nb>Martin Macha 2111 på 6. mai 2025 kl. 13:21

2025-05-06T13:21:34Z

Ny side

{{Koord|10|25|N|61|17|W|type:country_region:TT_scale:4000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Republic of Trinidad and Tobago
| norsknavn = Republikken Trinidad og Tobago
| flagg = Flag of Trinidad and Tobago.svg
| våpen = Coat of arms of Trinidad and Tobago (2025).svg
| våpenstørrelse = 100px
| motto = ''Together we aspire, together we achieve'' <br />(norsk: ''Sammen aspirerer vi, Sammen oppnår vi'')
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]]
| hovedstad = [[Port of Spain]]
| innbyggernavn = Trinidader, trinidadisk‌
| styreform = [[Demokrati]]
| leder1t = President
| leder1p = [[Christine Kangaloo]]
| leder2t = Statsminister
| leder2p = [[Kamla Persad-Bissessar]]
| arealrang = 163
| areal = 
| befolkningsrang = 151
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[31. august]] [[1962]]
| valuta = [[Trinidadisk dollar]]
| valutakode = TTD
| tidssone = -4
| nasjonalsang = [[Forged From The Love of Liberty]]
| ISO 3166 = TT
| toppnivådomene = [[.tt]]
| plassering = TrinidadAndTobago
| kart = Td-map.png
}}
'''Trinidad og Tobago''',{{efn|[[engelsk]]: ''Trinidad and Tobago''}} offisielt '''Republikken Trinidad og Tobago''',{{efn|engelsk: ''Republic of Trinidad and Tobago''}} er en [[øystat]] nordøst for [[Sør-Amerika]]. Landet består av øyene [[Trinidad]] og [[Tobago]], som ligger 30 kilometer nordøst for Trinidad. Nærmeste naboland er [[Venezuela]]. Hovedstaden er [[Port of Spain]] med {{formatnum:37074}} innbyggere (2011), men med {{formatnum:48838}} innbyggere er [[San Fernando (Trinidad og Tobago)|San Fernando]] den største av landets to byer.<ref>[http://cso.planning.gov.tt/sites/default/files/content/images/census/TRINIDAD%20AND%20TOBAGO%202011%20Demographic%20Report.pdf ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census. Demographic Report''] {{Wayback|url=http://cso.planning.gov.tt/sites/default/files/content/images/census/TRINIDAD%20AND%20TOBAGO%202011%20Demographic%20Report.pdf |date=20180411164013 }}, Central Statistical Office, 2012, tabell 1.3 s. 5.</ref>

Oljehavnen [[Pointe-à-Pierre]] ligger nord for San Fernando og et stykke sør for byen ligger [[Point Fortin]] som har en stor utskipingshavn for landets gassproduksjon. Nord i landet ligger havnen Templadora som er omlastingshavn for [[bauxitt]] og [[aluminium|alumina]] fra [[Guyana]] og [[Surinam]], der utvinningen foregår inne i landet og større skip ikke kan lastes fulle på grunn av dybdeforhold i elvene [[Demerara]] og [[Paramas]]. Råvarene sendes videre til [[aluminiumsverk]] blant annet i USA, Canada og Europa.

[[Trinidad]] og [[Tobago]] er kjent som opphavssted for [[steel band]]-musikk (oljefat omgjort til musikkinstrumenter), rosa [[flamingo]]er og [[asfalt]]sjøen [[Pitch Lake]].

== Navn ==
Staten har navn etter de to hovedøyene. Begge fikk angivelig navn av Kristoffer Columbus i 1498.<ref>John Everett-Heath: ''Concise Dictionary of World Place-Names'', Oxford: Oxford University Press, 2010, s. 525 og 531.</ref>

Trinidad fikk navn etter det spanske ordet for treenighet. Det er forklart med at Columbus enten ankom på [[treenighetssøndag]]en, eller at han så tre fjelltopper som minte ham om treenigheten.<ref>Adrian Room: ''Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites''. 2. utgave, McFarland & Company, 2006, s. 382.</ref> [[Arawak (folk)|Arawakene]] kalte øya Iere, kolibri.<ref>Everett-Heath 2010, s. 531.</ref>

Navnet Tobago sies å stamme fra haitisk ''tambaku'', pipe, men er også forklart som å komme fra ordet for [[tobakk]], ''tabaco''.<ref>Everett-Heath 2010, s. 525.</ref><ref>Room 2006, s. 377.</ref> Bakgrunnen skal da ha vært at Columbus hadde merket seg innbyggernes tobakksrøyking. Det antas ofte at ordet tobakk kommer fra [[taino]]enes ord for tobakk, men opphavet er spansk ''tabaco''.<ref name="Boomert"/> I spansk eksisterte ordet før Columbus' sjøferder til den nye verden og kan gå tilbake til arabisk.<ref>Yann de Caprona: ''Norsk etymologisk ordbok. Tematisk ordnet'', Oslo: Kagge Forlag, 2013, s. 313.</ref> Språkene i det karibiske området hadde ved spanjolenes ankomst helt forskjellige ord for tobakk.<ref name="Boomert"/>

Columbus mente å ha sett to øyer da han forlot Trinidad i august 1498.<ref name="Boomert">Arie Boomert: [http://jsa.revues.org/1856 «Names for Tobago»] {{Wayback|url=http://jsa.revues.org/1856 |date=20170206105635 }}, ''Journal de la société des américanistes'', bind 87, 2001, s. 339–349.</ref> Han kalte dem Asumpción og Concepción. Sannsynligvis var det bare ei øy, Tobago, han hadde sett. Navnet Tobago dukker opp fra 1511 på spanske kart og i spanske dokumenter.<ref name="Boomert"/> Skrivemåten varierte innenfor og mellom de ulike europeiske språkene. På 1500- og 1600-tallet dannet det seg en oppfatning om at spanjolene lærte å dyrke tobakk av indianerne på Tobago.<ref name="Boomert"/> Kanskje ble navnet Tobago hengende ved øya fordi den fra sjøen kan se ut som formen på en sigar.<ref name="Boomert"/>

[[Kalina]]indianerne (fastlandskaribene) kalte øya Urupaina, som betyr stor snegl.<ref name="Boomert"/> Midt på 1600-tallet skrev en fransk misjonær at [[kalinago]]indianerne (øykaribene) kalte den Aloubaéra, kanskje etter en slange i deres mytologi.<ref name="Boomert"/>

== Naturgeografi ==
[[Fil:Karibik 19.png|mini|Trinidad og Tobago ligger utenfor kysten av Sør-Amerika.]]
Landet består av to store øyer, [[Trinidad]] og [[Tobago]], i det sørøstlige [[Karibia]] like utenfor kysten av [[Sør-Amerika]]. Øyene regnes som de sørligste av [[De små Antiller]] i [[Nord-Amerika]], men geologisk er øyene en fortsettelse av det søramerikanske kontinentet. [[Pariabukta]] i vest skiller landet fra [[Venezuela]]. Fjellrekken nord på Trinidad og på Tobago ligger i forlengelsen av [[Cordillera de la Costa]] i Venezuela.<ref name="Starr">Christopher K. Starr: «Trinidad og Tobago», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 926–929.</ref>

Avstanden til kysten av Venezuela er 11 km på det smaleste.<ref name="TT-EB">«Trinidad and Tobago», ''Britannica Academic'', Encyclopædia Britannica.</ref> Sundet mellom Trinidad og Venezuela i nord kalles Dragon's Mouth eller Bocas del Dragón. I sør forbinder det smale sundet Serpent's Mouth eller Boca de la Serpiente Pariabukta med [[Columbus-stredet]], farvannet mellom Trinidad og det søramerikanske fastlandet.

[[Guyanastrømmen]], overflatehavstrømmen som er en gren av [[Den sørlige ekvatorialstrømmen]], fører havvann fra sørøst mot Trinidad og Tobago. Ved Trinidad deler strømmen seg. Den nordlige hoveddelen går mot Tobago og fortsetter derfra vestover i [[Det karibiske hav]]. En sørlig del strømmer gjennom Columbus-stredet og Serpent's Mouth og inn i Pariabukta. I regntiden får strømmen tilført ferskvann fra utløpet av [[Orinoco]] slik at saltinnholdet i bukta går sterkt ned.<ref name="Boomert 2016, s. 3">Boomert, Arie: ''The indigenous peoples of Trinidad and Tobago from the first settlers until today'', Leiden: Sidestone Press, 2016, s. 3.</ref>

=== Trinidad ===
Trinidad er den største øya med et areal på rundt 4800 km².<ref name="TT-EB"/> Utenfor nordvestspissen av Trinidad ligger en rekke små øyer som strekker seg mot [[Pariahalvøya]] i Venezuela: [[Monos]], [[Huevos]] og [[Chacachacare]]. Sørvest på Trinidad strekker [[Cedroshalvøya]] seg vestover med [[Icacos Point]] som sørvestligste punkt. Holmen [[Soldado Rock]] ligger ca. 10 km vest av halvøya.<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/soldado-rock-iba-trinidad-and-tobago/text «Soldado Rock»], BirdLife International. Lest 5. februar 2017.</ref>

Det er tre fjell- og høydedrag på øya, det høyeste i nord, det laveste i sør. [[Northern Range]] som strekker seg fra øst til vest nord. Høyeste punkt er [[Aripo]] (også kalt El Cerro del Aripo) på 940 moh.<ref name="TT-EB"/> Midt på Trinidad går [[Central Range]] diagonalt over øya i retning fra sørvest til nordøst. Høyeste punkt her er [[Tamana]] på 308 moh.<ref name="TT-EB"/> I sør danner en rekke lave åser [[Southern Range]].

[[Fil:Nariva Swamp Trinidad.jpg|mini|Nariva Swamp ligger på østkysten av Trinidad]]
[[Ortoire]] i sør og [[Caroni]] i nord er de lengste elvene. [[Caroni Swamp]] dannes der elva Caroni renner ut i Pariabukta sør for hovedstaden [[Port of Spain]]. Et annet viktig våtmarksområde er [[Nariva Swamp]]. Det dekker et område på {{formatnum:11343}} hektar på østkysten av Trinidad og er landets største ferskvannssump.<ref>[http://www.ima.gov.tt/home/images/publications/brochures/NARIVA_SWAMP.pdf ''Nariva Swamp''] {{Wayback|url=http://www.ima.gov.tt/home/images/publications/brochures/NARIVA_SWAMP.pdf |date=20170206023447 }}, Institute of Marine Affairs.</ref> Northern Range har mange fosser. De mest kjente er Blue Basin Falls og Maracas Falls. Begge har et fall på 91 meter.<ref name="TT-EB"/>

På øst- og vestkysten finnes det [[mangrove]]skog.<ref name="Starr"/> Det er [[korallrev]] ved nordøstkysten.<ref name="Starr"/>

Det er olje- og gass i grunnen på og ved Trinidad og disse har satt sitt preg på naturgeografien. [[Pitch Lake]] sørvest på øya ved [[La Brea]] er en naturlig [[asfaltsjø]] dannet av olje som lekker opp fra grunnen. Asfaltsjøen har en maksimal dybde på 80 meter dekker en flate på 40 hektar.<ref>«Pitch Lake», ''Britannica Academic'', Encyclopædia Britannica.</ref> Gass og vann presser seg opp til overflaten og skaper [[muddervulkaner]]. [[Devil's Woodyard]] er en kjent slik.<ref name="TT-EB"/>

=== Tobago ===
Tobago ligger ca. 30 km nordøst for Trinidad.<ref name="TT-EB"/> Øya har et areal på omkring 115 km².<ref name="TT-EB"/> Den domineres av [[Main Ridge]] som går fra sørvest til nordøst. Fjellene har en høyde på rundt 550 moh.,<ref name="TT-EB"/> med 576 moh. som høyeste punkt.<ref name="Starr"/> Fjellene flater i sørvest ut mot et korallplatå.<ref name="TT-EB"/> Sørvestkysten har [[mangrove]].<ref name="Starr"/>

Utenfor kysten i sørvest ligger [[Buccoo-revet]], fem flate korallrev som omgir lagunen Bon Accord.<ref>«Buccoo Coral Reef», ''Britannica Academic'', Encyclopædia Britannica.</ref>

[[Little Tobago]] og andre småøyer ligger ved nordøstenden av Tobago.

=== Plante- og dyreliv ===
Øyene ligger nær fastlandet og plante- og dyrelivet bærer preg av det. Guyanastrømmen bringer med seg plante- og dyreliv mot Trinidad, slik som [[kaimaner]], [[øgle]]r, [[slanger]] og ferskvannsskilpadder.<ref name="Boomert 2016, s. 3"/> [[Familie (biologi)|Plante- og dyrefamiliene]] fra [[Guyanas|Guyanaregionen]] og det østlige Venezuela er å finne også på Trinidad og Tobago.<ref name="Starr"/> Det er lav grad av [[endemisme]]. To av de 521 landlevende [[Virveldyr]]artene er endemiske, mens 2,1 % av de 6600 [[frøplanter|frøplantene]] er endemiske. Ingen av de 42 ferskvannsartene er endemiske.<ref name="Starr"/>

=== Klima ===
Det er mindre nedbør fra midten av januar til mai.<ref name="Starr"/>
Øyene ligger sør for det atlantiske orkanbeltet og landet er mindre utsatt for orkaner enn andre karibiske land.<ref name="Starr"/>

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|kilde = Folketelling 2011<ref name="census3"/>
|align = right
| 1851 | 82978
| 1861 | 99848
| 1871 | 126692
| 1881 | 171179
| 1891 | 218381
| 1901 | 273899
| 1911 | 333552
| 1921 | 365913
| 1931 | 412783
| 1946 | 563222
| 1960 | 834350
| 1970 | 945210
| 1980 | 1079791
| 1990 | 1213733
| 2000 | 1262366
| 2011 | 1328019
}}
Landet opplevde betydelig befolkningsvekst i andre halvdel av 1800-tallet. Fra 1871 til 1881 vokste befolkningen med 3 % per år.<ref name="census2">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 2.</ref> Etter andre verdenskrig var befolkningen økt til over {{formatnum:500000}} og i 1980 var befolkningen på over én million.

Befolkningsutviklingen har vært påvirket av utvandring. Mellom 1960 og 1980 utvandret omkring {{formatnum:175000}}.<ref name="census21">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 21–22.</ref> Utvandringen fortsetter i hovedsak til [[USA]], [[Canada]] og [[Storbritannia]].<ref name="census3">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 3.</ref> Flere kvinner enn menn utvandrer.<ref name="census21"/>

Ved folketellingen i 2011 var 3,7 % av befolkningen innvandrere. 55,6 % av innvandrerne kom fra andre land i Karibia, særlig [[Grenada]], [[Guyana]] og [[Saint Vincent og Grenadinene]].<ref name="census23">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 23–24.</ref>

=== Folkegrupper ===
Befolkningen har blandet opphav som gjenspeiler landets kolonihistorie med [[slaveri]] og [[Kontraktstjener|kontraktsarbeid]]. Ved folketellingen i 2011 hadde 35,4 % av befolkningen indisk opphav, mens 34,2 % var av afrikansk avstamning. 7,7 % var av blandet indisk-afrikansk opphav, mens 15,2 % var av annen blandet avstamning.<ref name="census15">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 15.</ref>

Mens befolkningen på øya [[Trinidad]] gjenspeiler mangfoldet av befolkningsgrupper i landet som helhet, er situasjonen en annen på naboøya [[Tobago]], der 85,2 % av befolkningen er av afrikansk avstamning.<ref name="census16">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 16.</ref>

=== Språk ===
Engelsk er offisielt språk.<ref name="TT-EB"/> Dagligspråket er et [[Trinidad-engelsk kreolsk|kreolspråk]] basert på engelsk.<ref name="apicso">Susanne Mühleisen: [http://apics-online.info/contributions/6 «Trinidad English Creole»], i Michaelis, Susanne Maria & Maurer, Philippe & Haspelmath, Martin & Huber, Magnus (red.): ''Atlas of Pidgin and Creole Language Structures Online'', Leipzig: Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology., 2013.</ref>

Engelsk har vært offisielt språk siden 1823, men fransk-kreolsk var i utbredt bruk til mot slutten av 1800-tallet.<ref>Lise S. Winer: ''Trinidad and Tobago'', (Varieties of English around the world), Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company, 1993, s. 3 og 9.</ref> I noen områder på Trinidad var fransk-kreolsk enerådende til 1940-årene og mange eldre var tospråklige til 1960-årene. Engelsk-kreolsk vant først innpass i byene. Med skolegang for bredere lag av befolkningen og utbredelsen av aviser, overtok engelsk i løpet av 1920-årene som språket for offisielle sammenhenger.<ref>Winer 1993, s. 10.</ref> Historisk har spansk og [[bhojpuri]] også vært benyttet på Trinidad.<ref>Winer 1993, s. 9–10.</ref>

På Tobago har engelsk og engelsk-kreolsk dominert, slik at det oppsto forskjeller i de engelskbaserte kreolspråkene på de to øyene.<ref>Winer 1993, s. 10–11.</ref>

I 1975 ble trinidadengelsk offisielt anerkjent og det fikk innpass i undervisningen i skolen. Etter dette er språket også benyttet i radio og fjernsyn.<ref name="apicso"/>

=== Religion ===
{{Stolpediagram
|tittel = Trossamfunn på Trinidad og Tobago (2011)<ref name="census17-18"/>
|titlebar=#ddd
|bredde =375px
|left1=religion
|right1=percent
|markør =right
|stolper =
{{Prosentstolpe|[[Den katolske kirke|Katolisisme]]|Gold|21.6}}
{{Prosentstolpe|[[Hinduisme]]|Orange|18.2}}
{{Prosentstolpe|[[Pinsebevegelsen]], [[Evangelikalisme|evangelikalisme]] og [[Full Gospel]]|Crimson|12.0}}
{{Prosentstolpe|[[Den anglikanske kirke|Anglikanisme ]]|RoyalBlue|5.7}}
{{Prosentstolpe|[[Spirituell baptisme]]|#7C0A02|5.7}}
{{Prosentstolpe|[[Islam]]|DarkGreen|5.0}}
{{Prosentstolpe|[[Syvendedags Adventistkirken|Sjuendedagsadventisme]]|MediumBlue|4.1}}
{{Prosentstolpe|[[Presbyterianisme]], [[kongregasjonalisme]]|LightBlue|2.5}}
{{Prosentstolpe|[[Jehovas vitner]]|DodgerBlue|1.5}}
{{Prosentstolpe|[[Orisha]]|#3D0C02|0.9}}
{{Prosentstolpe|[[Baptisme]]|NavajoWhite|0.7}}
{{Prosentstolpe|[[Brødremenigheten|Brødre]]|DarkGreen|0.3}}
{{Prosentstolpe|Andre|Grey|7.5}}
{{Prosentstolpe|Ingen|LightGrey|2.2}}
{{Prosentstolpe|Ikke oppgitt|Black|11.1}}
}}
[[Kristendom]]men er største religion, mens 18,2 % av befolkningen tilhørte [[hinduismen]] og 5 % [[islam]] ved folketellingen i 2011.<ref name="census17-18">[http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download ''Trinidad and Tobago 2011 Population and Housing Census Demographic Report''] {{Wayback|url=http://www.tt.undp.org/content/dam/trinidad_tobago/docs/DemocraticGovernance/Publications/TandT_Demographic_Report_2011.pdf?download |date=20161009090940 }}, Port-of-Spain: Central Statistical Office, 2012, s. 17–18.</ref>

Blant de kristne var [[Den katolske kirke]] det største kirkesamfunnet med 21,6 % av befolkningen.<ref name="census17-18"/> [[Pinsebevegelsen]] og [[Evangelikalisme|evangelikalsk kristendom]] med [[Full Gospel]] har vært i sterk vekst og mer enn doblet sin tilhengerskare fra 2001 til 2011. I 2011 tilhørte 12 % av befolkningen slike kirker. Også [[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventistene]] og [[Baptisme|baptistene]] har opplevd vekst. Andelen [[Metodisme|metodister]], [[Den anglikanske kirke|anglikanere]] og [[Presbyterianisme|presbyterianere]]/[[kongregasjonalisme|kongregasjonalister]] falt fra 2001 til 2011.<ref name="census17-18"/>

Ved folketellingen i 2011 tilhørte 5,7 % den [[Synkretisme|synkretistiske religionen]] [[spirituell baptisme]] og 0,9 % tilhørte [[orisha]].<ref name="census17-18"/>

==Politikk==

===Forsvars- og utenrikspolitikk===
Landets forsvarsstyrke, [[Trinidad and Tobago Defence Force]], ble grunnlagt i 1962.
I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.<ref name="RESDAL113">«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114.</ref>

Trinidad and Tobago Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et luftforsvar. Hærstyrkene består av to [[infanteri]]bataljoner, en [[Ingeniørtropper|ingeniørbataljon]] og en støttebataljon. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på {{formatnum:5126}} mann (2010).<ref>«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.</ref>

== Næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 19,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 6,70 %
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
| 14,0 %
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser 2004
| 3,5 %
|
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser 2006
| 8,0 %
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
| 10,0 %
|
| 2002, ''UN Statistics''
|-
| Handelsbalanse 2004
| 1,99 mrd US$
|
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse 2006
| 5,40 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
| 1,45 mrd US$
|
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|
|
|
|-
| BNP per innb
| 11.311 US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Samfunn ==
=== Høytider og fridager ===

==== Offentlige fridager ====
Landet har fjorten offentlige fridager.<ref name=":0">[https://www.ttconnect.gov.tt/gortt/portal/ttconnect/!ut/p/a1/jdCxDoIwEAbgp2GlB01V3BgQARMDRoUuBpJaMNgSqODji2wERW-7y_cnfw5RFCMq0rbgqSqkSMv3TheXIDSBeBaGfQgWmJFnOEAC7C5xD5IRiNxNDxxibIMTBoD_8vBl7J_5AxPojOgs88kETGsOYKaHjygvZTb8JLFFhlcc0ZpdWc1q_VH351ypqllroEHXdTqXkpdMF_KTz2WjUDxm1f0YP70bKdud_QI6XkaC/dl5/d5/L2dBISEvZ0FBIS9nQSEh/?WCM_GLOBAL_CONTEXT=/gortt/wcm/connect/gortt+web+content/TTConnect/Home/Official+Public+Holidays «Official Public Holidays 2017»] {{Wayback|url=https://www.ttconnect.gov.tt/gortt/portal/ttconnect/!ut/p/a1/jdCxDoIwEAbgp2GlB01V3BgQARMDRoUuBpJaMNgSqODji2wERW-7y_cnfw5RFCMq0rbgqSqkSMv3TheXIDSBeBaGfQgWmJFnOEAC7C5xD5IRiNxNDxxibIMTBoD_8vBl7J_5AxPojOgs88kETGsOYKaHjygvZTb8JLFFhlcc0ZpdWc1q_VH351ypqllroEHXdTqXkpdMF_KTz2WjUDxm1f0YP70bKdud_QI6XkaC/dl5/d5/L2dBISEvZ0FBIS9nQSEh/?WCM_GLOBAL_CONTEXT=%2Fgortt%2Fwcm%2Fconnect%2Fgortt+web+content%2FTTConnect%2FHome%2FOfficial+Public+Holidays |date=20170212090948 }}, ''ttconnect''. Lest 10. februar 2017.</ref> Dersom en bevegelig høytidsdag faller på en søndag, er påfølgende mandag offentlig fridag. Skulle to offentlige fridager havne på samme dato, blir påfølgende dato også fridag.<ref name=":0" />

[[Første nyttårsdag]] er den første fridagen i kalenderen. Flere av de faste fridagene er knyttet til forskjellige kulturelle og religiøse tradisjoner. Fem offentlige helligdager er hentet fra den kristne høytidskalenderen. I påsken er [[langfredag]] og [[andre påskedag]] offentlige fridager. [[Kristi legemsfest]] er også offentlig fridag. I julen [[første juledag]] og [[andre juledag]] er offentlige fridager. Det er én offentlig fridag fra den muslimske høytidskalenderen og én fra den hinduistiske. Begge er bevegelige helligdager: [[Id al-fitr]], slutten på fastemåneden [[ramadan]], og [[divali]], lysfesten i [[hinduisme]]n. 30. mars er den [[Spirituell baptisme|spirituelle baptismens]] frigjøringsdag, til minne om at forbudet mot denne synkretistiske religionen, innført i 1917, ble opphevet 30. mars 1951. Merkedagen ble innført som offentlig fridag i 1996.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Research/Subject-Guide/Baptist-Liberation-Day#tabposition_22422 «Spiritual Baptist Liberation Day»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Research/Subject-Guide/Baptist-Liberation-Day |date=20170212091319 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.</ref>

30. mai er minnedag for indernes ankomst. De første kontraktsarbeiderne fra India ankom i 1845. Denne dagen ble gjort til offentlig fridag i 1994.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Indian-Arrival-Day «Indian Arrival Day»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Indian-Arrival-Day |date=20170212091036 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.</ref> 19. juni markeres som arbeidernes dag. Datoen er valgt til mine om arbeideruroen i 1937. Den regnes som arbeiderbevegelsens fødsel.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Labour-Day «Labour Day»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Labour-Day |date=20170211235618 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.</ref> Avskaffelsen av slaveriet feires med offentlig fridag 1. august. Dette var datoen i 1834 da slaveriet ble avskaffet i det meste av det britiske imperiet. Frigivelsesdagen ble gjort til offentlig fridag i 1985.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Emancipation-Day «Emancipation Day»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Emancipation-Day |date=20170212091045 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.</ref> Uavhengighetsdagen feires 31. august, mens 24. september er republikkdagen.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Independence-Day «Independence Day»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Independence-Day |date=20170212091228 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.</ref> Den første av disse feirer dagen for uavhengigheten fra Storbritannia i 1962. Den andre er til minne om at Trinidad og Tobago gikk over til å bli republikk 1. august 1976. Dagen feires 24. september, som er datoen da parlamentet første gang møtte under den nye, republikanske grunnloven.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Republic-Day «Republic Day»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Republic-Day |date=20170211235639 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 10. februar 2017.</ref>

==== Festivaler og høytider ====
[[Fil:Trinidad Carnival-4093.jpg|mini|Fra karnevalsfeiringen i 2015]]
I tillegg til de offentlige fridagene markeres en rekke andre høytider og festivaler.

[[Karnevalet på Trinidad og Tobago|Karnevalet]] er særlig kjent. Fra 1783 til 1838 var karnevalsfeiringen dominert av den hvite overklassen. Det ble holdt fester og maskeradeball. Afrikanere og fargede hadde forbud mot å delta i gatefester. Den første gateparaden ble holdt i 1839.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Carnival «Carnival »] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Carnival |date=20170211235544 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.</ref> Avskaffelsen av slaveriet førte til at også den afrikanskættede befolkningen kunne delta i karnevalsfeiringen. I 1957 ble Carnival Development Committee etablert for å gjøre karnevalet til en organisert, nasjonal festival ledet av myndighetene.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Carnival#tabposition_24144 «Carnival in the twentieth century»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Carnival |date=20170211235544 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.</ref> De fleste forretninger holder stengt mandag og tirsdag i karnevalet, selv om dette ikke er offentlige fridager.<ref name=":0" /> Karnevalstiden er høysesong for turister.<ref>[http://www.oxfordbusinessgroup.com/news/trinidad-and-tobago-looks-tourism «Trinidad and Tobago looks to tourism»], Oxford Business Group, 29. mai 2016 . Lest 11. februar 2017.</ref>

En annen høytid av betydning er [[hosay]].<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Hosay «Hosay»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Hosay |date=20170212091041 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.</ref> Dette er en høytid som ble brakt til landet av indiske kontraktsarbeidere. Utgangspunktet var den muslimske feiringen av [[muharram]], men utviklet seg til en høytid der både muslimer og hinduer deltar. Den første kjente markeringen av hosay fant sted i 1847. Hosay varer i tolv dager.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Hosay#tabposition_25302 «The Hosay Festival»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Hosay |date=20170212091041 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.</ref>

[[Tobago Heritage Festival]] går over to uker i slutten av juli og fram til frigivelsesdagen 1. august.<ref>[https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Tobago-Heritage-Festival «Tobago Heritage Festival»] {{Wayback|url=https://www.nalis.gov.tt/Resources/Subject-Guide/Tobago-Heritage-Festival |date=20170212091131 }}, National Library and Information System Authority (NALIS). Lest 11. februar 2017.</ref> Festivalen, som feirer kulturarven på øya Tobago, ble første gang holdt i 1987.

== Kultur ==
=== Idrett ===
Fotballandslaget kvalifiserte seg til [[VM i fotball 2006|VM i Tyskland 2006]]. Landet var det minst folkerike som deltok i mesterskapet.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Globalis|Trinidad-og-Tobago}}

{{Nord-Amerika}}
{{CARICOM}}
{{AOSIS}}
{{WTO}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{OAS}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trinidad og Tobago| ]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Øygrupper i Sør-Amerika]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1962]]

Trinidad og Tobago - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Martin Macha 2111 på 6. mai 2025 kl. 13:21

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 17:01
(Ingen forskjell)