Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-16T12:49:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:49
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 14. des. 2024 kl. 13:40

2024-12-14T13:40:33Z

Ny side

{{opprydding|Blomstrende språk og mange påstander uten kildebruk}}
{{infoboks biografi}}
'''Otto Theodor Kinck''' (født [[24. desember]] [[1832]] i [[Vang i Hedmark]], død [[24. mars]] [[1903]] i [[Strandebarm]] i [[Hardanger]]) var en norsk [[distriktslege]]. Han er i ettertiden mest kjent som faren til forfatteren [[Hans E. Kinck]].<ref name="spørck">{{ Kilde bok | forfatter = Nina Spørck | utgivelsesår = 1989 | tittel = Theodor Kinck | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805058 | side = }}</ref>

Ved siden av legeyrket var Theodor Kinck også aktiv som [[malerkunst|maler]], både portretter og landskapsbilder med motiver fra lokaliteter som [[Setesdal]] og [[Hardanger]] hvor han virket som lege. Flere av bildene er samlet i det som var hans hjem på [[Tangerås]], [[Strandebarm]] i [[Hardanger]].

Hans far var rittmester Bernt Magnus Kinck (1792-1868). Broren [[Bernt Magnus Kinck]] var banksjef, ordfører og kjøpmann på Hamar.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kinck|url=https://snl.no/Kinck|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-14|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401063|tittel=Hans E. Kinck|forfatter=Beyer, Edvard|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1956}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805058|tittel=Theodor Kinck|forfatter=Spørck, Nina|forlag=Grøndahl|isbn=8250417402|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref>

== Loppa og Nærøy ==
Otto Theodor Kinck giftet seg med Hanna Guliante Johannessen (1840–1923) i 1864. De flyttet til [[Loppa]] i [[Finnmark]] hvor han begynte som lege.

Den eldste sønnen, [[Hans E. Kinck|Hans Ernst Kinck]], ble født [[11. oktober]] [[1865]]. Faren skildrer fødselen i sin dagbok, og skriver: «Nu følte jeg en Glæde jeg aldrig før har fornemmet». Seksten måneder senere ble tvillingene [[Karl Richard Kinck|Karl]] (1867-1938) og [[Johan Kinck|Johan]] (1867-1897) født.

I mars 1867 fikk han en ny stilling, i [[Ytre Namdal]]. Familien slo seg ned på gården Skillingstad i [[Nærøy]].

== Setesdal ==
Høsten 1871 flyttet familien til [[Frøysnes]] i [[Bygland]] i Setesdal. Her møtte de [[Johannes Skar]] som var i Setesdal «for at optegne dalens sagn», skriver Hans E. Kinck. Skar ble huslærer for de tre brødrene. Dikteren skriver videre at undervisningen «bestod omtrent udelukkende i at gjenfortelle Snorre og Mosebøgerne, – ''og fortellingenes tone blev den samme i begge; de to værker løb ialfald sammen for meg – som en kongesaga begge''.<ref name="spørck"/>

Otto Theodor Kinck malte flere av sine største landskapsbilder i Setesdal. I Setesdal ble datteren [[Aadel Johanne Marie Eide|Aadel]] (1874-1961) født. Året etter, i [[1875]], kom sønnen, Otto Theodor, men han levde bare i ett år og ble begravet i Bygland.

== Strandebarm ==
De eldste barna slo dype røtter i Setesdal og for dem var det nok tungt da familien brøt opp i [[1876]] og flyttet til [[Strandebarm]] i [[Hardanger]]. I det mildere [[klima]]et i Hardanger kunne distriktslegen falle til ro, og der ble det født ytterligere to barn; en gutt i [[1878]] som døde bare fire måneder gammel, og en pike i [[1884]] som heller ikke fikk leve. Hans kone Hanna fødte i alt ni barn, hvorav fem levde opp. Men Johan, den ene av tvillingene, ble bare 30 år gammel. Han døde i [[1897]].

== Plikttro og folkekjær ==
[[Edvard Beyer]] skriver: «Vitnemålene om Otto Theodor Kinck stemmer godt over ens. Han var en plikttro og folkekjær lege, mild og blid, fordomsfri, hensynsfull og varhendt, jevn og liketil i omgang, lun og gløgg, med sterk sans for humor og stor evne til å komme på talefot med bøndene – voksne som barn – og vinne tillit hos dem». (Beyer, 1956, s. 9.) Politisk var han [[konservativ]], og han ble gjerne valgt til kommunale tillitsverv der han virket som lege. I tillegg til malingen, var han ivrig opptatt av lokalhistorie og botanikk. Han fulgte levende med i barnas utvikling, og var opptatt av at også døtrene skulle få utdannelse. Karl ble lege som sin far, og Ida var en av de få kvinnene på den tid som tok [[Examen Artium]]. Foreldre og søsken leste Hans Ernsts bøker etter hvert som de kom ut, og faren kommenterte dem gjerne i brev. Man har ment at sønnen hadde sin psykologiske interesse og utpregede fargesans fra faren.

== Kinckhuset på Tangerås ==
Etter Otto Theodor Kincks død i 1903 har de lokale tatt vare på hans gravsted, og dette har blitt blant de største turistmålene i bygden. Otto Theodors enke, Hanna Guliante, overlevde sin mann med 20 år. Hun solgte eiendommen i [[1920]], og levde sine siste år i [[Kolbotn]] utenfor [[Kristiania]] der hun døde i [[1923]]. Men Kinck-huset i Strandebarm ble pietetsfullt behandlet av dem som overtok det, og i dag er det et interessant kultursentrum (jf. www Kinckhuset.no). Det er både et synlig minne om distriktslegen, hans familie og hans virke, og ikke minst, en ramme om kulturarrangementer viet en av Norges mest særpregede og betydelige diktere, Hans E. Kinck.
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Edvard Beyer|Beyer, Edvard]], 1956: ''Hans E. Kinck'', b. I
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Theodor Kinck | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805058 | side = }} (Nina Spørck, barnebarn av Aadel Kinck Eide, dikterens yngste søster.)
* [[Christian Gierløff|Gierløff, Christian]], 1923: ''Kinck''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kinck, Otto Theodor}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1832]]
[[Kategori:Dødsfall i 1903]]

Theodor Kinck - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 14. des. 2024 kl. 13:40