Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T09:25:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:25
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: Tilbakestilte endring av 193.156.161.168 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

2023-12-08T12:34:16Z

Tilbakestilte endring av 193.156.161.168 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

Ny side

[[Fil:Trollstigen view - panoramio (1).jpg|thumb|[[Isterdalen]] er en typisk norsk u-dal med en flat, bred dalbunn og bratte, regelmessige dalsider.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Melby, Morten W. | utgivelsesår = 2001 | tittel = Verdier i Rauma (Istra), Rauma kommune i Møre og Romsdal | isbn = 8270725250 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Direktoratet for naturforvaltning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406055 | side = }}</ref> Nederst i dalsidene er det ofte store urer som skyldes forvitring fra fjellsidene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjessing, Just (1926-2005) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norges landformer | isbn = 8200017729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060204075 | side = }}</ref> Utsikt fra [[Trollstigen]] mot [[Åndalsnes]].]]
En '''U-dal''' er en [[dal]] gravd ut av en [[isbre]], noe som gir et distinkt U-formet [[tverrsnitt]]. U-daler er motsatsen til [[V-dal]]er, der dalsidene møtes i en skarp vinkel eller flate, elvegravde daler.

== Dannelse ==
[[Fil:Styggedalsbreen 2004.jpg|thumb|[[Styggdalsbreen]] i [[Jotunheimen]] viser hvordan en hengebre graver ut en U-dal.]]
U-daler er kjennetegnet ved en ganske jevn avrundet dalbunn, med bratte fjellsider opp til et fjellplatå på begge sider. Slike daler er dannet ved at en utløper fra en [[isbre]] (en brearm) har seget over terrenget over svært lang tid. Stein og sand fryser fast under breen, og når breen beveger på seg, virker steinene som et grovt sandpapir som «pusser» dalen i fasong. Når tykkelsen på en isbre overstiger 50 meter, vil isen begynne å oppføre seg plastisk og vil renne nedover og gi opphav til såkalte [[hengebre]]er og [[isstrøm]]mer. Brearmer vil følge eksisterende forsenkninger i terrenget (et bekkefar eller elveleie) og bevegelsene i breen vil forme og utvide disse til de utgjør en dal. Fullt utviklede U-daler slik vi finner i Norge er et resultat av gjentatte isstrømmer gjennom mange istider.<ref>{{cite web|last1=Lemke|first1=Karen|title=GLACIAL TROUGH/U-SHAPED VALLEY|url=http://www4.uwsp.edu/geo/faculty/lemke/alpine_glacial_glossary/landforms/u_valley.html|website=Illustrated Glossary of Alpine Glacial Landforms|accessdate=11. juni 2015|archive-date=2015-01-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20150112032445/http://www4.uwsp.edu/geo/faculty/lemke/alpine_glacial_glossary/landforms/u_valley.html|url-status=yes}}</ref>

Dalsidene i en U-dal kan være ganske glattslipte og vil noen ganger være nesten uten vegetasjon. Dalbunnen er i noen tilfeller fylt av stein og grus fra [[bunnmorene]] som ble dannet under breen, og kan ha godt [[jord]]smonn. Noen steder vil dalen ha tydelige «trinn» der en [[endemorene]] har blitt dannet. I slike daler vil det kunne dannes en liten V-dal i bunnen av dalen der en elv graver seg gjennom morenen. En del større U-daler kan også ha en [[esker]] langs dalbunnen. Noen steder kan en mindre isstrøm ha ledet ut i en større og dypere. Når isen smelter av vil man da får et fenomen der en u-dal greiner av fra en annen u-dal et stykke oppe i dalsiden. Dette kalles en [[hengende dal]].

== Utbredelse og eksempler ==
[[Fil:U-shaped valley at the head of Leh valley, Ladakh.JPG|thumb|240px|U-dal i [[Ladakh]], i Indisk Himalaya]]
U-daler finnes bare der det er fjellrikt terreng og har vært nedising i istidene i [[kvartær]], det vil si rundt polarområdene på begge sider av Jorda. På den [[nordlige halvkule]] er det i første rekke [[Norge]] og [[Grønland]] som har slike landskapsformer, men de finnes også i [[Canada]] og i [[Rocky Mountains]]. Nedising i høyfjellsområder gjør at slike daler også finnes i [[Alpene]] og [[Himalaya]]. På den [[sørlige halvkule]] er det lite landområder på de aktuelle breddegradene, men det finnes U-daler i [[Ildlandet]], på [[New Zealand]] og på enkelte isfrie områder i [[Antarktis]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Gunnar Schlieder|tittel=Glacial landform|url=http://global.britannica.com/science/glacial-landform|utgiver=Britannica online|besøksdato=2015-11-02}}</ref>

I Norge finnes mange gode eksempler på U-daler. Både [[Hemsedal]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Adventdalen]] på [[Svalbard]] er typiske U-daler. [[Engabreen]], en bredarm av [[Svartisen]] har siden [[den lille istid]] trukket seg tilbake og er et meget tydelig eksempel på en U-dal i dannelse. Mange av fjordene i Norge er opprinnelige u-daler, slik som [[Sognefjorden]] som er en oversvømt U-dal. Det samme er [[Tyrifjorden]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Atle Nesje|tittel=What is a Fjord, and how is it formed...|url=http://www.fjords.com/what-is-a-fjord.shtml|utgiver=Fjords.com|besøksdato=2015-11-02|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151031145016/http://www.fjords.com/what-is-a-fjord.shtml|arkivdato=2015-10-31}}</ref>

[[Fil:Fotografi av Stalheimskleven. Sogn, Norge - Hallwylska museet - 105709.tif|thumb|[[Nærøydalen]]s markerte dalende ved [[Stalheim]] ([[Stalheimskleiva]] på bildet) der elvene faller ned dalbunnen i de markerte fossene [[Sivlefossen]] og [[Stalheimsfossen]].]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Erosive landformer]]
[[Kategori:Daler| ]]
[[Kategori:Glasiale landformer]]

U-dal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: Tilbakestilte endring av 193.156.161.168 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot