https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=TrykkTrykk - Sideversjonshistorikk2026-05-02T11:00:05ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Trykk&diff=185030&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-02T04:43:07Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 04:43</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-185029:rev-185030 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Trykk&diff=185029&oldid=prevnb>Shkuru Afshar på 7. jan. 2026 kl. 11:112026-01-07T11:11:19Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Konjugerte variabler (termodynamikk)}}<br />
:''Denne artikkelen handler om et begrep fra fysikken. For trykk i språk, se [[Aksent (trykk)|aksent]]. Se også [[trykking]] og [[grafikk]].''<br />
[[Fil:Captain James Cook Memorial-Water Jet.jpg|miniatyr|Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i [[Canberra]] i [[Australia]].]]<br />
'''Trykk''' er innenfor [[fysikk]]en definert som [[kraft]] delt på [[areal]].<br />
<br />
:<math>{p} = \frac{F}{A}<br />
</math><br />
<br />
der ''p'' er trykket, ''F'' er kraften og ''A'' er arealet.<br />
<br />
[[SI-enhet]]en for trykk er [[Pascal (enhet)|Pascal]] (Pa). Definisjonsmessig er det slik at 1 Pa = 1 N/m².<br />
<br />
Det finnes også mange andre enheter for trykk som bar, millimeter kvikksølv ([[mmHg]]) og atmosfære (atm).<br />
<br />
==Væsketrykk==<br />
Trykkreftene på et flatestykke i en væske står overalt vinkelrett på flatestykket, og ''væsketrykket'' blir større jo dypere ned i væsken vi går ifølge [[Blaise Pascal|Pascal]]s lov:<br />
<br />
:<math>p=p_a + \rho g h \,<br />
</math><br />
<br />
Der <math>p</math> er væsketrykket, <math>p_a</math> er det atmosfæriske trykket, <math>\rho</math> er væskens tetthet, <math>g</math> er gravitasjonskonstanten og <math>h</math> er dybden.<br />
<br />
==Oppdrift==<br />
Alle gjenstander som er helt eller delvis omgitt av en væske, blir utsatt for [[oppdrift]] som virker loddrett oppover ifølge [[Arkimedes]]' lov:<br />
<br />
:<math>F_o = -\rho V g \,</math><br />
<br />
Der <math>F_o</math> er kraften, <math>\rho</math> er [[tetthet]]en til vannet, <math>V</math> er [[volum]]et av det fortrengte vannet og <math>g</math> er [[Tyngdeakselerasjon|tyngdeakelerasjonen]]. Det negative fortegnet betyr at kraften virker motsatt av gravitasjonen.<br />
<br />
==Gasstrykk==<br />
En gass er et kaos av molekyler i uopphørlig bevegelse som kolliderer med hverandre og med veggene i beholderen slik at det oppstår et ''gasstrykk'' mot veggene. Luftmolekylene ved havnivå gir et lufttrykk på 101&nbsp;325&nbsp;Pa som vi kaller en atmosfære, 1 atm. Lufttrykket måler vi med et [[barometer]].<br />
<br />
==Lydtrykk==<br />
Små, hurtige, variasjoner i lufttrykket kan oppfattes av øret og kalles da [[lyd]]. Måleenheten for lydtrykk, kalt ''lydstyrke'', er som for trykk generelt, Pa, underforstått [[effektivverdi]]en [[rms]]. I [[akustikk]]en brukes også [[lydstyrkenivå]] med måleenheten [[desibel]] [dB] som regnes relativt til et referansetrykk på 20 μPa.<br />
<br />
==Enheter==<br />
1 bar = 14.503 773 801 psi (pound/square inch)<br /><br />
1 bar = 100 000 Pa (=100 kPa)<br /><br />
1 mbar (millibar) = 1 hPa (hektopascal)<br />
<br />
==Måling==<br />
Ofte opptrer trykk i lukkede prosessystemer. Et eksempel er et sentralfyranlegg i en bolig. For at systemet skal fungere tilfredsstillende er vannet satt under et visst trykk. Dette kan avleses med et [[manometer]]. Vanligvis vil dette vise 1-2 bar. Dersom en slipper trykket ut, vil manometeret vise 0 bar. Trykket inne i systemet er da det samme som på utsiden, 1 bar ved jordoverflaten. Manometeret er ofte gradert til å vise ''overtrykk''(e) i stedet for absolutt trykk (a). I dette eksempelet er det absolutet trykket 1 bar mens overtrykket er 0 bar. Denne forskjellen kan skape forvirring ved volumberegninger jfr [[idealgassloven]].<br />
<br />
==Trykk i hverdagen==<br />
Trykk er også noe vi møter i hverdagen. Været påvirkes i sterk grad av høytrykk og lavtrykk. Dette er lufttrykket i våre omgivelser, hvordan det avviker fra middelverdien som er det vi betegner som en atmosfæres trykk som igjen er 101 325 Pascal (Pa), i meteorologikretser kalt 1013,25 hektopascal (hPa) eller tidligere 1013,25 millibar. Ved orkanforhold har det vært målt så lave trykk som 870 hPa som kan generere vindhastigheter på over 80 m/s.<br />
<br />
Et annet kjent trykkeksempel er trykket i bil- og sykkeldekk der trykket her angis som trykkdifferansen mellom inn- otg utside. Et typisk bildekk har et luft(over)trykk på i overkant av 2 bar som tilsvarer 29 psi (pounds per square inch). Sykkeldekk har normalt noe høyere trykk.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* http://www.onlineconversion.com/pressure.htm<br />
* https://web.archive.org/web/20101130024210/http://tvr-webmart.co.uk/tvr_info_psi.asp BAR to PSI to kPa Converter<br />
<br />
{{stubb}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Termodynamikk]]<br />
[[Kategori:Kraft]]</div>nb>Shkuru Afshar