Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:26:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:26
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 8. nov. 2025 kl. 17:16

2025-11-08T17:16:06Z

Ny side

[[Fil:Landslova.jpg|thumb|Faksimile av landsloven, håndskrift fra omkring år 1300]]
'''Ubotamål''' (eller úbotamál) var [[forbrytelse]]r som i norsk [[middelalder]] ble ansett som så alvorlige at de var utilgivelige og ikke kunne sones med bøter. Lovbryteren var da blitt [[fredløshet|fredløs]] for alltid. Saker der fredløsheten eller landflyktigheten kunne oppheves ble kalt «utlegdarmål» (''útlegðarmál''). Saker som ble oppgjort med private eller offentlige bøter var «botamål». Bøter var den vanlige straffeformen i middelalderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hertzberg, Ebbe | utgivelsesår = 1874 | tittel = Grundtrækkene i den ældste norske proces | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [I kommission hos Aschehoug] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120908142 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Fr. | utgivelsesår = 1883 | tittel = Forelæsninger over den norske retshistorie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807570 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjus, Audun | utgivelsesår = 2011 | tittel = Død som straff i middelalderen | isbn = 9788274774964 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Unipub | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020032548018 | side = }}</ref><ref name=":0" />

Ubotamål betydde i praksis [[dødsstraff]], og lovbryteren tapte normalt all sin eiendom. Fra [[Magnus Erlingsson]]s tid ble ubotamål vanligere, og tap av all eiendom ble ofte ordnet med en fast høyeste sats på 40 merker sølv (tilsvarende 130 kyr).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunden, Kåre | utgivelsesår = 1967 | tittel = Busetnad og økonomiske tilhøve i Noreg frå omkring år 800 til 1350: eit kort oversyn | utgivelsessted = Trondheim ; [Oslo, Universitetet i Oslo, Historisk inst.] | forlag = forfatteren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053108157 | side = }}</ref> Et eksempel er [[Harald Maddadsson|Harald jarl]] som støttet [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] motstandere og dessuten utfordret kongens autoritet.<ref>Orning, Hans Jacob: I kongens vold. ''Klassekampen'', 9. februar 2015.</ref><ref>Schaaning, Espen: [http://www.arrvev.no/bok/middelaldersk-strafferett Middelaldersk strafferett] {{Wayback|url=http://www.arrvev.no/bok/middelaldersk-strafferett |date=20150214202946 }}, ''Arr''.</ref>

I [[Magnus Lagabøtes landslov]] og [[Eidsivatingsloven|Eidsivatingslova]] omtales [[selvmord]] som «ubotamål» og førte til beslag av eiendommen til fordel for kongen (regelen ble videreført i [[Christian IVs Norske Lov|Christian IV Norske Lov]] av 1604).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=§ 96|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/9788215054179-2021-118|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-08-13|besøksdato=2025-11-08|isbn=978-82-15-02258-1|side=1000–1026|doi=10.18261/9788215054179-2021-118|fornavn=Jørn|etternavn=Jacobsen}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|publikasjon= Tidsskrift for Norsk Psykologforening|tittel=Hva er galt med selvmord?|url = http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=418001&a=3|besøksdato = 2016-02-02|bind=51|nummer=3}}</ref> Forbud mot selvmord kom trolig fra [[Kirkerett|kanonisk rett]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Er livet et uavhendelig gode?»|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/tfr.137.2.2|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/tfr.137.2.2|dato=2024-06-18|fornavn=Sören|etternavn=Koch|serie=2|bind=137|sider=308–381|issn=0040-7143|besøksdato=2025-11-08}}</ref>

Landsloven IV-4 bestemte at det å opptre som leiemorder var ubotamål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ombodsmannsordninga og utøving av kongeleg makt i Landslova av 1274|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|doi=10.18261/tfr.137.3.2|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/tfr.137.3.2|dato=2024-08-20|fornavn=Jørn Øyrehagen|etternavn=Sunde|serie=3|bind=137|sider=399–428|issn=0040-7143|besøksdato=2025-11-08}}</ref> Landsloven (mannhelgebolken) kapittel 3 omtales «skjændselsdrap og nidingsdrap» som ubotamål, for eksempel punkt 5:

{{Sitat|Men om nogen dræper sin far eller sønn, bror eller mor, datter eller søster, da er han ubotamand, medmindre det var galmannsdrap. Saaledes og om nogen dræper sin egen kone eller konen sin mand, naar drapsmanden har horet eller tænkt at hore, det ubotamaal.<ref name="Taranger1970" />}}

Kapittel 4 i landsloven fastsatte flere forbrytelser som ubotamål, for eksempel punkt 2:<ref name="Taranger1970">''Magnus Lagabøters landslov'', oversatt av Absalon Taranger. Scandinavian University Books/Oslo: Universitetsforlaget, 1970.</ref>

{{Sitat|Det er og ubotamaal, om nogen forfalsker kongens mynt, brev eller segl. Det er og ubotamaal, om nogen dræper den mand, som har kongens brev og segl for sig til landsvist eller ransaking (forhør), om hin visste det, da han avlivet ham.<ref name="Taranger1970" />}}

I høymiddelalderen tok staten monopol på straff av forbrytere. Utover 1200-tallet ble stadig flere forbrytelser ubotamål: Mord, avhugging av legemsdeler, [[kastrering|gjelding]], blinding, [[voldtekt]] og kvinnerov ble ubotamål. Kongen hadde anledning til å gjøre om fredløshet til klekkelige bøter, og skaffet seg slik gode ekstrainntekter. Likevel ble dødsstraff mer og mer brukt. Samtidig forbød kongen folk å [[hevn]]e seg på skadevolder.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Stenersen, Øivind | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norgeshistorie før 1850 | isbn = 8202102812 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102048001 | side =68f }}</ref><ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 73), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5</ref> For eksempel bestemte [[Magnus Erlingsson|Magnus Erlingssons]] rettarbot av 1164 at voldtekt og bortføring av gifte kvinner var ubotamål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skeie, Jon | utgivelsesår = 1937 | tittel = Den norske strafferett | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048048 | side = }}</ref> Antallet ubotamål økte sterkt under Magnus noe som trolig hadde bakgrunn i den kristne tenkemåtens brudd med den norrøne forhandlingskulturen: det kristne idealet var å holde fast ved noe konstant snarere enn å finne løsninger som var akseptable for partene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen - en revurdering|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2014-02-03|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2014-02-03|dato=2014-09-08|fornavn=Hans Jacob|etternavn=Orning|serie=2|bind=93|sider=193–216|issn=0018-263X|besøksdato=2025-11-08}}</ref>

Kvinnerov var trolig et merkbart problem, for i 1170-årene utstedte erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] et brev der han lyste i [[bann]] alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, og dessuten refset kvinner som lokket til seg medsøstre for å skjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs mot [[Island]], der det var underskudd på kvinner.<ref>[[Jón Viðar Sigurðsson|Jon Vidar Sigurdsson]]: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 81), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref>

I [[Gulatingslova]] var flytting av [[grensestein]]er angitt som ubotamål og lot seg ikke sone.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges kulturhistorie | isbn = 8203098274 | isbn = 8203112064 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804088 | side = }}</ref> Seksuell omgang mellom menn medførte ubotamål, om partene ble kjent skyldige. Dersom de nektet, og det likevel gikk rykter i [[bygd]]a, kunne de prøve å bevise sin uskyld med [[jernbyrd]];<ref name="Gulatingslovi">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Gulatingslovi | isbn = 8252118739 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070904057 | side = 49}}</ref> men [[pave Innocens III]] nektet i det [[fjerde Laterankonsil]] i 1215 kirkens velsignelse til enhver som underkastet seg jernbyrd eller annen [[gudsdom]].<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ordeals «prøver», ''Catholic encyclopedia'' (1913)]</ref> [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra [[1274]] nevner ikke noe om jernbyrd.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ole-Albert Rønning: [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0936-middelalderens-rettssystem-bevis.html «Bevis i middelalderens rettssystem»]</ref>

[[Trolldom]] ble regnet som ubotamål og Landsloven fra 1274 var grunnlaget for [[hekseprosessene]] i Norge på 1500-1600-tallet.<ref>Mjønes, H. (2019). ''Trolldom i Norge og Frankrike-En komparativ analyse'' (Master's thesis, NTNU).</ref><ref>Knutsen, G. W. (1998). ''Trolldomsprosessene på Østlandet. En kulturhistorisk undersøkelse''. Oslo: Tingbokprosjektet.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Hans Eyvind | utgivelsesår = 1981 | tittel = Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600-tallet: en retts- og sosialhistorisk undersøkelse | utgivelsessted = Stavanger | forlag = H.E. Næss | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508041 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strafferett]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]

Ubotamål - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 8. nov. 2025 kl. 17:16