Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T18:58:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 18:58
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-10-02T09:42:10Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[File:Westminster Knight.jpg|thumb|170px|[[Knele]]nde [[ridder]] og hest ca. 1250 før de drar ut i [[korstog]]. [[Korsfarer]]en er kledt i sid, [[kors]]dekorert tappert eller [[surcote]], lang, vid, ermeløs overkjortel, over [[ringbrynje]]n. Tjeneren i borgen holder [[hjelm]]en. Illustrasjon fra middelalder-mauskriptet ''[[Westminster-Psalter]]''.]]
[[File:Hubert Chesshyre.jpg|thumb|170px|Herolden [[Hubert Chesshyre]], britisk ''[[King of Arms]]'', «våpenkonge» eller «[[herold|riksherold]]», iført [[tradisjon]]ell [[embete|embetsdrakt]] med [[barett]], [[knebukser]] og tabard som er en heroldkappe overdådig dekorert med farger og figurer fra [[kongevåpen]]et. Foto fra en [[prosesjon]] på [[Windsor Castle]] 2006.]]
[[File:El aguador de Sevilla, por Diego Velázquez.jpg|170px|thumb|[[Diego Velázquez]]' «Vannselgeren fra Seville» fra [[1623]] viser en mann kledt i en grov, tappertliknende overdrakt med løse ermer og åpninger i sidene.]]
'''Tappert''', også kalt '''tabard''' og annet, er en type historiske [[kjortler|overkjortler]] og [[kappe (plagg)|kappe]]r uten ermer. Betegnelsen brukes særlig om [[ridder]]nes enkle overkapper som ble båret over [[rustning]]er og [[harnisk]]. I [[middelalder]]en ble tabard brukt som heroldkappe, [[embete|embetsdrakt]] for [[herold]]ene, og var dekorert på forside og bakside med farger ([[tinkturer]]) og [[figur]]er fra [[våpenskjold]]. Senere utviklet heroldsdraktene seg til [[seremoni]]elle [[ordensdrakt|ordenskapper]] som ble brukt av herolder innenfor [[ridderorden]]er fra senmiddelalderen og opp til vår tid.

== Navn ==
Det norske og danske ordet ''tappert'' er lånt fra tysk ''Tappert'' som kommer fra det [[fransk]]e ''tabard'' eller ''tabar'' som igjen stammer fra det [[middelalderlatin]]ske ''tabardum''. Også på [[engelsk]] kalles plagget ''tabard''. På [[svensk]] og andre språk kan tappert også skrives ''tabert'' og liknende.<ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/46/240.html |tittel=Oppslagsordet «tabert» i ''Svenska Akademien ordbok'' |besøksdato=2012-01-06 |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305202730/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/46/240.html |url-status=yes }}</ref>

Ermeløs våpenkjortel har også blitt kalt ''tabaro'', ''tabarro'', ''Glockenrock'' og ''Mantelrock''. [[Synonym]]er er blant annet [[surcote]], våpenskjorte, våpenkappe og heroldkappe.

Tappert har også blitt omtalt som ''supervest''.

== Historikk ==
Tappert betegner vanligvis en kort, vid kappe som er åpen i sidene, det vil si består av et løsthengende for- og bakstykke, og har kappeformede eller ingen ermer. Plagget har utviklet seg gjennom ulike varianter.
{|
|{{Dobbeltbilde|left|Jörg Rügen (ca 1510).jpg|130|Image-Marcel van Rossum and Themba Mabaso.JPG|150|[[Herold]]en Joerg Rugenn fra [[Bayern]] ca. [[1510]] i [[hvit]]e [[hoser]] og tappert med rutemønster fra [[fyrste]]ns [[våpenskjold]].|De [[sørafrikansk]]e statsheroldene Themba Mabaso og Marcel van Rossum iført tabarder med moderne afrikansk [[design]] [[2006]].}}
[[File:Mousquetaires du roi.jpg|left|285px|thumb|[[Fransk]]e [[musketer]]er i det [[konge]]lige ''[[Mousquetaires de la garde]]'' 1660-1814 [[uniform]]ert med tapperter (''casaque'' på fransk), våpenkapper eller -skjorter, i ulike historiske varianter, blant annet som små «tøyskilt» over [[brystpanser]]. [[Kors]] besatt med [[fransk lilje|liljer]] og flammetunger var et av den franske kongens [[symbol]]er.]]

=== Krigerdrakt med våpenskjold ===
Tapperten skal ha blitt innført tidlig i [[middelalderen]] som et stort, enkelt kroppsforkle eller overkast for å dekke [[korsfarer]]nes blanke [[rustning|metallrustninger]] mot reflekterende og steikende sollys. Dette var våpenskjorter som var dekorert med våpenskjold og andre [[symbol]]er. Skikken med slike overplagg utenpå drakten ellers ble tatt opp i den [[sivil]]e [[mote]]n i Europa på 1100-tallet.

Som overdrakt for krigerrustninger gikk lange tappertkjortler med våpenmerker delvis ut av bruk på 1400-tallet da det ble vanligere med rustninger av hele plater istedenfor [[ringbrynje]]r. Merkede tapperter ble imidlertid beholdt som fargerike, flagrende ytterkjortler til bruk under [[ridderturnering]]ene. Krigernes kjortelkapper ble også beholdt i form av korte, vide «musketerkapper» hos enkelte [[gardekorps]] i Europa. Kappene hadde staselige symboler som markerte bærerens tilhørighet til konge eller annen fyrste. Som [[militær]]t plagg skrumpet likevel tapperten med tiden inn til en [[kyrass]]aktig overkledning av stoff båret utenpå en vanlig uniform.

Riddernes dekorerte våpenkapper utviklet seg også til en seremoniell, sivil variant. Slike tapperter er beholdt i form av korte heroldskapper, embetskapper prydet med [[brodert]]e [[heraldisk]]e farger og figurer. Det er for øvrig et typisk trekk i [[drakthistorie]]n at militære draktelementer blir beholdt i en mer symbolsk eller dekorativ variant lenge etter at de har mistet sin opprinnelige praktiske funksjon.

=== Sivile overdrakter i middelalderen ===
Seint på 1100-tallet kom [[korsfarer]]nes forkleaktige tapperter eller ermeløse overkjortler i sivilt bruk. De hadde da form av et firkantet tøystykke som hang løst foran og bak. Kjortlene under kunne være både korte [[tunika]]er, lange [[bliaut]]er eller seinere ulike typer [[vams]]er. Tappert ble brukt med og uten [[belte]] og båret som overkledning over drakten av både kvinner og menn, men særlig av fattige bønder, [[munk]]er og [[soldat]]er. Den side skulderkappen som [[katolsk]]e munker og [[nonne]]r bærer som overkast over sin ordensdrakt, kalles imidlertid [[scapular]] (på latin '' scapularium'' og tysk ''Skapulier''). Plagget skal ha utviklet seg fra et praktisk [[forkle]] fra før 600-tallet.

Middelaldrenes lange, vide overkjortler og våpenskjorter kan også kalles [[surcote]] (på engelsk også ''surcoat''). Disse utviklet seg fra riddernes enkle tapperter, ble lukket i sidene og fikk store åpninger til armene omkring 1220, men mot slutten av århundret også hengende ermer og dessuten ofte splittåpninger for å komme til pungen i beltet under. Slike lukkede kåper, overkjortler eller ytterkjortler var gjerne av ull, de endret gradvis snitt, de ble mer kroppsnære, enda lengre og fikk beltet utenpå. Kvinnevarianten av disse ble kalt ''[[cyclas]]''. Mellom 1340 og 1460 var det dessuten mote med «[[helvetesvinduer]]», overplagg med svært store, også pelsforede armhull, og med [[plastron]]er, pyntede bryststykker. Den burgundiske [[houppelande]]n var en sid, overdådig surcote med åpne, vide ermer.

Som ytterplagg ble tapperter og korte kapper delvis avsløst av [[schaube]]n på [[1500-tallet]], en kort, [[pels]]foret kappe.
|}
== Se også ==
[[File:Day 192 - Junior PCSO (9289948031).jpg|thumb|Et moderne plagg med tappertfasong er blant annet [[refleksvest]]er, her på skolebarn fra England 2012.]]
* [[Surcot]], løs overkjortel i middelaldermoten
* [[Scapular]] (skapulier, scapularium), sid skulderkappe over munke- og nonnedrakter
* [[Houppelande]], sid kjortel i burgundisk mote 1370-1450
* [[Kjortel]], kjoleliknende ytterplagg med vide ermer
* [[Schaube]], knelang pelsjakke i renessansemoten 1490-1550
* [[Poncho]], ermeløs kappe i form av firkantet teppe emd hull til hodet
* [[Kittel]], [[forkle]]
* [[Embetskappe]]
* [[Messehagel]] («prestesmekke»)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske klær]]
[[Kategori:Uniform]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Militærhistorie i middelalderen]]
[[Kategori:Kapper og talarer]]

Tappert - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5