Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-10T06:43:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 06:43
(Ingen forskjell)

nb>Annelingua: /* Uranglass */ La til "fluorescerer", med blålenke.

2024-06-04T11:05:19Z

Uranglass: La til "fluorescerer", med blålenke.

Ny side

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Uran
| symbol = U
| atomnummer = 92
| utseende = sølvhvit
| gruppe = ingen
| periode = 7
| blokk = f
| kjemisk gruppe = [[actinoid]]er
| atomvekt = 238,0289 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 175 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius =
| kovalent radius = 142 pm
| van der Waal-radius = 186 pm
| elektronkonfigurasjon = [[[Radon|Rn]]] 5f3 6d1 7s2
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 32, 21, 9, 2
| oksidasjonstilstander = 3, 4, 5, '''6'''
| krystallstruktur = ortorombisk
| stofftilstand = Fast stoff
| smeltepunkt = 1 132,2 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 4 131°C
| molart volum = 12,49 cm³/mol
| tetthet = 19 160 [[Kilogram|kg]]/[[Kubikkmeter|m³]]
| hardhet = 2,5 - 3
| kritisk temperatur =
| kritisk trykk =
| kritisk tetthet =
| fordampningsvarme = 422,6 kJ/mol
| smeltevarme = 15,48 kJ/mol
| damptrykk =
| lydfart = 3 155 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,2
| spesifikk varmekapasitet =
| elektrisk ledningsevne = 3,6 × 106 [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 27,5 Watt (effekt)|W/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 597,6 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1 420 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial =
}}
'''Uran''' er et [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[atomnummer]] 92 og [[atomsymbol]] '''U'''.

== Historie ==
Første kjente bruk av uranoksid var i år 79 e.kr. i gulfarget glass funnet i [[Pompeii]] nær [[Napoli]], [[Italia]].<ref>{{Kilde www|url=https://periodic.lanl.gov/92.shtml|tittel=Periodic Table of Elements: Los Alamos National Laboratory|besøksdato=2023-05-01|verk=periodic.lanl.gov}}</ref>

Det var den tyske kjemikeren [[Martin Heinrich Klaproth]] som i 1789 identifiserte et ukjent grunnstoff i [[mineral]]et [[bekblende]]. Han døpte det «uranit» etter planeten [[Uranus]] som var blitt oppdaget åtte år tidligere av [[William Herschel]].

Metallisk uran ble isolert første gang i 1841 av den franske kjemikeren Eugene-Melchior Peligot.

Urans radioaktivitet (og radioaktivitet generelt) ble oppdaget av den franske kjemikeren [[Henri Becquerel]] i 1896 da han undersøkte uransalt.

[[Fil:Electron shell 092 Uranium.svg|thumb|left|Uranatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Uran er et tungt, sølvglinsende, mykt, smibart, radioaktivt metall som tilhører [[actinoid]]ene. Det er et reaktivt metall som reagerer med [[hydrogen]], [[karbon]], [[silisium]], [[nitrogen]], [[oksygen]], [[svovel]], vann og [[halogen]]ene. Ved [[romtemperatur]] korroderer massivt uran i luft og danner svarte og gule [[oksid]]er. Metallisk uran løses raskt opp av [[salpetersyre]] og konsentrert [[saltsyre]]. I varm [[svovelsyre]] og konsentrert [[fosforsyre]] løses det langsomt opp. Uran i pulverform kan selvantenne. Det er et giftig stoff som i likhet med andre [[tungmetall]]er akkumuleres i beinbygningen.

Uran forekommer i 3 [[allotropi]]ske former. Under 688 °[[Celsiusskalaen|C]] er det [[Alfa|α]]-Uran med ortorombisk [[krystallstruktur]]. Mellom 688 °C og 776 °C går det over til [[beta|β]]-uran med tetragonal krystallstruktur. Fra 766 °C og opp til smeltepunktet på 1 132 °C er det [[Gamma|γ]]-uran med kubisk romsentrert krystallstruktur.

Uran har forholdsvis lav [[elektrisk ledningsevne]], men blir [[superleder|superledende]] ved temperaturer under 0,68 [[Kelvin|K]].<ref>{{Kilde www|url=https://periodictable.com/Elements/092/data.html|tittel=Technical data for the element Uranium in the Periodic Table|besøksdato=2024-06-04|verk=periodictable.com}}</ref>

=== Isotoper ===
{{Utdypende|Uranisotoper}}
Uran har ingen stabile [[isotop]]er, noe som betyr at alle isotopene er radioaktive. Naturlig forekommende uran består av 3 isotoper: 234'''U''' (0,0055 %) med [[halveringstid]] 2,4566 × 105 år, 235'''U''' (0,72 %) med halveringstid 7,04 × 108 år, og 238'''U''' (99,2745 %) med halveringstid 4,471 × 109 år. I tillegg er 23 kunstig fremstilte isotoper kjent. De mest stabile av disse er 236'''U''' med halveringstid 2,3437 × 107 år, 233'''U''' med halveringstid 1,5931 × 105 år, og 232'''U''' med halveringstid 68,81 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/U_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for uran] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/U_iso.htm |date=20080602160402 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-61-1

==Forekomst==
[[Fil:HEUraniumC.jpg|thumb|Anriket uran]]
Uran forekommer ikke i ren form naturlig men finnes i mange mineraler som bekblende, [[samarskitt]] og [[monazitt]]. Andelen i jordskorpen er omkring 4 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] (0,0004 %), noe som betyr at det er et forholdsvis vanlig grunnstoff. Uran oppstår naturlig i en [[supernova]] sammen med alle andre grunnstoff med relativ atommasse høyere enn jern.<ref>{{Kilde www|url = http://herschel.jpl.nasa.gov/chemicalOrigins.shtml|tittel = History/Origin of Chemicals|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>

I 2006 ble det produsert 39 444 [[tonn]] uran på verdensbasis, i 2013 var dette økt til {{formatnum:59370}} tonn. De største produsentlandene var [[Kasakhstan]] (22 451 tonn), [[Canada]] (9 331 tonn) og [[Australia]] ({{formatnum:6350}} tonn). Andre viktige produsentland er [[Niger]], [[Russland]], [[Namibia]], [[Usbekistan]] og [[USA]].<ref>[http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html World Nuclear Association – World Uranium Mining Production] {{Wayback|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf23.html |date=20181226012424 }} Besøkt 17. oktober 2014</ref>

==Anvendelse==

=== Anriket uran ===
[[Anriket uran]] anvendes som brensel i [[atomreaktor]]er i kjernekraftverk og atomdrevne [[undervannsbåt|ubåter]]. Det benyttes også til [[atomvåpen]] og til fremstilling av [[radium]] og [[plutonium]].

=== Utarmet uran ===
[[Utarmet uran]] brukes blant annet i panserbrytende prosjektiler og i produksjon av [[Plutonium-239|239Pu]].

=== Uranglass ===
Uran har også vært brukt i fremstillingen av bruks- og prydgjenstander i glass. Uranglass fremstilles av uranatet natriumdiuranat (Na2U2O7).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103018|tittel=Hele Norges leksikon. B. 15 : U-å|forlag=Hjemmets bokforl.|isbn=8259016214|utgivelsessted=|side=|kapittel=uranater|utgivelsesår=1997}}</ref> Glasset får et gulaktig skjær som blir gulgrønt og lett selvlysende ([[Fluorescens|fluorescerer]]) når det treffes av [[UV-lys]].

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Uranium glass in daylight.JPG|Uranglass i dagslys {{Byline|Jędrzej Pełka}}
Fil:Uranium glass in UV.JPG|Uranglass i UV-belysning {{Byline|Jędrzej Pełka}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Utarmet uran]]
* [[Periodesystemet]]
* [[Grunnstoffliste]]
* [[Isotoptabell]]
* [[Kjernefysisk fisjon]]

== Referanser ==
<references/>

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aktinoider]]
[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:Grunnstoffer]]

Uran - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: /* Uranglass */ La til "fluorescerer", med blålenke.