https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Tamg%C3%A5sTamgås - Sideversjonshistorikk2026-05-05T20:43:49ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Tamg%C3%A5s&diff=104717&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-20T18:14:07Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:14</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-104716:rev-104717 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Tamg%C3%A5s&diff=104716&oldid=prevnb>Wkee4ager: faser ut Infoboks ikke-arter2024-11-23T06:47:49Z<p>faser ut Infoboks ikke-arter</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Taksoboks<br />
| vitenskapsnavn=''Anser anser domesticus'', <br />''Anser cygnoid domesticus''<br />
| bilde=Embden goose at zoo.jpg<br />
| bildetekst=[[Emdenergås]]<br />
| regnum = [[Dyr]]<br />
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]<br />
| classis = [[Fugler]]<br />
| ordo = [[Andefugler]]<br />
| familia = [[Andefamilien]]<br />
| genus = ''[[Anser]]''<br />
}}<br />
{{Taksoboks-gruppe<br />
| utbredelse=global<br />
| habitat=[[terrestrisk]], nær vann<br />
}}<br />
* [[Liste over gåseraser|Se egen liste]]<br />
{{Taksoboks-slutt}} <br />
'''Tamgås''' (''Anser anser domesticus'' og ''Anser cygnoid domesticus'') er den [[domestisering|domestiserte]] formen av [[gjess]], i [[Europa]] og vesten forøvrig gjerne synonym med ulike gåseraser hvis [[progenitor]] er [[grågås]] (''Anser anser''). I det østre [[Asia]] regnes tamgåsas progenitor som [[svanegås]] (''Anser cygnoid''). Det domestiserte avkommet etter denne arten kalles gjerne [[knølgås]] eller [[afrikansk gås]] og [[kinesisk gås]].<br />
<br />
== Domestisering ==<br />
[[Fil:Anser cygnoides.jpg|miniatyr|venstre|[[Hvit kinesisk knølgås]]]]<br />
Gjess regnes å ha blitt domestisert for omkring 5&nbsp;000 år siden<ref>Schneider, K.H. 1988. ''Gänse''. Berlin, Germany, VEB Deutscher Landwirtschaftsverlag.</ref>, og det har trolig vært tamgjess i [[Norden]] i cirka 4&nbsp;000 år. Tamgåsa kan ligne viltformen i utfarging, men den kan også anta helt andre mønstre og farger, for eksempel bli helt hvit. Hos tamformer av svanegås er det vanlig at hannene utvikler en karakteristisk panneknøl, som ikke finnes hos viltformen.<br />
<br />
Tamgjess varierer mye i størrelse, men er generelt mye større enn en viltformen. Flere raser blir mer enn 10 kg tunge. I så måte regnes [[emdenergås]] (''A. a. domesticus'') som verdens største tamgåsrase. Gassen blir cirka 11–14 kg tung, og gåsa cirka 9–11 kg.<ref>[https://www.beautyofbirds.com/embdengeese.html Sibylle Johnson. 2011. ''Embden Geese''. Beauty of Birds, Avian Web.] Besøkt 2016-03-22</ref><br />
<br />
== Tamgjess i Norge ==<br />
I norsk fjærfeavl er gåserasen [[italienergås]] (også kalt ''hvit italiensk gås'') mest populær til kjøttproduksjon i dag, men det er også, eller har vært, en viss produksjon av [[hvit kinesisk knølgås]] (hvit svanegås), [[amerikansk gås]] (gul amerikansk gås), [[dansk landgås]], emdenergås, [[toulousergås]] og [[ølandsgås]], i tillegg til de to norske gåserasene [[hvit norsk gås]] og [[smålensgås]].<br />
<br />
'''Hvit norsk gås'''<ref name="NRFF1">[http://www.nrff.no/index.php/norske-raser/hvit-norsk-gas ''Hvit Norsk Gås''. Norsk Rasefjærfeforbund.] {{Wayback|url=http://www.nrff.no/index.php/norske-raser/hvit-norsk-gas |date=20160605025812 }} Besøkt 2016-03-22</ref> (også kalt ''østlandsgås'') var tidligere en populær norsk gåserase, men den er nå svært utsatt. Rasen er kjent fra cirka 1927, men kan være eldre enn dette. Man mener at hvit [[pommersk gås]] og emdenergås kan være hovedrasene, men at både toulousergås (også kalt ''toulousgås'') og italienergås er innblandet. Rasen tapte etter hvert popularitet og på 1980-tallet var den nærmest utdødd, da ''Karl Riskjell'' fra [[Klepp]] og ''Oddvar Nerby'' fra [[Trysil]] startet et samarbeide. Riskjell kjøpte rugeegg fra Nerby. Da Nerby senere døde overtok Riskjell Nerbys bestand av avlsfugler. I et samarbeide med [[Landbrukshøyskolen på Ås]] krysset Riskjell egen besetning med landbruksskolens. Dagens bestand av hvit norsk gås, som er svært beskjeden, kan derfor hevdes å være etterkommere av dette avlsarbeidet.<br />
<br />
Gassen blir cirka 9 kg tung, og gåsa cirka 8 kg.<ref name="NRFF1" /><br />
<br />
'''Smålensgås'''<ref name="NRFF2">[http://www.nrff.no/index.php/norske-raser/smalensgas ''Smålensgås''. Norsk Rasefjærfeforbund.] {{Wayback|url=http://www.nrff.no/index.php/norske-raser/smalensgas |date=20160316034542 }} Besøkt 2016-03-22</ref> er en annen norsk gåserase, som dessuten er synonym med den gamle norske landgåsa. I eldre litteratur kalles den også for ''norsk gås'' og ''norsk flekket gås''. Standardisering av denne rasen ble gjennomført i [[Østfold]] på begynnelsen av 1900-tallet, der den gamle betegnelsen for fylket var [[Smaalenene]]. Derav rasenavnet. Smålensgåsa er hvit med store mørkere flekker. Den ligner på den svenske [[skånegås]]a, men er mindre enn denne. Man kan derfor tenke seg at skånegås har vært sentral for den norske rasen, som nå regnes som svært truet av utryddelse.<br />
<br />
Gassen blir cirka 6,5 kg tung, og gåsa cirka 5,5 kg.<ref name="NRFF2" /><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Andefugler]]<br />
[[Kategori:Bufe]]</div>nb>Wkee4ager