Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T07:47:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 07:47
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Mangler kilde

2025-10-13T18:32:42Z

Mangler kilde

Ny side

{{Taksoboks
| regnum= [[Planter]]
| divisio= [[Dekkfrøete planter]]
| classis= [[Tofrøbladete planter]]
| ordo= [[Lyngordenen]]
| familia= [[Lyngfamilien]]
| genus= [[Bærlyngslekta]]
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| deler=var
| habitat=Terrestrisk
| utbredelse=Nord i [[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]]}}
* ''V. v. var. vitis-idaea''
* ''V. v. var. minus''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Tyttebær''' (''Vaccinium vitis-idaea'') er en dvergbusk i [[bærlyngslekta]] i [[lyngfamilien]]. Den utvikler spiselige skogsbær i likhet med [[blåbær]], [[tranebær]] og [[blokkebær]]. Tyttebærplanten blir vanligvis mellom 10 og 30 centimeter høy og har distinkte læraktige nedoverbøyde blader.

Planten er utbredt over store deler av den nordlige halvkule.

== Beskrivelse ==
Tyttebærplanten er en dvergbusk som er [[eviggrønn]]. Den kan formerer seg seksuelt, men mest effektivt gjennom sitt underjordiske system av skjellkledde jordstengler ([[Rhizom|rhizomer]]). Selve planten blir vanligvis mellom 10 og 30 cm høy og [[Stengel|stenglen]] er dekket av bittesmå hår.

Tyttebærbladene har en karakteristisk læraktig overflate med nedoverbøyde kanter og er mellom 1 og 3 cm lange. Den nordamerikanske tyttebærplanten (Vaccinium vitis-idaea var. minus Lodd.) har litt mindre [[Blad|blader]] (7–20 mm lange) enn den eurasiske varianten (Vaccinium vitis-idaea var. vitis-idaea L.) (ca 10–25 mm lange).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vaccinium Vitis-Idaea L.|publikasjon=Journal of Ecology|doi=10.2307/2257030|url=https://www.jstor.org/stable/2257030|dato=1955|fornavn=J. C.|etternavn=Ritchie|serie=2|bind=43|sider=701–708|issn=0022-0477|besøksdato=2019-11-04}}</ref> Begge har derimot hvite til lyserøde blomster som kommer i vanlige år rundt mai-juni<ref>{{Kilde www|url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vacc_vit.htm|tittel=TYTTEBÆR - Vaccinium vitis-idaea|besøksdato=2019-11-04|verk=www.rolv.no}}</ref>.

Planten kan lett forveksles med [[melbær]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Ingrid | utgivelsesår = 1988 | tittel = Blåbærli | isbn = 8299169038 | utgivelsessted = [Hamar] | forlag = [I. Andersen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707011 | side = 14}}</ref> men bladene på tyttebær kan skilles fra melbær ved at de er tykkere, har innrullet kant, er sidenervet og har mørkere kjertelprikker på undersiden. Tyttebærplanten vokser opprett, mens melbær vokser krypende, men enden er likevel opprettstående.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Vaccinium_vitis-idaea_a.JPG|Knopper Larvik 4. mai
Vaccinium vitis-idaea (2005 09 18).jpg|Blomst
Cowberry.jpg|Bær
Vaccinium_vitis-idaea.JPG|Modne bær og blomster på samme tid
</gallery>

== Utbredelse ==
Den er sannsynlig å finne på steder med lys, ettersom den lett utkonkurreres av blåbærlyng på skyggefulle steder. På grunn av bladenes utforming holder den godt på fuktigheten slik at den tåler uttørking.<ref name="Ulltveit95-27">{{Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 27}}</ref>
Den foretrekker likevel noe [[skygge]], og sur [[jord]]. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy [[pH]]. Arten er ekstremt hardfør, og tåler -40 [[Celsiusskalaen|°C]] eller lavere, men den vokser dårlig der somrene er varme. Planten, vokser fra kysten og opp i fjellet.
Tyttebær finnes over store deler av [[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]], under mange ulike navn og i to ulike varianter

== Bruk ==
Tyttebær dyrkes sjelden, men sankes som regel fritt fra naturen. [[Frukt]]ene (egentlig falske [[bær]]) er røde og syrlige på smak og blir modne på sensommeren og høsten. Villhøstede tyttebær er en populær frukt i [[Nord-Europa]] og den [[Karelia|karelske]] delen av [[Russland]], hvor de er tilgjengelige i naturen. Fruktene har stor holdbarhet om de oppbevares riktig.

Tyttebærene blir ofte kokt og tilsatt [[søtstoff]] før de brukes enten i form av [[tyttebærsyltetøy]], [[kompott]], [[saft]] eller [[sirup]]. Et populært alternativ til koking er rørte tyttebær. Da røres tyttebærene med søtstoffet uten koking, men prosessen reduserer holdbarheten. Rørte tyttebær kan imidlertid fryses. I gamle dager konserverte man bærene ved ganske enkelt å oppbevare dem friske i vann.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 31}}</ref>

Tyttebær er et populært tilbehør til mat av [[svin]] og [[vilt]]kjøtt. I Norge serveres også ofte [[Rein|reinkjøtt]] med tyttebær. Tyttebær brukes dessuten også i [[dessert]]er, som [[trollkrem]] og tyttebær med ris.

Tyttebærblader kan sankes hele året for å brukes til søt [[te]] etter å ha blitt ristet i panne eller i stekeovn.<ref name=nyttevekstboka79>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Nyttevekstboka | isbn = 8209015931 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061805138 | side = 35}}</ref>

Tyttebær er en gammel [[legeplante]]. Frukten inneholder [[organiske syrer]], [[vitamin]] C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og [[kalium]], [[kalsium]], [[magnesium]] og [[fosfor]]. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke [[urinveisinfeksjon]]er.<ref name="nifab" />

<gallery>
Tyttebær Trongheim.jpg|[[Tyttebærsyltetøy]]
Fil:Abuluntu vaccinium vitis-idaea tea.jpg|«Te» av tyttebærblader.

</gallery>

== Annet ==
Tyttebærblomsten er offisiell kommuneblomst i [[Drangedal]] kommune i [[Telemark]]. I et område på [[Holleia]] vokser det ''hvit tyttebær''.{{Tr}} Området ligger omkring 300 meter øst for [[Grautåsvollen]] i [[Liamarka]] ([[Modum]] kommune). [[Botaniker]] [[Finn Wischmann]] ( [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] og [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo|Naturhistorisk museum]] ved [[Universitetet i Oslo]]), som var ekspert på planter, hevdet at han aldri hadde sett hvit tyttebær før, men han hadde hørt om forekomster andre steder, men da bare om en enkelt plante med fire-fem bær. Forekomsten i Holleia er derfor enestående i landssammenheng.{{Tr}} Bæra skal smake som vanlig tyttebær.{{Tr}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="nifab">{{Kilde www |url=http://www.nifab.no/faktaark/tyttebaer/ |tittel=NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT) |besøksdato=2011-10-31 |arkiv-dato=2011-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111012054058/http://nifab.no/faktaark/tyttebaer |url-status=død }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Soppognyttevekster.no}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyngfamilien]]
[[Kategori:Frukt]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Grønlands flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Tyttebær - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Mangler kilde