Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-04T19:24:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 19:24
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2023-06-25T16:18:38Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[File:Math games - Big Brother Mouse activity day.jpg|thumb|Children in Laos have fun as they improve numeracy with "Number Bingo." They roll three dice, construct an equation from the numbers to produce a new number, then cover that number on the board, trying to get 4 in a row.]]
'''Tallforståelse''' (eller tallkyndighet, tallkunne) er evnen til å tenke med tall, og til å kunne bruke enkle tallbegreper.<ref>{{cite journal|last=Brooks|first=M|author2=Pui |title=Are individual differences in numeracy unique from general mental ability? A closer look at a common measure of numeracy.|journal=Individual Differences Research|year=2010|volume=8|series=4|pages=257–265}}</ref> Grunnleggende tallferdigheter består i å fatte fundamental matematikk så som de fire regnearter [[addisjon]], [[subtraksjon]], [[multiplikasjon]] og [[Divisjon (matematikk)|divisjon]]. For eksempel, hvis en forstår enkle ligninger som 2 + 2 = 4, så besitter en i det minste den mest grunnleggende tallforståelsen. Vesentlige deler ved tallforståelse er også [[tallfølelse]], beregninger, [[måling]], [[geometri]], [[sannsynlighet]] og [[statistikk]]. En numerisk trent person kan forholde seg til og løse matematiske problemer som oppstår i livet.<ref>{{cite web|last=Statistics Canada|title=Building on our Competencies: Canadian Results of the International Adult Literacy and Skills Survey|url=http://www.nald.ca/library/research/booc/booc.pdf|publisher=Statistics Canada|page=209|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110927003001/http://www.nald.ca/library/research/booc/booc.pdf|archivedate=2011-09-27|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-04-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927003001/http://www.nald.ca/library/research/booc/booc.pdf|arkivdato=2011-09-27|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.nald.ca/library/research/booc/booc.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-18 |arkiv-dato=2011-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110927003001/http://www.nald.ca/library/research/booc/booc.pdf |url-status=yes }}</ref> Til sammenligning kan manglende tallkyndighet og regneferdigheter skape problemer i livet. Tallforståelse har innvirkning på [[yrkesvalg]] og [[karriere]]utvikling, [[skriftkunne]] og [[risikoforståelse]]. Lite utviklet tallforståelse forstyrrer oppfattelsen av fare og risiko og har på den måten innflytelse på beslutninger som vedrører helse og kan ha negativ innflytelse på økonomiske valg.<ref name="Gerardi2012">{{Kilde artikkel
| forfattere = Kristopher Gerardi, Lorenz Goette og Stephan Meier
| tittel = Numerical ability predicts mortgage default
| publikasjon = PNAS
| år = 2013
| bind = 110
| hefte = 28
| sider = 11267-11271
| doi = 10.1073/pnas.1220568110
| url = https://www.pnas.org/content/110/28/11267
}}</ref><ref name="Banks2010">{{Kilde artikkel
| forfattere = James Banks, Cormac O’Dea og Zoë Oldfield
| tittel = Cognitive Function, Numeracy and Retirement Saving Trajectories
| publikasjon = The Economic Journal
| år = 2010
| bind = 120
| hefte = 548
| sider = F381–F410
| doi = 10.1111/j.1468-0297.2010.02395.x
| url = https://academic.oup.com/ej/article-abstract/120/548/F381/5089502
}}</ref> "Bedre utviklet tallkyndighet har blitt assosiert med redusert mottagelighet for [[framing effects]], mindre innflytelse av ikkenumerisk informasjon så som sinnstilstand, og bedre følelse for forskjellige nivåer av numerisk [[risiko]]".<ref name="Peters2012">{{Kilde artikkel
| forfattere = Joshua A. Weller Nathan F. Dieckmann Martin Tusler C. K. Mertz William J. Burns Ellen Peters
| tittel = Development and Testing of an Abbreviated Numeracy Scale: A Rasch Analysis Approach
| publikasjon = Behavioral Decision Making
| år = 2013
| bind = 26
| hefte = 2
| sider = 198-212
| doi = 10.1002/bdm.1751
| url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/bdm.1751
}}</ref>

== Representasjon av tall ==
[[Evolusjon]]en har utstyrt menneskene med to forskjellige systemer for representasjon av tall (ikke formell matematikk).<ref name="wjh.harvard.edu">{{Kilde artikkel
| forfattere = Lisa Feigenson, Stanislas Dehaene, Elizabeth Spelke
| tittel = Core systems of number
| publikasjon = LANGUAGE AND CONCEPTUAL DEVELOPMENT SERIES
| år = 2004
| bind = 8
| hefte = 7
| sider = 307-314
| doi = 10.1016/j.tics.2004.05.002
| url = https://www.cell.com/trends/cognitive-sciences/fulltext/S1364-6613(04)00131-7
}} {{kilde www |url=http://www.wjh.harvard.edu/~lds/pdfs/feigenson2004.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080509130626/http://www.wjh.harvard.edu/~lds/pdfs/feigenson2004.pdf |arkivdato=2008-05-09 }}</ref> Disse representasjonene tenkes ofte som [[medfødt]]e<ref name="Izard2008">{{Kilde artikkel
| forfattere = Véronique Izard, Coralie Sann, Elizabeth S. Spelke og Arlette Streri
| tittel = Newborn infants perceive abstract numbers
| publikasjon = PNAS
| år = 2009
| bind = 106
| hefte = 25
| sider = 10382-10385
| doi = 10.1073/pnas.0812142106
| url = http://www.pnas.org/content/106/25/10382.full.pdf
| format = pdf
}}</ref> (Se [[Numerical cognition]]), som er de samme i forskjellige kulturer,<ref name="Dehaene2008">{{Kilde artikkel
| forfattere = STANISLAS DEHAENE, VÉRONIQUE IZARD, ELIZABETH SPELKE, PIERRE PICA
| tittel = Log or Linear? Distinct Intuitions of the Number Scale in Western and Amazonian Indigene Cultures
| publikasjon = Science
| år = 2008
| bind = 320
| hefte = 5880
| sider = 1217-1220
| doi = 10.1126/science.1156540
| url = http://science.sciencemag.org/content/320/5880/1217
}}</ref> , felles for ulike arter,
<ref name="Nieder2005">{{Kilde artikkel
| forfatter1 = Andreas Nieder
| tittel = Counting on neurons: the neurobiology of numerical competence
| publikasjon = Nature Reviews Neuroscience
| år = 2005
| bind = 6
| hefte =
| sider = 177–190
| doi = 10.1038/nrn1626
| url = https://www.nature.com/articles/nrn1626
}}</ref>, og som ikke er et resultat av individuell læring eller kulturformidling. De er:
# Tilnærmet representasjon av numerisk størrelse, og
# Nøyaktig representasjon av antallet individuelle enheter.
Tilnærmet representasjon av numerisk størrelse medfører at vi kan estimere og forstå en størrelse i relative termer, om (an)tallet er stort (se [[Approximate number system]]). For eksempel, i et eksperiment viste man til voksne og til barn, tabeller med mange prikker.<ref name="wjh.harvard.edu"/> Etter å ha observert dem for en kort stund, så kunne begge gruppene estimere tilnærmet antall prikker. Men, det viste seg at å skille differenser mellom store mengder av prikker var vanskeligere.<ref name="wjh.harvard.edu"/>

Bruk av systemet for presis representasjon av små antall viser at folk er flinkere til å estimere mengder og vurdere forskjeller når tallene er relativt små (se [[Subitizing]]).<ref name="wjh.harvard.edu"/> For eksempel, i et eksperiment ble småbarn presentert for to hauger med kjeks, en med to kjeks, den andre med tre. Eksperimentatoren dekket hver haug med en kopp. Når de fikk lov til å velge en kopp, valgte barna den med tre kjeks, siden barna oppfattet forskjellen.<ref name="wjh.harvard.edu"/>

Begge systemene-tilnærmet representasjon av størrelse og nøyaktig representasjon av antall-har begrenset styrke. For eksempel, ingen av dem tillater representasjon av [[brøk]] eller [[negative tall]]. Mere komplekse representasjoner krever utdannelse og trening. Men, prestasjoner i [[skolematematikk]]en korrelerer med et individs utillærte tilnærmede [[tallfølelse]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfattere = Justin Halberda, Michèle M. M. Mazzocco & Lisa Feigenson
| tittel = Individual differences in non-verbal number acuity correlate with maths achievement
| publikasjon = Nature
| år = 2008
| bind = 455
| hefte =
| sider = 665–668
| doi = 10.1038/nature07246
| url = https://www.nature.com/articles/nature07246
}}</ref>
==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.riskliteracy.org The Berlin Numeracy Test]
* [http://www.cdc.gov/healthliteracy/training/page5756.html CDC Health Literacy Resources]
* [http://www.ahrq.gov/professionals/quality-patient-safety/quality-resources/tools/literacy/index.html Agency for Healthcare Research and Quality Health Literacy Measurement tools]
* [https://web.archive.org/web/20131104023627/http://cumc.columbia.edu/dept/nursing/ebp/HealthLitRes/assessTool.html Columbia University Health Literacy Assessment Tool]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunnskap]]
[[Kategori:Matematikkdidaktikk]]
[[Kategori:Tall]]

Tallforståelse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5