Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T14:32:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:32
(Ingen forskjell)

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */

2025-05-30T22:08:36Z

Eksterne lenker

Ny side

[[Fil:Luther Cranach the Elder BM 1837-0616.363.jpg|thumb|Kirkereformatoren [[Martin Luther]] (1483-1546) avbildet [[1520]] som [[augustinermunk]] med romerskkatolsk tonsur, rituelt barbert isse.]]
[[Fil:Fra Angelico 052.jpg|thumb|[[Dominikus]] (Domingo de Guzmán, 1170-1221), grunnleggeren av munkeordenen [[dominikanerne]], framstilt med tonsur og svart kappe over hvit [[munkekutte]] på et [[freskomaleri]] av fransiskanermunken [[Fra Angelico]] (1395-1455). [[Glorie]]n symboliserer at personen er [[helgen]].]]
'''Tonsur''' (av [[latin]] ''tondere'', «klippe») eller '''kronraking'''<ref>[http://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/70-munkeordener-i-middelalderen Middelalder-Oslo: ''Munkeordener i middelalderen'']</ref> er en rituell [[barbering]] av hodet på [[kleresi|klerikere]] i enkelte [[kristendom|kristne]] kirkesamfunn, blant annet hos visse [[romerskkatolsk]]e [[munk]]er og [[dåp|døpt]]e i [[den ortodokse kirke]]n. Ritualet har tradisjonelt blitt kalt kronraking, den skallede issen tonsur.<ref name="historienet">[http://historienet.no/samfunn/religionshistorie/hvorfor-er-munker-skallet ''Hvorfor er munker skallet?'']</ref>

Betegnelsen «tonsur» kan også brukes mer generelt om andre typer barberte [[frisyre]]r hos andre religiøse grupper, for eksempel blant munker innen [[buddhismen]] og enkelte [[hinduist]]iske retninger.

==Historie==
Det er uklart når man begynte med kronraking og tonsur, men det har vært en del av ritualet før [[ordinasjon]] minst siden [[600-tallet]] og har eksistert lenger som et individuelt valg. Skikken ble innført som et [[symbol]] på at de forkastet verdslige [[mote]]r og verdier. Det er også sannsynlig at den opprinnelig henspillet på det at langt hår var et symbol på at man var en fri mann, mens et barbert hode var tegn på at man var [[slave]]; klerikerne viste på denne måten at de hadde gitt fra seg sin [[frihet]]. I det gamle [[Sparta]] måtte en voksen kriger gå med håret kort, som symbol på at han var undergitt staten. Også en spartansk brud måtte klippe av seg håret, selv om det ellers i [[Hellas]] bare var slavinner man kunne se med barbert hode, hvis eieren klippet av fletten deres til bruk i [[parykk]]er.<ref>Tom Holland: ''Perserkrigene'' (s. 103), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7</ref>

=== Forskjellige typer tonsur ===

Det er tre typer tonsur som er brukt:

==== Orientalsk tonsur ====

Den orientalske (østlige) tonsuren går tilbake til [[apostelen Paulus]], og var en barbering av hele hodet. Den ble brukt i de østlige kirker.

==== Keltisk tonsur ====
Den keltiske tonsur bestod av at man barberte forreste del av hodet fra øre til øre, mens håret bak fikk vokse og henge ned. Det ble hevdet at denne skikken gikk tilbake til [[evangelisten Johannes]], men [[Beda]] mente den stammet fra [[trollmann]]en [[Simon]] fra [[Samaria]], han som tilbød [[apostlene]] penger i bytte for kraften fra [[den hellige ånd]]. Bakgrunnen for denne påstanden er muligens at [[druide]]ne kan ha hatt denne frisyren. For Beda var det uforståelig at keltiske kristne, blant dem [[Adomnán]], fortsatte å bære keltisk tonsur.<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s. 149), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8</ref> [[Synode]]n i [[Whitby]] i [[664]] tok opp to problemer: Fastsettingen av når man skulle feire [[påske]], og hvilken type tonsur munkene i [[Lindisfarne]] [[bispedømme]] burde ha.<ref>{{Kilde www |url=http://www.wilfrid.com/Wilfrid_pilgrimage/Whitby_synod.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081007120248/http://wilfrid.com/Wilfrid_pilgrimage/Whitby_synod.htm |arkivdato=2008-10-07 |url-status=død }}</ref>

==== Romersk tonsur ====
Romersk tonsur besto av at man barberte toppen av hodet og lot det være en ring av hår rundt. Denne skikken hevdes å gå tilbake til [[apostelen Peter]]. Det fortelles at da [[Theodor av Tarsus]] skulle vigsles som [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskop av Canterbury]] i [[668]], måtte han la håret vokse en periode slik at hans orientalske tonsur kunne gjøres om til romersk. Selv om tonsur ikke hadde vært i bruk i mer enn et par hundre år i [[Beda]]s tid, mente han skikken stammet fra Peter som en etterligning av [[Kristi tornekrone]]. Ifølge Beda gir tonsuren «konstant beskyttelse mot onde [[ånd]]er, og er en fast påminnelse om at [[munk]]en må korsfeste sitt kjød med alle dets feil og onde lyster».<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s. 149)</ref>

Dette er den mest kjente form for tonsur, ikke bare fordi det er den som ble brukt av den største av kirkene, [[Den katolske kirke]], men også fordi den holdt seg helt til [[1972]] som en obligatorisk del av ordinasjonen. Det var dog ikke lenger påkrevd at man opprettholdt tonsur etter ordinasjonen, unntatt i visse ordener. Enkelte ordenssamfunn praktiserer fortsatt tonsur, selv om det ikke lenger er universelt påkrevd i Den katolske kirken.

== Tonsur i dag ==
I [[Den ortodokse kirke]] og i de [[orientalske katolske kirker]] praktiserer man tre typer tonsur: Dåpstonsur, monastisk tonsur og klerikal tonsur. Den består av at man klipper fire lokker av håret, i korsform. Håret får etterpå vokse tilbake.

I den romersk-katolske kirke brukes tonsur nå bare bare av tradisjonelle [[katolisisme|katolikker]], deriblant prestesammenslutningen [[St. Peters brorskap]], og i noen ordener som [[karteuserordenen|karteuserne]] og [[Trappistordenen|trappistene]]. Det å få tonsur betød at man ble kleriker, og det ble etterhvert dette som ble den viktigste siden ved seremonien; i moderne tid har man normalt bare klippet av noen få hår. Siden 1972 er tonsuren bare en tradisjonell handling; det er ordinasjonen som fører til at man trer inn i den klerikale stand.

== Se også ==
[[Fil:Swastik on head.jpg|thumb|En [[hindu]]gutt etter rituell hårklipp i forbindelse med overgangsseremonien [[samskara]] og innvielsesriten [[upanayana]] der «den hellige tråden» blir overlevert. Hodet er barbert som en tonsur med en hårlokk bak, en [[sikha]]. [[Hakekors]]et er et tradisjonelt lykkesymbol i [[hinduismen]] og tegn på velsignelse.]]

=== Delvis glattbarberte frisyrer (utvalg) ===
* [[Khokhol]], tradisjonell, ukrainsk frisyre med lang hårlokk på glattbarbert hode
* [[Chonmage]], tradisjonell, japanske frisyre for menn der halve hodet er glattbarbert

=== Religiøst motiverte frisyrer (utvalg) ===
* [[Sikha]], hårtopp hos ortodokse hinduer
* [[Peyos]] (payot, peiyoth, peyot), lange sidelokker som blir båret av mannlige [[ortodokse jøder]]
* [[Skjegg]], påbudt innen visse retninger av jødedom og islam

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske ordener| ]]
[[Kategori:Ortodoks kristendom]]
[[Kategori:Hårfrisyrer]]

Tonsur - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande: /* Eksterne lenker */