Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T07:43:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 07:43
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: /* Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag */ ikke dekning for dette utsagnet i etterfølgende referanse

2025-12-08T10:10:42Z

Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag: ikke dekning for dette utsagnet i etterfølgende referanse

Ny side

{{Objektivitet}}
En '''tredje sektor''' <ref>{{Kilde www
|url = https://snl.no/sektor
|tittel = Sektor
|besøksdato = 2024-10-27
|utgiver = Store Norske Leksikon
|dato = 10. august 2021
}}</ref> omfatter frivillige organisasjoner og andre private virksomheter som ikke drives for fortjeneste. En tredje boligsektor er derfor ikke-kommersielle boligaktører, som leier ut boliger med tidsubestemte kontrakter og kostnadsbasert leie <ref>{{Kilde www|url=https://www.leieboerforeningen.no/blogg/kostnadsbasert-leie-i-irland-2022-06-28//|url-status=yes|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-10-27|arkiv-dato=2024-06-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240613180338/https://www.leieboerforeningen.no/blogg/kostnadsbasert-leie-i-irland-2022-06-28/}}</ref>.

Hva som er en ikke-kommersiell boligaktør defineres både av selskapsform og av vedtekter. Både selskapsformene stiftelse og samvirke kan være egnet. I Sverige finnes kooperativ hyresrätt<ref>{{Kilde www|url=https://sv.wikipedia.org/wiki/Kooperativ_hyresr%C3%A4tt//|url-status=yes|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-10-27|arkiv-dato=2023-03-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230327223412/https://sv.wikipedia.org/wiki/Kooperativ_hyresr%C3%A4tt}}</ref>, hvor leieboerne er medeier i et leieboersamvirke, og leier av seg selv. [[Kommunal- og distriktsdepartementet]] har bedt [[Leieboerforeningen]] utrede denne modellen for Norge. Rapporten og veilederen for etablering av Leieboersamvirker lanseres høsten 2024.

== Tredje boligsektor i Europa ==
Flere europeiske land har en tredje boligsektor som både er lovregulert og subsidiert. I mange byer handler det om å skaffe bolig til nøkkelarbeidere i byen, men i Wien er boligutgiftene en del av lønnsoppgjøret for å sikre bedrifters konkurransedyktighet. Lave boutgifter gjør det også mulig for folk både å starte bedrifter, enten det handler om et oppstartsselskap innen teknologi eller å forsøke å lykkes som kunstner eller musiker, men også bidra i frivilligheten.

En [[allmenbolig]] er i Danmark en leiebolig som er administrert av en av allmenn boligorganisasjon. Allmenne boligorganisasjoner tilbyr boliger av varierte størrelser som tildeles i henhold til ventelister. De tilbyr kostnadsbasert leie, tidsubestemt kontrakt med en leierett som kan arves og godt beboerdemokrati. Det er likevel et beboerinnskudd på rundt kr 70.000. Almenboligloven <ref>{{Kilde www|url=https://da.wikipedia.org/wiki/Almenboligloven//|url-status=yes|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-10-27|arkiv-dato=2024-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240618035305/https://da.wikipedia.org/wiki/Almenboligloven}}</ref> regulerer en rekke forhold for å sikre lav husleie, blant annet hvor store byggekostnader et almens boligselskap kan ha. Kommuner har også rett til å kreve 25% allmenboliger i regulering av nye områder. Det er et fokus på å skape sosial blanding med ulike boligstørrelser i samme område, men også et stort utvalg ulike boligtyper (leiligheter, rekkehus) som man kan bytte mellom. I 2019 kostet en 1 roms almenbolig på 35 kvm i København bare 3300 kr/mnd. <ref> {{ Kilde bok
| forfatter=Gyberg, Kjetil
| utgivelsesår=2019
| tittel=Boligdrømmen - hvordan sikre alle et godt sted å bo
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Manifest
| isbn=9788283420845
}} </ref>

I Wien er det strenge prisreguleringer både på tomt og byggekostnader, med gunstige tomtepriser når det bygges på kommunal grunn. Ikke-kommersielle boligselskaper kan både kjøpe og feste tomter. Det er krav om andel subsidierte boliger i reguleringsplaner, men også i private reguleringsplaner. De ikke-kommersielle boligselskapene mottar kommunale lån med lav rente og lang nedbetalingstid. Også i Wien er leien kostnadsbasert, derav prisreguleringen på tomt og byggekostnader. En ny 4 roms har et egenfinansieringsbidrag på 500.000, men en husleie på bare kr 8000kr i måneden. I likhet med i Danmark sine allmenne boliger tilbys tidsubestemte kontrakter som kan arves.

I Zürich finnes det 250 boligbyggelag i byen - kun 10 av dem disponerer flere
enn 1000 leiligheter som alle er underlagt forskrift som forhindrer
dem å ta husleie som overstiger kostnadene. Typisk er andelskapital på 75.000 kr, mens husleien for en leilighet på 35 kvm i et bofellesskap koster kr 7000 i måneden, mens en 4 roms leilighet på 100 kvm koster kr 17.000 i måneden. Kommunen tilbyr tomtefeste av kommunal grunn til langt under markedsleie, men krever til gjengjeld høye miljøambisjoner i boligprosjektene og 20-30 prosent reservert til boligsosiale formål. Boligbyggelagene får rentefrie langtidsslån fra kommunen.

London living rent <ref>{{Kilde www
|url = https://www.london.gov.uk/programmes-strategies/housing-and-land/homes-londoners/london-living-rent
|tittel = London Living rent
|besøksdato = 2024-10-27
|utgiver = Greater London Authority
|dato = 2024
}}</ref> definerer rimelig husleie til ⅓ av den gjennomsnittlige bruttolønnen i området. En 2 roms leilighet koster gjennomsnittlig £1000 pr md. For å sikre folks tilgang til familieleiligheter kan husleien for en 3 roms leilighet bare være 10% mer enn for en 2 roms.

== En tredje boligsektor i Norge ==
I Norge har Boligstiftelsen i Trondheim prøvd ut nye modeller for en tredje boligsektor, med vekt på økt beboerdemokrati og langsiktig leie, i to pilotprosjekter som til sammen utgjør 150 boliger <ref>{{Kilde www|url=https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/vi-trenger-en-tredje-boligsektor-og-det-er-fullt-mulig-a-realisere-den///|url-status=yes|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-10-27|arkiv-dato=2024-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240719112206/https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/vi-trenger-en-tredje-boligsektor-og-det-er-fullt-mulig-a-realisere-den/}}</ref>.

Svartamon boligstiftelse forvalter rundt 130 boenheter i 35 bygninger på Svartlamon i Trondheim. De fleste bygningene er eid av Trondheim kommune, men boligstiftelsen har selv fått oppført en femetasjers bygård i massivtre i 2005 og 5 rekkehus, bygget av leieboerne selv og ferdigstilt i 2017 til en oppsiktsvekkende lav byggekost på 3 mill sammenlagt. Boligene eies og administreres uten kommersielt profittmotiv. Dette gjør det mulig for Svartlamon å tilby stabile og rimelige leieforhold. Trondheim kommune støtter stiftelsen ved å stille garantier og tilrettelegge reguleringsplaner som fremmer økonomisk bærekraft, samtidig som de har en tildelingsrett på 20 % av boligene for sosialt vanskeligstilte<ref>{{Kilde bok|url=https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/handle/11250/3016111|tittel=Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger. Rapport fra forskningsprosjektet Bopilot|etternavn=Støa|fornavn=Eli|etternavn2=Høyland|fornavn2=Karin|etternavn3=Narvestad|fornavn3=Randi|etternavn4=Denizou|fornavn4=Karine|etternavn5=Larsen|fornavn5=Tina|etternavn6=Vollan|fornavn6=Vidar|etternavn7=Gjessen|fornavn7=Trine|etternavn8=Molden|fornavn8=Maria|etternavn9=Blanc|fornavn9=Celine|dato=2022|utgiver=SINTEF Academic Press|isbn=978-82-536-1767-1}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.leieboerforeningen.no/blogg/svartlamon-en-ensom-svale-i-den-norske-boligfaunaen-2022-07-01/|tittel=Svartlamon|besøksdato=2024-10-28|språk=no|verk=Leieboerforeningen}}</ref>.

Også Thorn Dønhaug boligstiftelse i Oslo tilbyr kostnadsbasert leie til ungdom i Søndre Nordstrand <ref> {{ Kilde bok
| forfatter=Stugu, Stein
| utgivelsesår=2017
| tittel=Bolig for alle
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=De Facto-rapport 2017:3
}} </ref>

== Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag ==
Boligkjøpsmodeller som gjør det mulig for folk å kjøpe bolig med mindre egenkapital, som [[deleie]] og leie-til eie kan ikke regnes som en del av en tredje boligsektor, ettersom de ikke lenger er rimelige boliger, når boligen senere selges på det åpne markedet.{{tr}} Det finnes imidlertid borettslag med kontrollerte priser og kontrollert omsetning, hvor økning i pris skal følge [[konsumprisindeks]] og ikke markedsprisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/grandeveien/grandelokken-borettslag/hoyesterett/desperat-pengekamp-pa-bygdoy/s/12-95-3161931///|url-status=yes|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-10-27|arkiv-dato=2025-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20250123190659/https://www.nettavisen.no/grandeveien/grandelokken-borettslag/hoyesterett/desperat-pengekamp-pa-bygdoy/s/12-95-3161931}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Boliger]]

Tredje boligsektor - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: /* Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag */ ikke dekning for dette utsagnet i etterfølgende referanse