref><ref>Per Steinar Brevik. «Fra sjøbunn til kalkmørtel». I: ''Fra sjøbunn til vakker pottemakerkunst : leire- og kalkindustri i Stjørdal gjennom tusen år''. Utgitt av Stjørdal historielag og [[Stjørdal museum Værnes]], 2011. ISBN 9788299524421</ref> Dette er en av de få sikkert påviste kalkovner i Norge.<ref name="kleber">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = }}</ref>

=== 1200-1700 ===

Det er bevart to gravminner fra middelalderen: En gravstein med teksten «Her ligger Åsa, be for hennes sjel» fra 1200- eller 1300-tallet, og en marmorplate fra perioden 1250–1300 hvor den døde – trolig en prest – er avbildet mens han kneler foran [[Olav den hellige]].<ref name="stige"/><ref name="hvs"/><ref name="øe16">Øystein Ekroll. «Gravsteinar og gravminner i Værnes kyrkje» I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 407–430.</ref> Fra 1500-tallet ble overklassen i bygda gravlagt under kirkegulvet, og flere gravplater fra denne perioden er bevart.<ref name="stige"/>

Kirka fikk sakristi på nordsiden av koret omkring 1506,<ref name="hvs"/> og omkring 1700 bygde den daværende eieren av [[Værnes gård]], generalløytnant [[Georg Christian von Schultz]], et privat gravkammer til seg og sin familie under sakristiet. Det antas at det har vært [[våpenhus]] ved kirka fra middelalderen, men den første sikre dateringen er at et nytt våpenhus ble oppført i 1683.<ref name="V900"/> Musthuset på kirkegården ble bygd i 1792 som gravkapell for kanselliråd [[Erich Must]] og hans familie. I 1870-åra ble sju personer som lå her, gjenbegravd på kirkegården, og Musthuset er i dag bårehus.<ref name="hvs"/><ref name="V900"/>

=== Restaurert i 1877 og 1959–65 ===
Kirka var [[valgkirke]] i 1814.

Kirka kom i menighetens/kommunens eie i 1865, etter 240 år med private kirkeeiere. Dette ble innledningen til en gjennomgang av kirkerommet, og til den første restaureringen.<ref name="shp"/> Arkitekt [[Christian Christie]]s restaurering i 1877 hadde et dobbelt oppdrag. Dels skulle kirkerommet gjøres funksjonelt for menighetens bruk, ved at de lukkede kirkestolene ble fjernet og nye benker ble satt inn. De nye, åpne kirkebenkene var uten navn og eierskap, og bidro til en demokratisering av kirkerommet.<ref name="shp"/> For det andre ville Christie framheve kirkas romanske middelalderpreg, og fjernet derfor mye av det nye etter-reformatoriske inventaret som hadde kommet inn i kirka på 1600- og 1700-tallet.

Kirka har vært gjennom to restaureringer.<ref name="stige"/><ref name="shp">Svein Henrik Pedersen. «Tilbake til middelalderen – og 1600-tallet : Værnes kirkes restaureringshistorie 1865-2015». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 375–404.</ref> [[Erling Gjone]]s nye restaurering i årene 1959–1965 reverserte mange av Christies grep. Inventaret, som [[Værnesstolen]], ble returnert, og kalkmaleriene ble hentet fram. Det visuelt mest slående grepet var at Gjone fjernet himlingen, slik at det middelalderske takverket ble synlig igjen etter flere hundre år.

Ved restaureringen i 1959–1965 ble det funnet i alt 182 mynter i grunnen under gulvet, fra tidsrommet 1160–1873. De fleste var fra middelalderen.<ref name="kep"/> En forgylt fingerring av sølv fra første halvdel av 1200-tallet som ble funnet samtidig, kan ha tilhørt en geistlig.<ref name="kep">Kjell Erik Pettersson. «Arkeologiske funn i Værnes kirke : fordypning om myntfunnene og øyenvitnerapport fra undersøkelsene og restaureringen i 1958–1962». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 315-331.</ref><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/26356-T18240-b T18240 Fingerring]; NTNU Vitenskapsmuseet, samlinger på nett</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hammervold, Alf | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fingerringer fra middelalderen i Norge | isbn = 8271811355 | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010500106 | side = 128}}</ref> I 1813 ble det funnet en [[Kufa|kufisk]] sølvmynt fra 900-tallet i kirka.<ref name="kep"/>

Kirka ble først beskrevet av presten Børre Rachløw rundt 1770 og av [[Gerhard Schøning]] i hans ''Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775'' (1778).<ref name="iøk"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schøning, Gerhard | utgivelsesår = 1910 | tittel = Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 …. Bind 2 | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = DKNVS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907017 | side = 19–21}}</ref> Rachløws beskrivelse ble sitert av Schøning, men ble ellers publisert langt senere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010781028_001 | side = 3–60| artikkel = Kort beskrivelse over Størdalen | forfatter = Børre Henrich Rachløw}}</ref> Senere er kirka beskrevet av [[Lorentz Diderik Klüwer]] i 1823,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Klüwer, Lorentz Diderich | utgivelsesår = 1823 | tittel = Norske Mindesmærker aftegnede på en Reise igjennem en Deel af det Nordenfjeldske | forlag = Wulfsbergske Bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040426003 | side = 48–60}}</ref> [[Nicolay Nicolaysen]] i 1860,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nicolaysen, Nicolay | utgivelsesår = 1860 | tittel = Norske bygninger fra fortiden. Første rekke | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062303006 | side = 18, XVII-XVIII}}</ref> Victor Ruprich-Robert i 1889,<ref name="iøk"/> Friedrich Sesselberg i 1897,<ref>Friedrich Sesselberg ''Die frueh-mittelalterliche kunst der germanischen voelker''. Berlin, 1897</ref> [[Harry Fett]] i 1909,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1909 | tittel = Norges kirker i middelalderen | forlag = Norsk folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042604069 | forfatter = Harry Fett}}</ref> [[Johan Meyer]] i 1925,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1925 | tittel = Norsk kunsthistorie. 1 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207191 | side = 115-196 | artikkel = Kirker og klostre i middelalderen | forfatter = Johan Meyer}}</ref> Erling Gjone omkring 1960, [[Martin Blindheim]] om skulpturene i 1965,<ref name="blindheim">[[Martin Blindheim]]. ''Norwegian Romanesque Decorative Sculpture 1090-1210''. London, 1965.</ref> [[Peter Anker]] i 1981,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie. 2 : Høymiddelalder og Hansa-tid | isbn = 8205122660 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105003 | side = 126–251 | artikkel = Høymiddelalderens skulptur i tre og stein | forfatter = Peter Anker}}</ref> Arne Berg om sakristiet i 1984,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381194_001 | side = 137–174 | forfatter = Arne Berg | artikkel = Tre sakristi i Nord-Trøndelag }}</ref> og Ola Storsletten i 1993.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kirkearkeologi og kirkekunst : studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie | isbn = 8290359608 | forlag = Alvheim & Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082108023 | side = 37–54 | forfatter = Ola Storsletten og Peter Sjömar | artikkel = 'Där Norge och Sverige mötas' : en undersökning av ursprungliga takkonstruktioner i medeltida stenkyrkor i Jämtland och Trøndelag }}</ref>

Høsten 2015 ble det arrangert et «grubleseminar» i Stjørdal, som samlet 14 fagfolk innen kirkehistorie, middelalderske byggeteknikker, kunst og kultur.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/pa-skattejakt-i-vaernes-kirke-1.12536185 På skattejakt i Værnes kirke]; nrk.no, 4. sept 2015</ref> Seminaret førte til en bokutgivelse i 2016,<ref>''Værnes kirke, en kulturskatt i stein og tre'' 2016. ISBN 978-82-995244-3-8</ref><ref>[https://stjordalmuseum.no/litteratur/ Praktbok om Værnes kirke]; stjordalmuseum.no</ref> og til en ny, sikrere datering av treverket i takene.<ref>[https://www.facebook.com/grubleseminar/ Facebooksiden til fag-nettverket «Grubleseminar»]</ref><ref>[https://gemini.no/2015/12/kirketak-med-tre-fra-forkristen-tid/ Kirketak med tre fra førkristen tid]; gemini.no, 17.12.2015</ref>
<gallery>
File:Kroki over Værnes prestegård 1901.jpg|Kirka i sine omgivelser anno 1901
Værnes kirke gravstein Hauglid.jpg|Gravminne fra 1200-tallet, med avdøde og St. Olav {{byline|Kjartan Hauglid}}
Værnes kirke gravkammer Gjone.jpg|[[Georg Christian von Schultz|Schultz']] gravkammer under sakristiet
Interiør mot prekestol og alter, Værnes kirke, Stjørdal.jpg|Bilde fra 1905; med himling, uten baldakin over prekestolen
Petter Ertzgaard ved Værnes kirke.jpg|Minnesmerke over eidsvollsmannen [[Petter Johnsen Ertzgaard|Petter Ertzgaard]] på kirkegården {{byline|Jan-Tore Egge}}
Værnes kirke – CWG.jpg|Fire [[Krigskirkegård|krigsgraver]] fra 1945 over falne fra [[Samvelderike|Samveldestatene]] (Commonwealth).<ref>[https://krigsgraver.no/nb/graveSite?id=278 Værnes kirkegård] hos [[Krigsgravtjenesten]]</ref>{{byline|Jan-Tore Egge}}
</gallery>

== Bygningen ==
[[Fil:Værnes kirke grunnplan.jpg|miniatyr|Kirkas grunnplan. Den har 300 m<sup>2</sup> grunnflate.]]
[[Fil:Værnes kirke Bjelkehoder i østre og eldste del Hauglid.jpg|miniatyr|Tre av bjelkehodene utgjør et mannshode med to hender. Hendene holder fast i to ormer. {{byline|Kjartan Hauglid}}]]
[[Fil:Værnes kirke skipet fra øst mot vest Pettersson.jpg|miniatyr|Kirkerommet i dag, med Værnesstolen på nordveggen og orgelet til venstre for tårnbuen, inngangen til tårnrommet. {{byline|Kjell Erik Pettersson}}]]
Med en total høyde på 45 meter (hvorav fire meter spir),<ref name="V900"/> var kirka lenge det høyeste bygget i Stjørdal. Senere bare overgått av kontrolltårnet ved [[Trondheim lufthavn, Værnes]]. Kirkerommet har en innvendig grunnflate på drøyt 300 m<sup>2</sup>. Utvendig er kirka 39,7 meter lang. Murverket i tårnet er 27,7 meter høyt. Det mest påtagelige trekket av romansk stil er de rundbuede vinduene.

Kirka har alltid hatt hovedinngang i portalen midt på sørveggen av skipet,<ref>Ekroll 2000</ref> mens det vanlige i trønderske steinkirker er inngang gjennom tårnet i vestenden.

=== Murt av lokal sandstein ===
Kirka er murt av bruddstein av lokal [[sandstein]].<ref name="iøk"/> Den beskrives som «Norges mest komplette sandsteinkirke».<ref name="pers">Per Storemyr. «Norges mest komplette sandsteinkirke : stein og steinbrudd til Værnes kirke i middelalderen». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 198–218.</ref> Veggene er murt opp som [[kistemur]] med en kjerne av grov stein og [[mørtel]] mellom regelmessig murverk i fasaden. Relieffer, skulturer, gesimser og [[Kvadersten|hjørnekvadre]] er hugget av [[grønnskifer|klorittskifer]].<ref name="iøk"/> Klorittskiferen kom trolig fra Nidarosdomens brudd i Trondheim. Trappetrinnene i tårnet er hugget av kleberstein, muligens ved domkirkas bygghytte i Trondheim.<ref name="iøk"/> Arbeidet med bygginga er beregnet til 133 årsverk. Av dette utgjør steinbryting, murarbeid, kalkbrenning med mere, den største delen, med 45 årsverk.<ref name="ms_kap">Morten Stige. «Å reise kirke – håndverkere, materialer og ressursbruk». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 145–197.</ref>

Tårnet i kirkas vestende ble bygd på ustabil grunn, og hellet etter hvert stadig mer vestover. Setningen i tårnet trakk med seg vestre del av langveggene slik at det oppsto sprekker. I nordveggen har sprekken vært forsøkt pusset over, men åpnet seg på nytt; i sørveggen er den skjult bak våpenhuset. Omkring 1250 ble den øverste delen av tårnet – ned til kirkeskipets mønehøyde – revet ned, og erstattet med en tynnere mur som var helt i lodd. De nye lysåpningene/vinduene i tårnet fikk kløverbladlignende buer i tidens gotiske stil.<ref name="V900"/> Tårnet har bare inngang fra kirkerommet. Rommet i tårnfoten var sannsynligvis tiltenkt en sentral funksjon. Det er ikke sikkert at det ble brukt som dåpsrom i kirkas tidligste år, men man vet at det ble brukt slik på 1700-tallet.<ref name="msa">Margrete Syrstad Andås. «Kirkebygget i middelaldermenneskets liv». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 333–349.</ref> Tårnet fikk nytt tak, med dagens barokke løkkuppel, i 1770.<ref name="hvs"/> Det var det tredje taket på tårnet i løpet av 1700-tallet.<ref name="V900"/> Under gulvet i tårnfoten finnes et murt gravkammer på 3,5 x 3,5 meter, bygd for eierne av Reppe gård i Lånke. Ved restaureringen i 1877 ble det påvist åtte kister her.<ref name="øe16"/>

Den mest bemerkelsesverdige skulpturen i kirkens yttervegger er [[Værnesløva]] ved inngangen til koret. Ellers finnes en løve og andre dekorasjoner over nordportalen. Et løvehode ved det sørvestre vinduet har hodelag og bissel.<ref name="kjha">Kjartan Hauglid. «Bygningsskulptur i stein og tre». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 268–299.</ref> I alt er det 18 avbildninger av løver og løve-aktige figurer i kirkebygget.<ref name="most">Morten Stige. (2016). «[https://tahiti.journal.fi/article/view/85641 Lion in Romanesque Art, Meaning or Decoration?]». I: ''Tahiti''; Vol 6, Nr 4.</ref>

=== Taksperrer og bjelkehoder ===
Taket i skipet holdes oppe av 20 [[sperrebind]] av tre som er originale fra da kirka ble bygd på 1100-tallet. Strukturen i sperrebindene er sammenfallende med det som finnes i Selbu, Mære og Hustad kirker.<ref>Dag Nilsen. «A Geometrical Speculation. The Twelfth Century Roof and some Peculiar Aspects of the Ground Plan of Værnes Church, Norway». I: ''Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia''; 2002. Utgitt av [[Det norske institutt i Roma]]</ref> Mønehøyden i skipet er 18 meter.<ref name="iøk">Ingunn Øren Kvande. «Værnes kirke i middelalderen». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 115–142.</ref><ref name="os">Ola Storsletten. «'Nordmænd der bygget i Norge' : takkonstruksjonen i Værnes kirke». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 115–142.</ref> Et av sperrebindene har merker etter nagler og tjære som viser at dette var den midlertidige veggen mellom de to byggetrinnene i kirkeskipet, i årene 1149–1161. Takene hadde først sulagt [[bordkledning]], men fikk raskt [[takspon]]. Totalt ble det brukt {{nowrap|50 000}} spon til taket på kor, skip og tårn. Spontekkinga utgjorde 10 årsverk.<ref name="ms_kap"/> Mens takkonstruksjonen og taksperrene er originale, har tak-kledningen blitt skiftet flere ganger. Nytt spontak ble lagt i 1687 og 1740. Koret og sakristiet fikk teglsteinstak i 1716–1718. Spon og tegl ble erstattet med skifer i perioden 1869–1896, etter at kommunen hadde blitt kirkeeier.<ref name="V900"/>

Taksperrene regnes som et kulturminne i seg selv, og ble brukt som forelegg da [[Håkonshallen]] ble restaurert i 1884 og 1960.<ref name="os"/>

Takverket i kirka hviler på murremmer som er innmurt øverst i murkronen, åtte meter over gulvet. Disse blir holdt sammen av 40 stikkbjelker. Hver av bjelkene stikker 30–40 cm inn i kirkerommet. 39 av bjelkene har beholdt sine opprinnelige utskårne hoder, mens ett av hodene har gått tapt. Slike bjelkehoder er også kjent fra [[Mære kirke]] i Steinkjer, [[Alstadhaug kirke]] i Levanger, [[Kinn kirke (Flora)]] (tapt), [[Hvaler kirke]] (ett hode, utvendig) og [[Hustad kirke (Inderøy)]].<ref name="kjha"/> Hodene sees i sammenheng med konsollfigurer og annen mindre skulptur i Nidarosdomen.<ref name="blindheim"/><ref name="kjha"/><ref name="kallespor">Kalle Sognnes. «Bjelkehovud i Værnes kyrkje». I: ''[https://spormagasin.no/tidligere-utgaver/#SPOR2000-2009 Spor]''; nr 1, 2001</ref> Ettersom kirkeskipet er bygd i to faser, er også bjelkehodene laget i to faser. De yngste bjelkehodene i den vestligste delen av kirka er enklere og mindre varierte i utformingen enn de østlige hodene.<ref name="kjha"/> Utskårne bjelkehoder er kjent fra flere steder i Europa gjennom middelalderen, men hodene i Værnes kirke er den eldste og best bevarte serien i romansk stil, og utgjør med det et unikt bidrag til europeisk kunsthistorie.<ref name="kjha"/>

Motivene i de 39 bevarte hodene er mannshoder, dyrehoder, mannshoder med dyretrekk, hundehoder, kattehoder, et dyrehode med et mannshode i kjeften og et fuglehode med ei kule i munnen. Et særtilfelle er nummer 6-8 på nordveggen: et mannshode med to hender som griper om hver sin orm. Selv om motivkretsen i de mange bjelkehodene virker fremmed i dag, har den antagelig sin forklaring i middelalderens kristne bildespråk og særlig de moralske [[Bestiarium|bestiariene]] med sine allegorier.<ref name="kjha"/><ref name="kallespor"/>

<gallery>
Værnes kirke taksperre Gjone.jpg|20 taksperrer med et spenn på 11 meter {{byline|type=Tegning|[[Erling Gjone]]}}
Værnes kirke takspon Gjone.jpg|Spontakets struktur {{byline|type=Tegning|[[Erling Gjone]]}}
Værnes church crack in the northern wall 1996.jpg|Nordveggen med spor av setningsskadene på 1200-tallet {{byline|Dag Nilsen}}
Værnes kirke taksperre stikkbjelke Gjone.jpg|Taksperrene hviler på stikkbjelker som er utskåret
VÆRNES KIRKE - an10071204100016.jpg|Noen av bjelkehodene {{byline|type=Tegning|[[Christian Christie]]}}
Hode fra Værnes kirke 070 Pettersson.jpg|Bjelkehode {{byline|Kjell Erik Pettersson}}
Værnes church tower from inside 2001.jpg|Ribbehvelvet i tårnfoten med forskalings-bordene fra 1170-årene {{byline|Dag Nilsen}}
Værnes kirke Korinngang Hauglid.jpg|[[Værnesløva]] står ved inngangen til koret {{byline|Kjartan Hauglid}}
</gallery>

== Interiør ==
[[Fil:Værnes church altarpiece 2017.jpg|miniatyr|Altertavla fra 1639 har sju bildefelt som forteller om hendelsene fra [[skjærtorsdag]] til [[kristi himmelfartsdag]].{{byline|Dag Nilsen}}]]
Under en befaring i 1740 ble kirkas daværende inventar dokumentert: Seks vinduer i skipet, tre lysekroner til talglys (med 12, 6 og 15 armer), dåpskapell i tårnfoten med et dåpsbekken av messing på en trestol, den samme [[prekestol]]en og altertavla som kirka har i dag, en [[korskranke]] som skilte koret fra menigheten, Værnesstolen og tre andre lukkede kirkestoler, et timeglass til prestens bruk under prekenen, det store maleriet av [[korsfestelse]]n hang over korbuen slik det fremdeles gjør. På tverrbjelken over korskranken var det tre [[våpenskjold]], for kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], lensherre [[Oluf Parsberg]] og kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]. Prekestol og [[altertavle]] sto som i dag. Kirkerommet hadde sittebenker forbeholdt øvrigheten og selveiende bønder. Noen av disse benkene hadde utskårne benkevanger. Eiendomsløse sto eller satt bakerst i kirka.<ref name="kba">Kristin Bliksrud Aavitsland. «Værnes kirke : det lutherske kirkerommet som samfunnsspeil, 1537-1740». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 268–299.</ref>

På nordveggen i kirkeskipet sees restene av et kalkmaleri som trolig ble laget i 1540-årene, i de aller første årene etter reformasjonen. Maleriet er en gjengivelse av [[Lucas Cranach den eldre|Lucas Cranachs]] motiv «Lov og nåde», som var svært utbredt i reformasjonsårene, både i maleri og tresnitt.<ref name="kba"/>

Kirkas første orgel ble kjøpt av presten Johan Grøn i 1716 og gikk med i en brann i Nidarosdomen i 1719. Stortingsmannen [[Ole Lånke]] bidro til et nytt orgel i 1822. En [[harmonium]] ble oppsatt i 1874 og ble erstattet i 1900 av et pipeorgel som ble montert på det daværende vestgalleriet.<ref name="V900"/><ref name="shp"/> Det nåværende orgelet ble levert fra [[Br. Torkildsen Orgelbyggeri]] i nabobygda [[Åsen (Levanger)|Åsen]] i 1965. Det står i skipets sørvestre hjørne og er utformet av [[Erling Gjone]] for å være i visuell dialog med Værnesstolen.
=== Barokkens inventar ===
Altertavla er laget av den dansk-bergenske [[bilthugger]]en [[Søffren Oellssen]] i 1639. Den er 6,5 meter høy, og 4,5 meter bred, og beskrives som «en av de mest ambisiøse og best utførte altertavlene som er bevart i Trøndelag».<ref name="kba"/> Altertavla har flere bildefelt og feltene er flankert av utskårne figurer. Det visuelle uttrykket er [[barokken|barokk]] overdådighet, mens innholdet i bildene preges av tradisjonell [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk lære]].<ref name="kba"/><ref name="SluSk">Slungård og Skogrand, 2000</ref> De sju midtfeltene viser nedenfra og oppover [[den siste nattverd]], [[Getsemane]], [[Jesu korsfestelse]], [[Nedtakelsen fra korset]], [[Påskedag|Oppstandelsen]], et lite felt med teksten [[Elohim]], og [[Kristi himmelfartsdag|himmelfarten]].<ref name="SluSk"/> Korsfestelsen er flankert av treskulpturer av [[Moses]] og [[døperen Johannes]], mens Oppstandelsen er flankert av Paulus og Peter.<ref name="SluSk"/> Altertavla er gitt til kirka av fogden [[Lauritz Bastiansen Stabel]].<ref name="V900">''Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal'' (1985)</ref> På veggen bak altertavla er det malt et draperi som må ha vært ment som et innramming av en tidligere alterutsmykning.<ref name="kba"/>

[[Værnesstolen]] fra 1685 er et kulturminne fra en tid da overklassen hadde lukkede [[kirkestol]]er i kirkerommet.

Prekestolen ble gitt som gave i 1623 av fogd Svend Andersen. Den har senere, omkring 1650, fått tilføyd figurer med de fire evangelistene, engelen [[Gabriel]] og [[jomfru Maria]].<ref name="V900"/> Baldakinen («lydhimlingen») over prekestolen ble tatt ned under restaureringen i 1877, og satt tilbake i 1925 etter to års debatt om saken.<ref name="V900"/> Døpefonten i kirka er fra 1900. Den ble utført i kleberstein i nyromansk stil etter tegninger av arkitekt [[Christian Christie]] av stjørdalingene Lorents Noteng og Peder Værnes, som begge arbeidet ved [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].<ref name="shp"/> De eldste [[Messehagel|messehaglene]] i kirka er fra 1715 og 1877. De er ikke i bruk lenger.<ref name="V900"/>

Over korbuen – åpningen mellom kirkerommet og koret, henger et maleri av den korsfestede Kristus. Maleriet fikk sin nåværende plass i 1667, og måler 216 x 310 centimeter. Det er malt i barokk stil etter søreuropeiske forbilder, og har teksten «In cricifixo Beatus Glorior» («Jeg priser meg salig ved den korsfestede») fra [[Paulus' første brev til korinterne|Første korinterbrev]] 2:2.<ref name="kba"/>

=== Middelalderskulpturer ===
Tre middelalderskulpturer fra kirka finnes i dag på [[Vitenskapsmuseet]], mens kirka har kopier av skulpturene.<ref name="mcs">Margrethe C. Stang. «Tre skulpturer fra Værnes kirke». I: ''Værnes kirke''. 2016. Side 301–313.</ref> Det er et krusifiks av en kronet Kristus, datert til 1225–1250 og trolig laget i Trøndelag. Den er skåret i bjørk, er noe skadet og den gjenværende delen er 79 centimeter høy. En slank, meterhøy helgenstatue har tradisjonelt vært tolket som [[Margareta av Antiokia]] fordi fylkesseglet fra 1344 viser Margareta i kamp med en drage. Kunsthistorikeren Margrethe C. Stang siterer en masteroppgave fra 2005 som mener at statuen heller skal forestille [[Katarina av Alexandria]].<ref name="mcs"/><ref>Elisabeth Andersen. ''[https://www.duo.uio.no/handle/10852/24601 Treskulpturer i Trøndelag ca. 1250-1350]''; masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2005</ref> Statuen er laget i furu, trolig i Trondheim i første halvdel av 1300-tallet.<ref name="mcs"/> En skulptur av jomfru Maria med Jesusbarnet er skåret i eik, 120 centimeter høy, og trolig laget i [[Lübeck]] i 1490-årene.<ref name="mcs"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Engelstad, Eivind S. | utgivelsesår = 1936 | tittel = Senmiddelalderens kunst i Norge ca. 1400-1535 | forlag = Universitetets oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111108114 | side = 264}}</ref> De to helgenskulpturene kan ha stått i de to sidealtrene på hver sin side av koret.<ref name="hvs"/>

=== Utsmykning fra nyere tid ===
[[Billedvev|Billedteppet]] «Jesu inntog i Jerusalem» på nordveggen er fra 1973, måler tre ganger to meter og er vevd av Synnøve Thorne etter motiv av [[Håkon Stenstadvold]].{{Sfn|Rønningen (red.)|1985|s=106 og 108}}
== Bildegalleri ==
<gallery>
File:Cranach law and grace woodcut.jpg|[[Lucas Cranach den eldre|Cranachs]] tresnitt «Lov og nåde» (1529)
File:Værnes kirke Prekestol med baldakin Pettersson.jpg|Prekestolen fra 1623 {{byline|Kjell Erik Pettersson}}
Værnes kirke Koret med altertavle Pettersson.jpg|Koret med døpefont og altertavle {{byline|Kjell Erik Pettersson}}
Værnes kirke Værnesstolen 2017 Hauglid.jpg|[[Værnesstolen]] {{byline|Kjartan Hauglid}}
Værnes kirke våpenhus.jpg|Våpenhuset ble utvidet med toaletter i 1983<ref name="V900"/>
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|ref={{SfnRef|Rønningen (red.)|1985}}|redaktør=Rønningen, Johan Petter |år=1985|tittel=Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal|utgiver=Stjørdal menighetsråd|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081208024}} 336 sider.
*{{Kilde bok|forfatter=Slungård, Åse Elisabeth og Knut Skogrand|år=2000|tittel=Værnes kirke … en vandring gjennom 900 år|utgiver=Stjørdal menighetsråd|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448056}} 28 sider.
* {{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Kirker i Norge. Bind 1. Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | forlag = ARFO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = 226-231}}
* ''Værnes kirke, en kulturskatt i stein og tre''. Redigert av [[Morten Stige]] og Kjell Erik Pettersson. Utgitt av Stjørdal historielag, 2016. 449 sider. ISBN 978-82-995244-3-8
* Stuedal, Helle Vangen (2019). ''Værnes kirke''. Utgitt av Stjørdal historielag. 28 sider. ISBN 978-82-995244-5-2. Finnes også i tysk og engelsk utgave

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85875}}
* [https://stjordalmuseum.no/vaernes-kirke/ Værnes kirke]; Stjørdal museum Værnes
* [https://www.detektorbrodrene.no/vaernes-kirke Værnes kirke] {{Wayback|url=https://www.detektorbrodrene.no/vaernes-kirke |date=20210206124831 }}; Metalldetektorbrødrene

{{Kirker i Stjørdal prosti}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kirker i Stjørdal]]
[[Kategori:Kirker i Stjørdal prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Stjørdal]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:1100-tallet i Norge]]

Værnes kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kjersti Lie: /* 1200-1700 */ blå lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:33
(Ingen forskjell)