Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T09:16:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 09:16
(Ingen forskjell)

nb>J.l.por på 3. feb. 2019 kl. 18:55

2019-02-03T18:55:59Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Theodor Christian Tordsen Haagaas''' (født [[25. mars]] [[1823]] på [[Håkås|Haagaas Nordre]] i [[Trøgstad]], død [[2. mai]] [[1899]] på [[Veden gård]] i [[Tistedalen]]<ref>''[http://www.nb.no/nbsok/nb/068e244602d61ebd8b552c8997e32525?index=2#1 Aftenposten]'', 5. mai 1899 s. 3</ref>), også kalt ''T.C. Haagaas'' eller ''Th. Haagaas'', var en norsk industrileder i [[trelast]]industrien, som var sagbruksdirektør i [[Saugbrugsforeningen]] fra 1862 til 1892.

Han vokste opp på storgården [[Håkås|Haagaas Nordre]] i Trøgstad og var i 1860 bruksbestyrer på Brekke Bruk i Asak. I 1862 ble han ansatt som den første bruksbestyreren i [[Saugbrugsforeningen]], dvs. direktør for sagbrukene. Saugbrugsforeningen ble dannet i 1859 gjennom en sammenslutning av store skog- og sagbrukseiere langs [[Haldenvassdraget]], og ble Norges største sagbruksbedrift og Tistedalens største arbeidsgiver. [[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]] har beskrevet ham som en av «de tre fremste representanter for arbeidsgiverne» i Tistedalen, ved siden av svogeren [[Robert Edgren]] som var leder for [[Cathrineholms Jernværk]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]
| utgivelsesår=1958
| tittel=Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd : tre norske industristrøk
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Universitetsforlaget
| side=73
| isbn=
| url=
}}</ref> Bull beskrev ham også som «en streng herremann [som] holdt disiplin».<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]
| utgivelsesår=1955
| tittel=Fra sagbruk og høvleri
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Tiden
| side=35
| isbn=
| url=
}}</ref> Han var også skipsreder og eide parter i flere skip, bl.a. [[Bark (skip)|barken]] «Mathilde» på 211 [[Lest (skipsvolum)|kommerselester]] fra 1876<ref>[https://www.sjohistorie.no/no/rederi/108633/relatert-innhold Rederi Th. Haagaas, Fredrikshald], ''Sjøhistorie''</ref> og [[brigg]]en «Aurora» fra 1888.<ref>''[[Morgenbladet]]'' 24. mars 1888, s. 3</ref> Ligningen i 1888 viste at han var Tistedalens klart rikeste innbygger.<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenesamtstidende_null_null_18880316_58_33_1 Skatteligningen for Fredrikshald 1888]», ''[[Smaalenenes Amtstidende]]'', 16. mars 1888, s. 1</ref>

I 1868 var han medstifter av Tistedalen bibliotek og satt i styret i mange år.<ref>Frank Kiel Jakobsen (1989). ''Sævvækællær og spinnjenter: Tistedalen fra villmark til industristed''. s. 161</ref><ref>''Folkeboksamlinger i Halden gjennom 100 år'', s. 24, Halden folkebibliotek, 1934</ref><ref>Margot J. Jacobsen (1969). ''Tistedal bibliotek 100 år''. s. 6</ref> Haagaas var også medlem av kirkekomiteen i Tistedalen.<ref>''Smaalenenes Amtstidende'' 10. januar 1929, s. 1</ref> Han var medstifter av Forfatningstro Forening paa Fredrikshald (1883),<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18830227_65_57_1 Forfatningstro Forening paa Fredrikshald]», ''[[Morgenbladet]]'', 27. februar 1883, s. 2</ref> Fredrikshalds 17 Mai Forening (1884)<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenesamtstidende_null_null_18840203_53_14_1 Fredrikshalds 17 Mai Forening]», ''[[Smaalenenes Amtstidende]]'', 3. februar 1884, s. 1</ref> og Smaalenenes kreds af [[Norges forsvarsforening]] (1887).<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18870402_32_40_1 Indbydelse]», ''[[Fredrikshalds Tilskuer]]'', 2. april 1887, s. 1</ref> Han var også engasjert i [[Høyre]].<ref>{{Kilde bok| tittel = Fredrikshalds Tilskuer | dato = 18. oktober 1898 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldstilskuer_null_null_18981018_43_123_1 | side = 2 }}</ref>

Han sluttet som bruksbestyrer i Saugbrugsforeningen våren 1892. Samme år bosatte han seg «på det gamle herresete [[Veden gård|Veden]], som Saugbrugsforeningen i erkjennelse av hans fortjenstfulle arbeide har overlatt ham til bruk».<ref>''Smaalenenes Amtstidende'' 16. juli 1892</ref><ref>Erling Børke (1987). ''Historiske hus i Halden: personer, hus, historie''. Halden. s. 255</ref> Veden hadde i 1850-årene tilhørt hans svigerfar [[Johannes Petterson]]. Ved sin bortgang ble T.C. Haagaas beskrevet som «en meget dygtig og agtet Mand».<ref>''[[Fredriksstad Tilskuer]]'' 3. mai 1899 s. 2</ref>

T.C. Haagaas var blant andre far til skolemannen [[Theodor Haagaas]] som grunnla [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas gymnas]] på Frogner i Oslo og morfar til forleggeren [[Henrik Groth]] og ridesportsfunksjonæren [[Arne Kristensen]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hågås, Theodor Christian}}
[[Kategori:Norske næringslivsledere]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1823]]
[[Kategori:Dødsfall i 1899]]

Theodor Christian Haagaas - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>J.l.por på 3. feb. 2019 kl. 18:55