Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T18:15:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 18:15
(Ingen forskjell)

~2026-10045-74: Forbedret språk

2026-02-14T16:56:28Z

Forbedret språk

Ny side

{{Infoboks politiker
| etterfølger = [[Bendik Rugaas]]
| forgjenger = [[Nils Totland]]
| periode = 25. oktober 1996–29. november 1996
| regjering = [[Thorbjørn Jaglands regjering|Jagland]]
| verv = [[Liste over Norges administrasjons-, planleggings-, moderniserings- og fornyingsministre|Norges planleggingsminister]]
}}
'''Terje Rød-Larsen''' (født 1947) er en norsk [[sosiologi|sosiolog]], tidligere [[diplomat]] og forhenværende politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]), som er særlig kjent for sin rolle i prosessen som førte fram til [[Oslo-avtalen]]. Han var i 1981 med å grunnlegge og var i en årrekke leder for [[Fafo|Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon]], som opprinnelig var en avdeling i [[LO]], men som i 1993 ble en selvstendig organisasjon. Han var [[administrasjonsdepartementet|planleggingsminister]] i [[Thorbjørn Jaglands regjering]] i en drøy måned høsten 1996. Fra 1999 til 2004 var han [[FN]]s visegeneralsekretær for [[Midtøsten]]. Han var mellom januar 2005 og oktober 2020 leder for [[tankesmie]]n [[International Peace Institute]] i [[New York]].

Rød-Larsen ble i 2026 [[siktet]] for medvirkning til grov [[korrupsjon]]. Hovedmistenkt og dessuten i saken, var hans ektefelle, tidligere ambassadør [[Mona Juul]].

== Familie ==
Terje Rød-Larsen er gift med diplomaten [[Mona Juul]], som var norsk [[ambassadør]] i [[Israel]] fra 2001 til 2004. De har en datter og en sønn sammen. Fra et tidligere ekteskap med oversetteren [[Merete Alfsen]] har han datteren [[Hilde Rød-Larsen]] som er forfatter og oversetter.

== Karriere ==
=== FAFO ===
Rød-Larsen ledet Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon ([[FAFO]]), som han var med å grunnlegge i 1981. FAFO var først en egen avdeling i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], men ble etterhvert omorganisert til Forskningsstiftelsen FAFO i 1993. Organisasjonen var ment å være en møteplass for forskere, politikere, fagorganiserte og næringslivsfolk, i tillegg til å drive forskning.

=== Oslo-avtalen ===
[[Fil:Bill_Clinton,_Yitzhak_Rabin,_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg|thumb|Signeringen av [[Oslo-avtalen]] foran Det hvite hus i september 1993.]]

==== Oslo-prosessen ====
På slutten av 1980-årene ble FAFOs internasjonale engasjement større. Terje Rød-Larsen flyttet til [[Kairo]] i 1989 da hans kone, UD-diplomaten [[Mona Juul]], ble stasjonert på ambassaden der. I [[Midtøsten]] utførte han i FAFO-regi en omfattende levekårsundersøkelse blant palestinerne i [[Gaza]], på [[Vestbredden]] og i Øst-[[Jerusalem]]. Dette førte ham nærmere i kontakt med personer som både hadde samband med [[Israel|israelske]] myndigheter og [[PLO]], og Rød-Larsen brukte disse kontaktene til å spille en viktig rolle i de senere hemmelige forhandlingene som førte til en fredsavtale ([[Oslo-avtalen]]), og undertegnelsen av denne foran Det hvite hus i september 1993.

==== Arkivmaterialet fra og om prosessen ====
Ifølge professor [[Hilde Henriksen Waage]] tok Rød-Larsen med seg alle dokumenter tilknyttet fredsprosessen og har dem i sitt private arkiv.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/fredsmegling/terje-rod-larsen/internasjonal-politikk/innlegg-fredsmeglingens-fallgruver/2-1-1005738|tittel=Innlegg: Fredsmeglingens fallgruver|besøksdato=2026-02-02|dato=2021-05-07|fornavn=Ada|etternavn=Nissen|fornavn2=Hilde Henriksen|etternavn2=Waage|språk=nb|verk=DN.no|sitat=Da det ble oppdaget gjennom forskningsprosjektet «Peacemaking is a Risky Business» at alle dokumentene fra Oslo-prosessen var sporløst forsvunnet fra Utenriksdepartementets arkiv, om de noen gang hadde kommet dit, havnet Rød-Larsen i søkelyset. {{!}} Alle undersøkelser tydet nemlig på at dokumentene på besynderlig vis hadde havnet i stjernediplomatens private eie. Riksarkivaren beordret granskning av saken, men Rød-Larsen ønsket ikke å samarbeide. Motvillig innrømmet han at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge. {{!}} Å levere disse dokumentene tilbake til den norske stat ønsker han imidlertid ikke, selv etter at Riksarkivaren påpekte at dette var brudd på norsk arkivlov. Denne privatiseringen av nøkkeldokumenter fra fredsprosessen betyr at enhver person eller institusjon som i fremtiden ønsker tilgang til dokumentene, må ha Rød-Larsens fulle tillit og samtykke.}}</ref> Dette ble gransket av [[Riksarkivet]], og Rød-Larsen innrømmet at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge. Terje Rød-Larsen avviste å levere tilbake dokumentene, selv etter at Riksarkivet påpekte at det var brudd på norsk arkivlov.<ref name=":0" />

=== Utenriksdepartementet ===
Samme år som fredsavtalen ble undertegnet, ble Terje Rød-Larsen ansatt i UD som spesialrådgiver i Midtøsten-spørsmål, med rang som ambassadør. Som nær medarbeider for [[utenriksminister]] [[Johan Jørgen Holst]] var han med å tilrettelegge [[Oslo-avtalen]] som i 1993 ble undertegnet mellom lederne for [[Israel]]s regjering og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]. I 1994 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i [[FN]] og spesiell koordinator for de palestinske områdene, og hadde denne stillingen fra juni 1994 til oktober 1996.

=== Statsråd ===
{{Refforbedreavsnitt}}
I oktober 1996 ble Rød-Larsen bedt av [[Thorbjørn Jagland]] om å lede et nytt planleggingsdepartement i hans nye regjering.

1. november 1996 skrev så avisa ''[[Fiskaren]]'' en artikkel med tittelen: «Planla fiasko i Finnmark», der avisa undersøkte Fideco-prosjektet som FAFO ved [[Gudmund Hernes]] og Terje Rød-Larsen hadde vært involvert i mot slutten av 1980-årene. Dette ble begynnelsen på flere reportasjer om Terje Rød-Larsens fortid. Det kom fram at Rød-Larsen hadde tjent {{formatnum:600000}} kroner på å selge sine aksjer i Fideco tilbake til Bird Technology AS, som han hadde kjøpt dem fra. Det ble reist tvil om tidspunktet for det opprinnelige aksjekjøpet, og om fortjenesten skyldtes at aksjene hadde økt i verdi eller om Rød-Larsen hadde fått kjøpe dem til underpris. I så fall skulle det vært oppført i selvangivelsen og beskattet.<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Eriksen, Arne|utgivelsesår=1994|tittel=Kan vi stole på forskerne?|isbn=8299251125|forlag=Stallo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906015|side=61}}</ref>

Terje Rød-Larsen fortsatte å være toppoppslag i alle aviser, radio og fjernsyn gjennom hele november og primo desember måned. Til slutt trakk han seg, og sa på pressekonferansen: «''...Av hensyn til regjeringens videre arbeid og min egen situasjon, har jeg på denne bakgrunn innlevert søknad om å gå av som statsråd...''» – Terje Rød-Larsen var [[Liste over norske statsråder med kort styretid|minister i 35 dager]], fra 25. oktober til 29. november 1996. Etter at han hadde erklært sin avgang, forlot han pressekonferansen med kommentaren «Dette har jeg ikke fortjent!», en kommentar som gikk ut på radio og fjernsyn.{{Sfn|Joly og Witoszek|2023|s=129}}

4. mars 1997 besluttet [[Økokrim]] å gi Rød-Larsen en bot på kr {{formatnum:50000}} for uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for 1986. Etter å ha vurdert dette i seks uker, bestemte Rød-Larsen seg for å akseptere boten for «å spare familien og seg selv for ytterligere personlige og økonomiske belastninger». Han påpekte i en uttalelse at han ikke erkjente skyld, og var uenig i Økokrims vurdering av skattesaken.

I januar 1997 vurderte [[Skatteetaten|Oslo likningsnemnd]] saken, og kom til at Rød-Larsen hadde fått en skattepliktig fordel som han burde ha tatt med i selvangivelsen. Men da det hadde gått svært lang tid, og fordi [[Skattedirektoratet]] hadde kjent til forholdet uten å gjøre noe, besluttet flertallet i nemnda å henlegge saken. I 1992 utgav journalist Arne Eriksen boka ''Rosa japper i fiskefarse'', om Fideco-saken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Arne | utgivelsesår = 1992 | tittel = Rosa japper i fiskefarse | isbn = 8299251117 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Stallo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071208150 }}</ref>

=== Ambassadør og visegeneralsekretær i FN ===
I januar 1998 utnevnte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik-regjeringa]] Rød-Larsen til ambassadør med ansvar for fredsforhandlingene i Midtøsten. Høsten 1999 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN, FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og generalsekretærens representant overfor [[PLO]] og [[den palestinske selvstyremyndigheten]].

Rød-Larsen var også involvert i forsøkene på å få avsluttet kampen i Libanon under [[Israel–Libanon-krisen 2006|de israelske angrepene mot Hizbollah i Libanon]] i 2006.

=== International Peace Institute ===
[[Fil:Bill Gates (from left), Terje Rød-Larsen, Jeffrey Epstein, Boris Nikolic (advisor to Gates) and Thorbjørn Jagland.jpg|thumb|[[Bill Gates]], Terje Rød-Larsen, [[Jeffrey Epstein]], Boris Nikolic, [[Thorbjørn Jagland]], 2018]]
Rød-Larsen var fra januar 2005 til 29. oktober 2020 leder for [[International Peace Institute]] i New York. Han og IPI fikk kritikk på grunn av donasjoner fra den amerikanske finansmannen [[Jeffrey Epstein]] Rød-Larsen hadde mottatt på vegne av organisasjonen.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/norge/dn_-terje-rod-larsen-trekker-seg-fra-international-peace-institute-1.15221739|tittel=DN: Terje Rød-Larsen trekker seg fra International Peace Institute|verk=NRK|forfatter=Julia Kirsebom Thommessen|dato=2020-10-29|besøksdato=2020-10-30}}</ref> Dagens næringsliv avslørte også at Rød-Larsen på et tidspunkt skyldte Epstein {{formatnum:130000}} dollar, og at han senere autoriserte en tilbakebetaling på {{formatnum:100000}} dollar til Epstein via IPI. Det er uklart hvorfor Rød-Larsen skyldte Epstein penger og han har nektet å redegjøre for dette til journalister eller styret i IPI.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/terje-rod-larsen/jeffrey-epstein/international-peace-institute/gjeldsbrev-avslorer-terje-rod-larsen-skyldte-jeffrey-epstein-130000-dollar/2-1-882656|tittel=Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein {{formatnum:130000}} dollar|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-10-14|fornavn=Gard|etternavn=Oterholm|fornavn2=Tore|etternavn2=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref> Styreleder i IPI, forhenværende statsminister i Australia, [[Kevin Rudd]], gikk hardt ut mot Rød-Larsen og uttalte blant annet; «Hverken lånet eller tilbakebetalingen av det hadde tidligere blitt oppgitt til styret eller til meg som leder. […] Jeg er dypt skuffet over at styret har måttet finne ut så mye av dette gjennom mediene.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/terje-rod-larsen/international-peace-institute/kevin-rudd/styreleder-tar-oppgjor-med-terje-rod-larsen-jeg-er-dypt-skuffet/2-1-901829|tittel=Styreleder tar oppgjør med Terje Rød-Larsen: – Jeg er dypt skuffet|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-10-28|fornavn=Gard|etternavn=Oterholm|fornavn2=Tore|etternavn2=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref> Under et ekstraordinært styremøte 29. oktober 2020 beklaget Rød-Larsen sin dårlige dømmekraft og trakk seg umiddelbart.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2020/10/30/world/epstein-donations-international-peace-institute-resign/index.html|tittel=Epstein donations force resignation at international peace organization|besøksdato=31. oktober 2020|forfattere=Richard Roth|dato=31. oktober 2020|forlag=CNN}}</ref>

29. januar 2026 ble det kjent at Rød-Larsens to barn var blitt tilgodesett med fem millioner dollar hver Epsteins i testamente, signert av Epstein to dager før han døde. Pengene var på det tidspunktet fortsatt bundet opp i rettsprosessen etter hans død.<ref>{{Kilde www|tittel=Norske diplomatbarn skulle få 10 millioner dollar i Epstein-testamente|url=https://www.nrk.no/nyheter/norske-diplomatbarn-skulle-fa-10-millioner-dollar-i-epstein-testamente-1.17750486|verk=NRK|dato=2026-01-31|besøksdato=2026-01-31|språk=nb-NO|etternavn=NRK}}</ref>

==== Gransking ====
International Peace Institute har i årenes løp mottatt langt over 100 millioner kroner av norske myndigheter. Riksrevisjonen har gjennomgått dokumenter om forbindelsen mellom UD og IPI. Mens [[Geir O. Pedersen]] var ekspedisjonssjef i UD, ga departementet 36 millioner kroner til tankesmien ledet av hans venn, Terje Rød-Larsen. Pedersen bestemte selv at han var habil i saken, senere ble Pedersens kone, Mona Christophersen ansatt i IPI. Ine Eriksen Søreide. Riksrevisjonen gransket habilitetsspørsmål ved UDs forhold til IPI ledet av Terje Rød-Larsen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/riksrevisjonen/utenriksdepartementet/international-peace-institute/ud-ga-rod-larsens-tankesmie-over-100-millioner-riksrevisjonen-gransker-habiliteten/2-1-902722|tittel=UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-11-06|fornavn=Gard|etternavn=Oterholm|fornavn2=Tore|etternavn2=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref> Riksrevisjonen kritiserte også UD for ikke å kontrollere hvordan International Peace Institute (IPI) brukte pengene og for å ha brutt reglene for saksbehandling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/86n4xx/riksrevisjonen-med-hard-kritikk-av-tilskudd-til-terje-roed-larsens-tankesmie|tittel=Riksrevisjonen med hard kritikk av UDs tilskudd til International Peace Institute|besøksdato=2026-02-06|dato=2021-06-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

IPI har i etterkant av Rød-Larsens avgang startet en intern gransking via et eksternt regnskapsbyrå for å avdekke om det finnes ytterligere transaksjoner mellom IPI og Epstein.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/10/30/world/epstein-donations-international-peace-institute-resign/index.html|tittel=Epstein donations force resignation at international peace organization|besøksdato=2020-11-16|fornavn=Richard Roth|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

=== Siktelse av Økokrim ===
Rød-Larsen ble den 9. februar 2026 [[Siktelse|siktet]] av [[Økokrim]] for medvirkning til grov korrupsjon. Rød-Larsens hustru [[Mona Juul]] var samtidig blitt siktet for grov korrupsjon, mistenkt for å ha mottatt fordeler i egenskap av den stillingen hun hadde sittet i, nemlig som ambassadør for Norge. Det faktiske grunnlaget for siktelsene var forholdet mellom ekteparet Juul og Rød-Larsen og seksualforbryteren [[Jeffrey Epstein]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/okokrim-apner-etterforsking-av-mona-juul-og-terje-rod-larsen-1.17761823|tittel=Økokrim åpner etterforsking av Mona Juul og Terje Rød-Larsen|besøksdato=2026-02-09|dato=2026-02-09|fornavn=Julia Kirsebom|etternavn=Thommessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Utmerkelser og priser ==
;Utmerkelser
* [[Fil:Legion Honneur Commandeur ribbon.svg|60px]] Kommandør av [[Æreslegionen]] (2017; offiser 2008)<ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Ky5Qo/hedret-av-chirac|tittel=Hedret av Chirac|avis=Aftenposten|forfatter=Vibeke Knoop Rachline|dato=2008-01-25|besøksdato=2020-10-30}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Rød-Larsen Named Commander of the Legion of Honour|url=https://www.ipinst.org/2017/08/trl-commander-legion-honor|verk=International Peace Institute|dato=2017-08-28|besøksdato=2026-01-31|språk=en-US|fornavn=Annie|etternavn=Schmidt}}</ref>

;Priser
* [[Årets Peer Gynt]], sammen med [[Mona Juul]] (1994)<ref>{{Kilde www|tittel=Stolte vinnere av Årets Peer Gynt|url=https://www.op.no/1-85-6175319|verk=Østlands-Posten|dato=2012-08-04|besøksdato=2026-01-31|språk=no|fornavn=Vedis Kristine Borstad|etternavn=ANB}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Corbin, Jane: ''Den norske kanalen : de hemmelige Midtøsten-forhandlingene''. – Oslo : Tiden, 1994. – Originaltittel: Gaza first – the secret Norway channel to peace between Israel and the PLO.
* Gustavsen, Terje: «Fra bindestrek til parentes». – Aftenposten (morgen) 28.11.1996 s. 2.
*{{Kilde bok|forfatter=[[Helge Østbye]]|utgivelsesår=1997|tittel=Rød-Larsen saken i mediene|forlag=[[Institutt for journalistikk]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121404115}}
*{{Kilde bok|ref= {{SfnRef|Joly og Witoszek2023}} |forfatter=[[Eva Joly]] og [[Nina Witoszek]] |utgivelsesår=2023|tittel= Det blåøyde riket : Norske tillitspatologier|ISBN= 9788202848965}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20151023125542/http://tux1.aftenposten.no/nyheter/forste/s62740.htm ''Aftenposten'' om Rød-Larsens avgang som planleggingsminister i 1996]

{{Norges administrasjons-, planleggings-, moderniserings- og fornyingsministre}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Rød-Larsen, Terje}}
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland]]
[[Kategori:Norske ambassadører]]
[[Kategori:Norske sosiologer]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Fafo]]
[[Kategori:Personer tilknyttet FN]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Fana gymnas]]

Terje Rød-Larsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-10045-74: Forbedret språk