Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T15:44:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:44
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-01T09:46:04Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

'''Tore på Steig''', '''Steigar-Tore''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Steigarþórir'') eller '''Tore Tordsson''', død [[1095]], var en norsk [[høvding]] på [[1000-tallet]]. Tore er kjent som den som gav kongsnavn til den [[Liste over Norges monarker|norske kongen]] [[Harald Hardråde]] (konge [[1046]]-[[1066]]), fosterfar for [[Håkon Magnusson Toresfostre]] (konge [[1093]]-[[1094]]) og opprører mot [[Magnus Berrføtt]] (konge [[1093]]-[[1103]]).

== Bakgrunn ==
Tore var sønn av storbonden Tord Guttormsson på Steig og Isrid Gudbrandsdotter. Moren Isrid var datter av [[Gudbrand Kula]]. Denne Gudbrand var også far til [[Åsta Gudbrandsdatter]], som var mor til de to kjente norske kongene [[Olav den hellige]] og Harald Hardråde. Tore var dermed fetteren til de to kongene. Tores far Tord skal ha vært en av de mektigste mennene i [[Gudbrandsdalen]], der gården Steig lå.<ref name="NBL om Tore Tordsson">NBL om Tore Tordsson</ref>

== Med kong Harald Hardråde ==
[[Fil:Harald Hardraades saga-Harald og Svein-W. Wetlesen.jpg|mini|"Harald Hardråde og Svein". Tegnet av [[Wilhelm Wetlesen|W. Wetlesen]] Tore gav kongsnavn til Harald Hardråde i 1046.]]
Tore dukker opp for første gang i [[Harald Hardrådes saga]] i [[Snorre]]s [[Heimskringla]] i 1046. Tore, bare rundt 15 år gammel på denne tiden, gav kongsnavn til fetteren kong Harald Hardråde.<ref>Snorre: Harald Hardrådes saga, kap. 24</ref> Dette var en stor ære, da den personen som formelt gav en konge kongsnavn, gjerne var den med høyest status i området.<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 76</ref> Kongehyllingen skjedde trolig på et lokalt [[Ting (forsamling)|ting]] i Gudbrandsdalen, for senere å bli stadfestet på [[Åker gård|Åkratinget]], som var hovedtinget for [[Opplandene]] (det indre [[Østlandet]]) på den tiden.<ref name="NBL om Tore Tordsson"/>

== Fosterfar for en kongssønn ==
Tore ble fosterfar for [[Håkon Magnusson Toresfostre]], sønn av kong [[Magnus Haraldsson]] og barnebarn av Harald Hardråde.<ref>Snorre: Harald Hardrådes saga, kap. 101</ref> Ifølge den ukjente forfatteren av [[Morkinskinna]] skal imidlertid kongssønnen ha vært hos vikværingen [[Sveinke Steinarsson]] før han kom til Tore.<ref>Morkinskinna: 200</ref> Håkon må imidlertid ha tilbrakt mesteparten av barndommen hos Tore, siden det er han som ble Håkons store støtte i kampen om kongedømmet. Det er også fra Tore at Håkon fikk sitt tilnavn, «''Toresfostre''».

Håkons far Magnus døde da Håkon var barn, og Magnus' bror og Håkons onkel, [[Olav Kyrre]], ble norsk konge. Etter Olavs død i 1093 krevde imidlertid Håkon kongsnavn, godt hjulpet av sin fosterfar Tore. Olav Kyrres sønn og Håkons fetter, [[Magnus Berrføtt]], gjorde det samme. Håkon ble tatt til konge i [[Trøndelag]] og på Opplandene, og Magnus i [[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>Fagerskinna, kap. 80</ref> Tore var på denne tiden en eldre mann i 60-årene, og det var han som stod bak kongehyllingen av fostersønnen Håkon. Håkon fjernet, sannsynligvis etter råd fra Tore, flere upopulære avgifter fra trønderne, noe som førte til at han ble en svært populær konge.<ref name="NBL om Tore Tordsson"/>

Imidlertid døde Håkon av sykdom, bare rundt 25 år gammel, da han var på [[Dovrefjell]]. Liket hans ble ført til [[Trondheim]], hvor han ble begravet i [[Kristkirken i Nidaros|Kristkirken]] der. Snorre forteller at Håkon var «en av de høvdinger i Norge som folket har elsket mest».<ref>Snorre: Magnus Berrføtts saga, kap. 2</ref>

== Konflikt med Magnus Berrføtt ==
[[Fil:Magnus Berrfoetts saga-Egil hengt-W. Wetlesen.jpg|mini|"Egil blir hengt" av W. Wetlesen. Her blir Tores samarbeidspartner Egil hengt på kong Magnus' ordre. Samme skjebne led Tore.]]
Etter Håkons død var Magnus Berføtt enekonge i Norge. Tore ønsket imidlertid ikke å forlike seg med sin fostersønns rival, bestemte seg for å fortsette opprøret mot Magnus. Tore lanserte derfor den danske Svein Haraldsson, som tidligere hadde vært en av Håkons menn, som kongsemne mot Magnus. Tore var nå en gammel mann, og lot Svein få styringen over den nye flokken, men det var trolig Tore som trakk i trådene, sammen med flere andre mektige høvdinger, blant andre Egil Askjellsson.<ref name="Snorre p. 4">Snorre: Magnus Berrføtts saga, kap. 4</ref> Tore og Svein og mennene deres samlet en stor hær, og da kong Magnus fikk vite om dette, sendte han en hær mot dem, ledet av den [[trønder]]ske [[lendmann]]en [[Sigurd Ullstreng]]. Det ble flere kamper, først i [[Vanvikan]] i [[Trøndelag]] og senere i [[Bjarkøy]] i [[Hålogaland]], der Tore og Egil brant flere gårder. Til slutt ble Tore fanget, og han og Egil ble hengt på [[Vomma]]. Snorre forteller at da Tore ble hengt i galgen, var kroppen hans så stor og tung at halsen ble slitt av, og kroppen falt ned på bakken.<ref>Snorre: Magnus Berrføtts saga, kap. 5-6</ref>

== Kvad om Tore ==
Det er bevart flere [[skaldekvad]] der Tore er nevnt. Siden skaldene arbeidet for kongen (Magnus), er ikke Tore videre positivt omtalt. I ''Magnusdråpa'' om kong Magnus Berrføtt, diktet av [[skald]]en Torkjell Hamarskald, omtaler flokken Tore reiste etter Håkons død. Dette gjengir Snorre i [[Magnus Berrføtts saga]]:<ref name="Snorre p. 4"/>
<blockquote>
Stor i hugen Tore
 samlet i lag med Egil
 vidt og bredt sine flokker
 noen fordel vant de ikke.
</blockquote>

Snorre gjengir også utdrag fra et kvad om brannen Tore startet i Bjarkøy:<ref>Snorre: Magnus Berrføtts saga, kap. 5</ref>
<blockquote>
Midt på Bjarkøy brenner
 beste gården jeg vet om.
 Ilden spraker. Nei Tore
 aldri gjør noe nyttig.
</blockquote>

==Etterslekt==
Etter Tores død sluttet kongsmakten fred med etterslekten hans. Hans sønn Guttorm tok over Steig som kongens [[leilending]]. Guttorms datter [[Ingebjørg Guttormsdatter]] ble gift med kong [[Øystein Magnusson]]. Lendmannen Aslak Erlendsson som opptrer i [[Inge Krokrygg]]s flokk da [[Sigurd Slembe]] ble drept i [[Bergen]] i 1135 var dattersønn til Tore.<ref>{{Kilde www|forfatter=Bjørkvik, Halvard|tittel=Tore Tordsson|url=https://nbl.snl.no/Tore_Tordsson|utgiver=Norsk biografisk leksikon|dato=13. februar 2009|besøksdato=2016-09-23}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*''Fagerskinna'', oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2007
*[[Jón Viðar Sigurðsson]]: ''Norsk historie 800-1300''. Det norske samlaget, Oslo 1999
*''Morkinskinna'', oversatt av Kåre Flokenes. Dreyer bok, Stavanger 2004
*Snorre: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
*[https://nbl.snl.no/Tore_Tordsson Tore Tordsson - Norsk biografisk leksikon]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]

Tore på Steig - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB