Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T05:00:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 05:00
(Ingen forskjell)

nb>Birdesigns: /* Galleri */ Fikset kode

2025-11-19T11:19:36Z

Galleri: Fikset kode

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde = Talgje_kyrkje.jpg
| sted = [[Talgje]]
| dato =
| byline =
| kirkesamfunn = Den norske kirke
| prosti = [[Tungenes prosti]]
| fellesråd = [[Stavanger kirkelige fellesråd]]
| sogn = Talgje
| byggeår = Andre fjerdedel av 1100-tallet
| endringer = Restaurert av [[Eyvind Moestue]] i 1939
| viettil = [[Jomfru Maria]]
| kirkegård = Ja
| periode = [[Romansk arkitektur|normannisk]]
| arkitekt =
| teknikk = Mur, kalket
| materiale = Stein klebersteinkvadere i absiden og portalen
| mål = 19,5 m, skip 11,5 m, bredde 8,5 Kor, 8x6,5 m
| tårn =
| støpul = Ja
| portal = Sørportal flyttet til våpenhuset i vest på 1870-tallet, anglonormannisk dekor, foldekapiteler
| kor = [[Hvelv (arkitektur)|hvelv]] - tønnehvelv
| Skipet = Enskipet. Takstoler til tretak.
| prekestol = se tekst
| døpefont = av stein
| alter = Altertavle i renessansestil. Middelalderens alter beholdt. Motivet er fra [[Golgata]], delt i tre med [[Kristus]] i midten røverne på sidene.
| diverse = Runeinnskrift på muren øst for sørportalen
| kategori = Talgje kyrkje
}}
'''Talgje kirke''' ligger på [[øy]]a [[Talgje]] i [[Stavanger]] kommune i [[Rogaland]], og er fra 1100-tallet. Den tilhørte fram til [[reformasjonen]] [[Den Romersk Katolske Kirke|den romersk katolske kirke]], og siden [[den norske kirke]].

[[Kirke]]n ligger på den største garden på øya. Gården var sentrum for [[baron]] [[Gaute Erlingsson]]s stormannslekt i [[middelalderen]].

==Kirkebygget==
Kirken har et avlangt skip og rektangulært kor med tønnehvelv, og [[apsis]] i øst. Den har et vestparti ([[våpenhus]]) fra 1870. Kirken er oppført på 1100-tallet i romansk-normannisk stil.<ref name="snl">Stige, Morten; Engerengen, Lars: Talgje kirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2025 fra https://snl.no/Talgje_kirke</ref> [[Jan Hendrich Lexow]] mente at den kunne være fra 1140-tallet.<ref name="Lexow" /> [[Morten Stige]] og [[Øystein Ekroll]] mente den kunne være fra andre fjerdedel av 1100-tallet.<ref name="Middelalder i stein">Morten Stige og [[Øystein Ekroll]]: Middelalder i stein, 2000 - https://www.nb.no/items/f9b5db8a19d5d57e3f39b7eafeeee1e0?page=131&searchText=%22Talgje%20kirke%22</ref> Ingen av dem begrunner sine anslag. Kirken er bygd på fjell.<ref>Erling Nielsen: Talgøy kirke, 14.11.1928. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4. Det ble da gravd to steder inntil sørveggen for å sjekke fundamenteringen.</ref>

[[korbue|Korbuen]] har et sikksakkornament som er karakteristisk for [[normannisk arkitektur]]. Sikksakkmønstre ble brukt i England som utsmykking i normannisk arkitektur fra slutten av 1000-tallet og framover, men som portalutsmykking var det senere. I England er portalene til abbedens hus ved Bristolkatedralen og klosterkirken Castle Acre, av de eldste som har portalutsmykkinger med sikksakkmønster. Begge er fra 1140-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2025, side 89f - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref> Portalene i Stavanger domkirke og Talgje kirke kan være fra den samme perioden.

Sørportalen var en rikt dekorert rundbueportal. I 1870 var de redde for at sørmuren skulle rase ut. Portalen ble fjernet, som den svakest delen av veggen.<ref> [[Johan Meyer]]: Gamle kirkebygninger i Stavanger omegn (slutning), [[Stavanger Amtstidene og Adresseavis|Stavanger Amtstidende]], 22.9.1894 - https://www.nb.no/items/919686f7d6ca580a2edd4108327ca28b?page=0&searchText=%22talg%C3%B8%20kirke%22.</ref> Portalen ble i 1875 så satt inn i et nybygd [[Våpenhus|våpenhuset]] i vest. Det gamle vestpartiet av tre ble revet.<ref>Finnøy herad i hundre år 1837-1937, jubileumsskrift, side 71 - https://www.nb.no/items/507365916490320b7a26e5a051062211?page=75&searchText=%22talgje%20kirke%22</ref> Av de originale vinduene er bare de i nordveggen i skipet og de i vestgavlen som er bevart. Alle andre er utvidet og endret. Ved flyttingen ble sørportalen utvidet i bredden. Proporsjonene er derfor ikke like perfekte som de var opprinnelig. Alle deler er imidlertid bevarte. Portalen er satt sammen av mange dekorative elementer på en litt tilfeldig måte. Det er som om steinhuggeren ønsket å vise alt hva han kunne i denne ene portalen. En steinhuggerdetalj som korbueåpningens [[Sparre|chevron]] er så lik en chevron i Stavanger domkirke, at det muligens kan ha vært samme steinhugger.<ref name="Middelalder i stein" /><ref name="snl" />

Koret i Talgje har [[Hvelv (arkitektur)|steinhvelv]]. Det sjeldent i norske landskirker. Romanske [[tønnehvelv]] er i behold bare sju steder i Norge. At korhvelv ble prioritert fremfor hvelv i skipet, gir adskillig bedre klang enn et tretak. Det hadde presten glede av når han messet [[Liturgi|liturgien]].<ref name="snl" />

Takkonstruksjonene av tre er laget omkring 1870, trolig med betydelig lavere helning enn det opprinnelige taket.<ref>Valdemar Hansteen: Innberetning om Talgje Kirke, 22.4.1930. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4.</ref>

I 1928 hadde sluttsteinen i korbuen sunket litt ned. Årsaken var at det var laget en åpning over korbueveggen som hadde endret lastfordelingen.<ref>Erling Nielsen: Talgøy kirke, 14.11.1928. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4.</ref> Kirken hadde i 1930 betydelige vannlekkasjer. Det var også betydelige setninger over koret og apsis. Det var også store sprekker i hvelvene over koret og apsis. Det var også en stor utbuing av sørveggen, trolig forårsaket at trykk fra hvelvet.<ref>Valdemar Hansteen: Innberetning om Talgje Kirke, 22.4.1930. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsforeningen, D4.</ref> Kirken ble likevel ikke restaurert før i 1935–1939.<ref name="snl" />

En ny restaurering ble gjennomført i 1982, og da ble murpuss på kirkens utside fjernet, og den ble kalket på nytt.<ref name="snl" />

Pave [[Innocens VI]] skrev i 1355 at kirken var viet til [[jomfru Maria]].<ref>Mandat frå pave Innocens VI til biskop Gisbrikt i Bergen oversaatt fra latin: [Innocentius, biskop, Guds tjeneres tjener] til den ærverdig bror, biskopen i Bergen, hilsen osv. Vi anser det som passende og riktig at det apostoliske sete viser seg nådig mot dem som rosverdig støttes av egne dyder. Ettersom det kanoniske embete og prebende ved Stavanger kirke som avdøde Toralf Gudbrandsson, kannik ved samme kirke, hadde mens han levde, ble ledig ved hans død - han døde nylig ved det apostoliske sete - og er ledig nå, og ingen andre enn oss ved denne anledning kan eller kunne råde over dette kanoniske embete og prebende, fordi vi lenge før denne ledigheten forbeholdt for vår egen utnevnelse og disposisjon alle kanonikater og prebender samt andre kirkelige beneficier som da var ledige ved nevnte sete og som senere skulle bli ledige, og vi fastslo fra da av som ugyldig og uten kraft dersom noen med какие som helst fullmakt, bevisst eller ubevisst, skulle forsøke å handle annerledes i disse saker. Vi ønsker å vise nåde til vår elskede sønn Sigurd Vignaldsson, sogneprest ved St. Maria kirke i Tolga i Stavanger bispedømme, som er anbefalt til oss for sitt liv, sine gode seder og andre dydige fortjenester, og som er ordinert til prest. For ham har vår ærverdig bror Botolf, biskop av Stavanger, bedt oss ydmykt, og erklærer at han er hans elskede sønn. Vi befaler deg, bror, gjennom dette apostoliske brev at dersom du etter grundig undersøkelse finner nevnte Sigurd skikket til dette - hvilket vi legger på din samvittighet - skal du med vår myndighet overdra og tildele ham nevnte kanoniske embete og prebende som er ledig, med full kanonisk rett og alle rettigheter og tilhørende fordeler. Du skal personlig eller gjennom en eller flere andre innføre Sigurd selv eller hans fullmektig i hans navn i faktisk besittelse av det kanoniske embete og prebende med alle rettigheter og tilbehør, med nevnte myndighet, og forsvare ham når han er innført, etter å ha fjernet enhver som måtte inneha det. Du skal sørge for at han eller nevnte fullmektig på hans vegne blir mottatt som kannik ved nevnte prebende i Stavanger kirke og som bror, med tildelt plass i koret og sete i kirkens kapitel med full rett, og at det fullt ut svares ham av alle frukter, inntekter, avkastninger, rettigheter og fordeler fra det kanoniske embete og prebende. Du skal med vår myndighet, uten ankeadgang, tvinge eventuelle motstandere. Dette til tross for hvilke som helst vedtekter og sedvaner ved Stavanger kirke som strider mot dette, selv om de er bekreftet med ed, apostolisk stadfestelse eller enhver annen form for støtte. Eller dersom noen [manglende tekst i brevet]... Eller dersom [manglende tekst i brevet]... Eller at nevnte Sigurd er kjent for å inneha sognekirken St. Maria nevnt tidligere. Vi erklærer som ugyldig og uten kraft dersom noen med какие som helst myndighet, bevisst eller ubevisst, kanskje har forsøkt å handle annerledes i disse saker hittil, eller skulle forsøke det i fremtiden.
Gitt i Avignon den 4. desember [2. desember] i vårt tredje år.: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14292&s=&str=. Kirkens navn er da skrevet på latin som: '''ecclesie sancte Marie de Tolgo'''.</ref>

==Inventar==
Av inventaret fra middelalderen er bare stein[[alteret]] bevart.<ref name="snl" /> Det er 2,84 meter langt.

I 1935–1939 ble de gamle benkene erstattet med jærstoler.<ref name="snl" />

[[Altertavle]]n, [[prekestol]]en og brudebenken er fra 1620 i [[renessansestil]] av [[Lauritz Snekker]] og [[Thomas Snekker]]. Den er senere malt av [[Gottfried Hendtzschel]] i 1634-35. Altertavlen er ekstra rik med hele [[Golgata]]-scenen basert på tre kobberstikk av Pieter de Jode. Nattverdscenene bygger på [[Cornelis Cort]]s stikk etter Livio Agresti i Oratorio del Gonfalone i [[Roma]]. I altertavlen er korsfestelsen fordelt på tre felter med røverne på sidene.<ref>Henning Alsvik: Gottfried Andersen Hendtzschel i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 1. november 2025 fra https://nkl.snl.no/Gottfried_Andersen_Hendtzschel</ref> Brudebenken er av den vanligste formen med kasseform, der frontplaten går helt ned til golvet.<ref>Andersen, Elisabeth, and Ragnhild M. Bø. "Brudebenker i norske kirker." Årbok-Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring (2020), side 38.</ref>

I 1366 omtales blant annet en skipslignende lysestake av jern (''«kertistigga gort sem skip en meder iarn»'') i et skifte av løsøre mellom noen søsken. Skiftet ble holdt på på Talgje.<ref name="DN IV 457 (1857)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1857 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IV, brev 457 | utgivelsessted = Christiania | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001?page=361&searchText=%22kertistigga%20gort%20sem%20skip%20en%20meder%20iarn%22 352] }}</ref> Et lysskip står fortsatt på alteret i [[Urnes stavkirke]] og et lysskip sto på alteret i [[Dale kirke (Luster)|Dale kirke]] i [[Luster]]. «Daleskipet» har siden blitt overført til [[Universitetsmuseet i Bergen]], mens «Talgjeskipet» nok har gått tapt. Noen tolker dette som at lysskipet sto på alteret i Talgje kirke,{{tr}} men dokumentet sier ikke noe om at det var i kirken. Tvert imot er det en detaljert liste over løsøre som skulle skiftes mellom søsknene. Lysestaken nevnes sammen med andre private husholdningsgjenstander, som inventar fra et privat hjem.

== Annet ==
Øst for Talgje kirke var det tidligere en stor murbygning fra mellomalderen. Den var 30*14 skritt.<ref name="Lexow">Jan Hendrich Lexow: "Middelalderens steinkirker i Rogaland" (publisert i Stavanger Turistforenings årbok, 1957 - https://www.nb.no/items/71b6d49d63265c901d7eab2d3de298e7?page=77&searchText=Talgje.</ref> Steinene ble fra en gang mellom 1840 og 1850, brukt til grunnmur i ei løe. En foreslått forklaring, er at det var rester av et hospital.<ref name="Lexow">Jan Hendrich Lexow: "Middelalderens steinkirker i Rogaland" (publisert i Stavanger Turistforenings årbok, 1957 - https://www.nb.no/items/71b6d49d63265c901d7eab2d3de298e7?page=77&searchText=Talgje.</ref> Noen profilerte klebersteiner peker mot 1200-tallet.<ref name="Lexow">Jan Hendrich Lexow: "Middelalderens steinkirker i Rogaland" (publisert i Stavanger Turistforenings årbok, 1957 - https://www.nb.no/items/71b6d49d63265c901d7eab2d3de298e7?page=77&searchText=Talgje.</ref> En liknende bygning er kjent fra [[Halsnøy kloster]] i [[Sunnhordland]].{{tr}}

Tidligere var det en [[Runer|runeinnskrift]] på kirkens sørvegg fra 1100-tallet. Steinene er flyttet på, og i dag er kun deler av teksten lesbar. Den delen av teksten som kan leses er: «…ved sin død… til bygning av denne kirke… til opphold med (hus og kost)… til ære, og gav til (det) seks…» <ref>Runeinnskriften betegnes som N257. Og er beskrevet i detalj av [[Aslak Liestøl]] i Norges innskrifter med de yngre runer. 3, VIII. Aust-Agder fylke, IX. Vest-Agder fylke, X. Rogaland fylke, side 266ff- https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=277&searchText=talgje</ref> Dette er tolket som at en person har gitt midler til byggearbeidet.

Over denne teksten er det en annen runeinnskrift: «Disse runer skrev Eindride prest Jonsson, og bed for meg». Teksten har ikke særmerker som gir grunnlag for en datering. Eindride var kanskje fra en av de første prestene på Talgje.<ref>Runeinnskriften betegnes som N258. Den er beskrevet i detalj av Aslak Liestøl i Norges innskrifter med de yngre runer. 3, VIII. Aust-Agder fylke, IX. Vest-Agder fylke, X. Rogaland fylke, side 272- https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=283&searchText=talgje</ref> Det tyder på at runene er fra 1100-tallet. Den er tolket som en oppfordring til [[forbønn]] for Eindride.<ref>Karin Fjellhammer Seim: De vestnordiske futhark-innskriftene fra vikingtid og middelalder, form og funksjon, NTNU, Trondheim 1998 - https://www.nb.no/items/d4852d64ed5e1482a4797cee05b3d137?page=239&searchText=n258</ref>

I 1935–1939 ble også gamle graver under golvet fjernet.<ref name="snl" /> Fortsatt er det i kirken en gravstein fra omkring 1250. Den har innhogd et kors i form av et livstre.<ref>Lise Gotfredsen: Gravstein ca. 1250, messingtavle i kirken. Udatert.</ref>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Talgje kirke, Talgøy Kirke, Rogaland - Riksantikvaren-T233 01 0009.jpg
Talgje kirke, Talgøy Kirke, Rogaland - Riksantikvaren-T233 01 0008.jpg
Talgje kirke, Talgøy Kirke, Rogaland - Riksantikvaren-T233 01 0005.jpg
Talgje church, from East.jpg
Talgje Church, from West.jpg
Talgje kyrkje.jpg
TALGØY KIRKE - an10071204031009.jpg
TALGØY KIRKE - an10071204031010.jpg
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85069}}
* [https://kirken.stavanger.no/ Stavanger kirkelige fellesråd]
* [https://www.finnoykyrkja.no/ Menighetens egen nettside]

{{Kirker i Tungenes prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kirker i Stavanger]]
[[Kategori:Kirker i Tungenes prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Romanske kirker i Norge]]
[[Kategori:Finnøy]]

Talgje kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Birdesigns: /* Galleri */ Fikset kode