https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Telekommunikasjon 2026-05-09T21:42:32Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Telekommunikasjon&diff=66596&oldid=prev 2026-03-02T19:30:09Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 19:30</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr></table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Telekommunikasjon&diff=66595&oldid=prev 2024-08-19T09:46:17Z

<p><span class="autocomment">Juridiske forhold</span></p> <p><b>Ny side</b></p><div>{{flett|Kommunikasjonsteknologi|Disse begrepene ser ut til å brukes om hverandre?}}<br /> [[Fil:Morse Telegraph 1837.jpg|thumb|[[Samuel Morse]]s elektriske [[telegraf]] revolusjonerte telekommunikasjonene &lt;!--da den kom på 1800-tallet og la sammen med bedre trykketeknikk grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet --&gt;. Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra 1837 som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Bokstavene ble sendt som kombinasjoner av korte og lange strømsignaler ifølge [[morsealfabetet]] og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen.]]<br /> [[Fil:Téléphone Gower Bell CNAM-IMG 0564.jpg|thumb|Kopi av amerikaneren [[Alexander Graham Bell]]s første [[telefon]] fra 1876]]<br /> &#039;&#039;&#039;Telekommunikasjon&#039;&#039;&#039; finner sted gjennom [[tegn]], [[lyd]] og [[bilde]]r over større avstander, særlig ved hjelp av [[elektromagnetisme|elektromagnetisk]] teleteknikk som [[telegrafi]], [[telefoni]], [[radio]], [[fjernsyn]], [[datakommunikasjon]], [[datanettverk]] og [[alarm]]tjenester, men også andre hørbare og synlige innretninger som jungeltrommer, [[varde]]r, [[semafor]]ering og annet. [[Post]], [[bok|bøker]], [[avis]]er, [[foto]] og [[film]] regnes ikke som telekommunikasjon.<br /> <br /> Moderne samfunn er helt avhengige av velfungerende telekommunikasjoner, og industri og aktiviteter som er knyttet direkte til telekommunikasjoner, utgjør nesten 3 % av verdens totale økonomi. De tradisjonelle informasjonskanalene og telekommunikasjonsmidlene vil i framtiden trolig konvergere, det vil si smelte sammen til ett [[medium]].<br /> <br /> == Teleteknikk ==<br /> Enkeltdelene i et telekommunikasjonssystem består av en [[sender]], et transmisjonsmedium ([[linje]]) og en [[mottaker]]. En eller flere [[kommunikasjonskanal|kanaler]] kan realiseres i et transmisjonsmedium ( se [[baseband]], [[bredbånd]] og [[multipleksing]]). Senderen er en innretning som omdanner eller koder meldingen til et fysisk overførbart signal. Transmisjonsmediet, på bakgrunn av sin natur, vil sannsynligvis endre og gjøre signalet dårligere på veien fra senderen til mottakeren. Mottakeren har en dekodingsmekanisme som er i stand til å gjenskape beskjeden dersom en viss grense for degradering av signalet er ikke er oversteget. I noen tilfeller er den endelige &quot;mottaker&quot; øyet og/eller øret (eller i enkelte tilfeller andre sanseorganer) og gjenskapingen av meldingen blir gjort i [[hjernen]].<br /> <br /> Telekommunikasjon kan gå fra [[punkt-til-punkt]], [[punkt-til-flere-punkt]] eller [[kringkasting]]. Kringkasting er kommunikasjon som går fra en sender til mange mottakere. Punkt-til-flere-punkt er en mindre form for kringkasting. Eksempler på kringkasting er fjernsyn og radio, mens et eksempel på punkt-til-flere-punkt kommunikasjon kan være bruk av mindre radiosamband (f.eks. jaktlag).<br /> <br /> En av oppgavene for en telekommunikasjonsingeniør er å analysere fysiske egenskaper for [[linje]] eller transmisjonsmedium, og de statistiske egenskaper til en melding for å utvikle den mest effektive koding- og dekoding-mekanismene.<br /> <br /> == Juridiske forhold i Norge ==<br /> Rettslig regulering av telekommunikasjon har endret seg over tid. Med unntak i startfasen var det i hovedsak statlig monopol fram til 90-tallet. Den første tilnærmet komplette framstillingen av norsk telekommunikasjonsrett skjedde ved boka Innføring i telekommunikasjonsrett fra 2001 ved Cappelen Akademisk Forlag. Redaktør var Jon Bing. Medforfattere var Håkon Styri (kap 1), Andreas Galtung (kap 2 og 8), Brynjar Mørkved (kap 3), Nils Kr. Einstadbland (kap 4 og 5), Trygve Norum og Børge Krogsrud (kap 6), Arne Moland og Katinka Mahueu (kap 7), Leif-Henrik Rønnevig (kap 9), Beate Jacobsen (kap 10), Sverre Lilleng (kap 11), Frode Sæter og Anders M. Wagle og Jan Sandtrø (kap 12).<br /> <br /> Gjeldende lov er lov av 4.7.2003 nr 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). I tillegg er det flere forskrifter.<br /> <br /> == Se også ==<br /> * [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi]] (IKT)<br /> * [[Synkront optisk nettverk]]<br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * {{Offisielle lenker}}<br /> * [https://web.archive.org/web/20071213195339/http://www.norsktele.museum.no/joomla/ Norsk telemuseum]<br /> <br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Telekommunikasjon| ]]</div>

nb>Erik den yngre