Wikisida: /* Skattlegging og eksport */

2026-05-03T05:13:45Z

Skattlegging og eksport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 05:13
Linje 53:		Linje 53:
	Tørrfiskhandelen var innbringende, og mange kivet om kontrollen. Kong [[Øystein Magnusson]] og hans halvbror og medkonge [[Sigurd Jorsalfare]] skattla lofotfiskerne, og Øysteins investeringer i Bergen kan ha vært del av en plan for å få kontroll med tørrfiskhandelen.<ref>[https://files.core.ac.uk/download/pdf/30831146.pdf Gitte Hansen: «Konger og byfolk i det eldste Bergen» (s. 36)]</ref> Den store etterspørselen skyldtes den [[katolsk]]e [[fastetid]]en, hvor kjøtt ikke var tillatt.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons «Askeonsdag», fasten gjennom tidene, ''katolsk.no]</ref> På 1300-tallet stod tørrfisk alene for over 80 % av Norges eksport. Det viktigste markedet var fram til begynnelsen av 1300-tallet England og de store byene på kontinentet. I [[senmiddelalderen]] ble det eksportert tørrfisk til landene langs [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]].		Tørrfiskhandelen var innbringende, og mange kivet om kontrollen. Kong [[Øystein Magnusson]] og hans halvbror og medkonge [[Sigurd Jorsalfare]] skattla lofotfiskerne, og Øysteins investeringer i Bergen kan ha vært del av en plan for å få kontroll med tørrfiskhandelen.<ref>[https://files.core.ac.uk/download/pdf/30831146.pdf Gitte Hansen: «Konger og byfolk i det eldste Bergen» (s. 36)]</ref> Den store etterspørselen skyldtes den [[katolsk]]e [[fastetid]]en, hvor kjøtt ikke var tillatt.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons «Askeonsdag», fasten gjennom tidene, ''katolsk.no]</ref> På 1300-tallet stod tørrfisk alene for over 80 % av Norges eksport. Det viktigste markedet var fram til begynnelsen av 1300-tallet England og de store byene på kontinentet. I [[senmiddelalderen]] ble det eksportert tørrfisk til landene langs [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]].

	På 1600-tallet var statens finansinntekter 50 000 [[riksdaler]], mens tørrfiskeksporten utgjorde 150 000 riksdaler; [[tiende]] fra inntekten bidro til å få reist [[Nidarosdomen]].<ref>[https://www.lofotposten.no/torrfisk/skrei/vagan/torrfisken-bygde-landet/s/5-29-140829 Gullik Maas Pedersen: «Tørrfisken bygde landet»,] ''[[Lofotposten]]'' 29. oktober 2015</ref>		På 1600-tallet var statens finansinntekter 50 000 [[riksdaler]], mens tørrfiskeksporten utgjorde 150 000 riksdaler; [[tiende]] fra inntekten bidro til å få reist [[Nidarosdomen]].<ref>[https://www.lofotposten.no/torrfisk/skrei/vagan/torrfisken-bygde-landet/s/5-29-140829 Gullik Maas Pedersen: «Tørrfisken bygde landet»,] ''[[Lofotposten]]'' 29. oktober 2015</ref>

	===Pietro Querini===		===Pietro Querini===

Wikisida på 3. mai 2026 kl. 04:51

2026-05-03T04:51:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 04:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{referanseløs}}~~
	[[Fil:Stockfisch.wmt.jpg\|thumb\|Tørrfisk av torsk i [[Venezia]].{{byline\|Wolfgang Meinhart}}]]		[[Fil:Stockfisch.wmt.jpg\|thumb\|Tørrfisk av torsk i [[Venezia]].{{byline\|Wolfgang Meinhart}}]]
	[[Fil:Drying cod in Å, Lofoten Islands.jpg\|thumb\|Fisk på [[hjell]] i [[Å (Moskenes)\|Å]] i [[Lofoten]].]]		[[Fil:Drying cod in Å, Lofoten Islands.jpg\|thumb\|Fisk på [[hjell]] i [[Å (Moskenes)\|Å]] i [[Lofoten]].]]

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-03T04:46:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 04:46
(Ingen forskjell)

~2026-16087-42 på 13. mar. 2026 kl. 19:39

2026-03-13T19:39:09Z

Ny side

{{referanseløs}}
[[Fil:Stockfisch.wmt.jpg|thumb|Tørrfisk av torsk i [[Venezia]].{{byline|Wolfgang Meinhart}}]]
[[Fil:Drying cod in Å, Lofoten Islands.jpg|thumb|Fisk på [[hjell]] i [[Å (Moskenes)|Å]] i [[Lofoten]].]]
[[Fil:Tørrfisk.jpg|thumb|Fisk på tradisjonell hjell ved [[Moskenes]] i Lofoten.]]
[[Fil:Hjell-oversikt.arj.jpeg|thumb|Fiskehesje i [[Hovden i Vesterålen|Hovden]] i Bø i Vesterålen. Atskillige tonn tørrfisk blir produsert i Norge hvert år.]]
'''Tørrfisk''' er [[Salting|usaltet]] [[fisk ]] som er naturlig tørket av sol og vind på [[hjell]] eller (mer sjeldent) tørket i egne tørkerier. Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Metoden er også billig, arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet. Tørking av fisk er gammelt i Norge.

Det er for det meste [[torsk]] som brukes til tørrfisk (ordet «torsk» kommer av det [[gammelnorsk]]e ''turskr'' som betyr ''turrfiskr'' «tørrfisk»); andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] brukes i mindre grad. I løpet av århundrene er det utviklet flere varianter av tørket fisk, for eksempel [[boknafisk]] og [[klippfisk]]. Klippfisk (saltet) og boknafisk (ikke saltet) er tørket fisk, og klippfisken er dessuten presset, mens produksjon av tørrfisk utelukkende er basert på sol og vind (forskjellene er så store at det ikke går an å si at klippfisk er en variant av tørrfisk, derimot er både klippfisk og tørrfisk tørket fisk). Tørrfisk og klippfisk kan igjen videreforedles til [[lutefisk]].

I [[middelalderen]] var [[salt]] en kostbar vare. Salting av fisk ble først for alvor aktuelt på 1700-tallet, da man fikk tilgang til billig salt fra Syd-Europa.

Ved siden av trelast, olje, gass og inntekter fra handelsflåten, er tørrfisken ifølge [[Ivan Kristoffersen]] Norges lengst vedvarende eksportartikkel og den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme eksportvaren gjennom århundrene.<ref>Ivan Kristoffersen: «Historien om Norge i nord», vedlegg til ''Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene'', NOU 2003:32, s. 119. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021904037 Digital utgave] fra Nasjonalbiblioteket. Sitat: «Lite ante denne kvinne og hennes menn av fis kere, fangere og jegere at hun også hadde oppfunnet Norges lengst vedvarende eksportartikkel, den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme eksportvare ved siden av gass, olje, seilingsinntekter fra Norges handelsflåte, også sammenlignet med andre varer og tjenester som i århundrenes løp ble solgt fra Norge.»</ref>

Tørrfisk er også en del av [[Samer|samisk]] og norsk matkultur i hverdag og fest. Tørrfisk er stadig snacks for folk i kyst-norge, og tørrfisk er råstoff for produksjon av lutefisk.

[[Boknafisk]] er korttidstørket fisk og således en slags halvfabrikat i forhold til tørrfisk. Ordet ''bokna'' kommer trolig av det [[Nordsamisk|nordsamiske]] ordet ''boahkku'' som betyr «litt tørket».

==Fremgangsmåte og bruk==
Fisken blir tilberedt straks den er fanget. Før tørking blir den ''sløyd''; hode og innvoller fjernes og fisken vaskes. Fisken tørkes enten hel til ''stokkfisk'' eller ''rundfisk'', eller den deles i to og ryggbeinet fjernes slik at den bare henger sammen i sporen (haleroten). Denne fisken kalles ''rotskjær, råskjær'' eller ''splittfisk''.

Fisken henges på hjell mens det ennå er snø på bakken, fra februar til mai. Snøen beskytter mot [[insekt]]er og hindrer at det går [[bakterie]]r i tørrfisken. En temperatur litt over null uten for mye regn er det beste. Om det blir for mye frost, sprenges fibrene i fisken, og en får såkalt ''fosfisk'' som ikke kan brukes til matlaging. Klimaet i deler av [[Nord-Norge]] er ypperlig for å tørke fisk.
[[Fil:Fiskvinnslukonur-1910-1920-kirkjusandur.jpg|thumb|[[Island]]ske kvinner sorterer tørrfisk.]]
Fisken henger på hjell i ca. 3 måneder. Den ferdig tørkede fisken ettermodnes så i 2-3 måneder innendørs i et tørt og luftig miljø. Under tørkingen forsvinner ca. 70 % av vannet i fisken, så næringsinnholdet er mer konsentrert; den er rik på [[proteiner]], [[Vitamin|B-vitaminer]], [[jern]] og [[kalsium]].

Etter vraking (kvalitetssortering) blir mesteparten av tørrfisken eksportert til [[Italia]] og [[Kroatia]]. I Norge brukes tørrfisk mest som snacks eller til produksjon av [[lutefisk]], men lite til matlaging. I Italia derimot, bløtes fisken, brukes i ulike matretter og anses som en delikatesse. En av årsakene til at tørrfisk ikke har blitt brukt til matretter i Norge i senere tid, er sannsynligvis den lange tilberedningstiden. Fisken må vannes ut i minst ei uke i kjølige omgivelser, 5 grader eller kaldere, med daglig skifte av vann, før den kan brukes i matretter.

==Vraking og kvalitetsortering ==
[[Fil:Fredrik Meltzer2.jpg|thumb|left|Eidsvollsmannen [[Fredrik Meltzer]] var «overvrager» i Bergen fra 1825.]]
''Tørrfiskvraking'' er kvalitetsbestemmelse og sortering av tørrfisk. Det er forskjellige forhold som kan skade tørrfisken og dermed føre til nedsortering, for eksempel klepphugg, flekker, [[muggsopp|mugg]], frostskader og fuglespist fisk. Tørrfisken blir kvalitetskontrollert og grovsortert i tre hovedgrupper: ''prima'', ''sekunda'' og ''Afrika'' (tertia).<ref>Røde, Gro; Schiøtz, Ottar; [http://www.datadesign.ws/nfmuseum/history/stockfsh.htm Norwegian Fishing Village Museum: Stockfish]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Videre sorteres den etter opp til 30 kvalitetskriterier, blant annet fiskekvalitet, tykkelse og lengde. De mest fingraderte vrakingskriteriene brukes på lofotskreien.

Tørrfiskvrakerne har sitt eget språk, med betegnelser på fisken som ''zartfisk, høkker, vekker, små danske, split cod, rund brosme og prima hyse''. De beste kvalitetene skal ha rett farge, og være fri for mugg og frostskader. Primafisken har som oftest blitt eksportert til Italia.

Vraking, sortering og gradering av tørrfisken er fortsatt et spesialisert håndverk hvor opplæringen skjer gjennom kyndig veiledning, øvelse og praksis. All gradering av tørrfisken blir gjort i henhold til en industriell standard med omhyggelig beskrevne kvalitetskriterier. Tørrfisk blir først grovsortert i prima, sekunda, Tipo B og vrak kvalitet. Innenfor hver hovedgruppering er det igjen en rekke finere graderinger. Her spiller også størrelsen og utseende på fisken en viktig rolle. Fisket, tørkingen og kvalitetsorteringen er godt ivaretatt i [[Lofoten]] per i dag, men hele tradisjonen fra fiske til produksjon og sluttprodukt er under press pga klima-, kostnads- og markedsendringer.<ref>[https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/torrfiskens-kulturelle-og-kulinariske-tradisjoner/ Immatriell kulturarv]</ref>

I 1444 kom en [[kongelig forordning]] om offentlig tørrfiskvraking, de eldste kjente myndighetsbestemmelser om tvungen kontroll av fisk. [[Hanseatene]] klassifiserte tørrfisk av torsk i 24 forskjellige kvaliteter, der den beste var såkalt ''hollender-rundfisk''. Den dårligste var ''utskudd-rundfisk'' som var bedervet i hodet, men ellers brukbar. Den ble ikke eksportert, men solgt til lokalbefolkningen.

==Historie==
===Tidlig middelalder===
Store deler av fiskebein funnet i [[Hedeby]] og [[England]] stammer fra tørrfisk importert fra Nord-Norge i [[vikingtid]]. Noe beinmateriale kan stamme fra [[proviant]] på skip, men også tørrfisk fraktet fra Norge for salg i utlandet, kanskje omsatt gjennom et høvdingsete med utenlandske kontakter. Britiske fiskebein fra vikingtid stammer fra fiskens skulder og rygg. På tørrfisk kappes hodene av før henging, så hodene ble ikke med ved salg. Men hjemme på
Helgeland er det overrepresentasjon av hodeskallebein.<ref>[https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/2524/thesis.pdf;jsessionid=054B915B66C42A772C9D1BC2A5B4B8E0?sequence=2 Vegard Kaasen Engen: «Jakten på Raud den Rame»,] [[UiT]] 2010 (s. 59)</ref>
Ifølge ''[[Egils saga]]'' sendte [[høvedsmann]]en [[Torolv Kveldulvsson]] rundt år [[875]] folk nord til kaupangen [[Vågan]] i [[Hålogaland]] på skreifiske og dro med fisk til England.
Omsetningssentraler fantes i [[Kaupangen i Skiringssal|Skiringsal (Kaupang)]] i Norge, [[Birka]] i Sverige, [[Hedeby|Heidaby]] i Slesvig og [[Truso]] i Øst-Preussen.

Allerede på 1000-tallet var tørrfisken Norges viktigste eksportartikkel, og ut på 1100-tallet la den grunnlaget for Bergens voksende kjøpmannstand. [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] (ca. 1151–1202) dro nordafjells i 1177 og møtte da 50 [[handelsskip]] på vei sørover med tørrfisk fra Lofoten.
<div style="float:right;">
[[Fil:Atlantic cod.jpg|thumb|Tørrfisk av torsk har vært en eksportartikkel i mange hundre år.]]
[[Fil:Bryggen, Bergen3.JPG|thumb|[[Bryggen i Bergen]] er bygget av inntekter fra handel med tørrfisk.{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Jekt med tørrfisk.jpg|thumb|En jekt med tørrfisk, bilde fra 1800-tallet.]]
</div>
Kong [[Håkon Håkonsson]] (1217–1263) ga bergenserne [[enerett|monopol]] på handel nordfra som de beholdt helt til 1715. Det var hovedsakelig tørrfisken som gjorde Bergen til ett av Nord-Europas største handelssentre. I nesten 800 år forble Bergen senter for tørrfiskhandelen. I bytte for fisken ble det innført varer som korn, mel, salt, sukker, tøyer og jernvare, og luksusvarer fra fjerne land som [[silke]], glass, [[krydder]] og håndverk. Tørrfisken ble også brukt som betalingsmiddel lokalt.

===Skattlegging og eksport===
Tørrfiskhandelen var innbringende, og mange kivet om kontrollen. Kong [[Øystein Magnusson]] og hans halvbror og medkonge [[Sigurd Jorsalfare]] skattla lofotfiskerne, og Øysteins investeringer i Bergen kan ha vært del av en plan for å få kontroll med tørrfiskhandelen.<ref>[https://files.core.ac.uk/download/pdf/30831146.pdf Gitte Hansen: «Konger og byfolk i det eldste Bergen» (s. 36)]</ref> Den store etterspørselen skyldtes den [[katolsk]]e [[fastetid]]en, hvor kjøtt ikke var tillatt.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons «Askeonsdag», fasten gjennom tidene, ''katolsk.no]</ref> På 1300-tallet stod tørrfisk alene for over 80 % av Norges eksport. Det viktigste markedet var fram til begynnelsen av 1300-tallet England og de store byene på kontinentet. I [[senmiddelalderen]] ble det eksportert tørrfisk til landene langs [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]].

På 1600-tallet var statens finansinntekter 50 000 [[riksdaler]], mens tørrfiskeksporten utgjorde 150 000 riksdaler; [[tiende]] fra inntekten bidro til å få reist [[Nidarosdomen]].<ref>[https://www.lofotposten.no/torrfisk/skrei/vagan/torrfisken-bygde-landet/s/5-29-140829 Gullik Maas Pedersen: «Tørrfisken bygde landet»,] ''[[Lofotposten]]'' 29. oktober 2015</ref>

===Pietro Querini===
{{Utdypende artikkel|Pietro Querini}}
Den italienske [[adel]]smannen [[Pietro Querini]] og mannskapet led [[forlis|skipbrudd]] i [[Nordsjøen]] i januar [[1432]], men klarte å ta seg til [[Røstlandet]], der lokalbefolkningen tok dem inn. Da Quierini kom hjem til Italia igjen, skrev han en reisebeskrivelse, også om samfunnet på Røst som fremstilte tørrfisk. [[Querinioperaen]] holder hans opplevelser levende. Italia er fremdeles en av de største avtagerne av tørrfisk.

===Hanseatene===
Tørrfisken ble fraktet fra Nord-Norge til Bergen på [[jekt]]er. Kirken fikk etter hvert kontroll over den lønnsomme [[jektefarten]] og tørrfiskhandelen. Ved [[middelalderen]]s slutt omfattet jektefarten til og fra Nord-Norge mer enn 200 jekter.

Det var først og fremst [[hanseatene]] som utviklet og styrte eksporten, de var effektivt organisert og hadde gode kontakter i eksportmarkedet. Kongen la ned forbud for utlendinger mot å dra nordover for å kjøpe tørrfisk, noe som gjorde jektefarten spesielt lukrativt for jekteeierne.

I hansatiden økte både folketallet og velstanden i Nord-Norge. Hansatiden startet på midten av 1300-tallet, og varte til 1754, da nordmenn tok over handelen. Hansaen omfattet en samling handelsbyer langs kysten fra Nederland til [[Baltikum]]. Hanseatene fikk etter hvert en solid fagkompetanse på å vurdere og håndtere tørrfisk.

På slutten av 1600-tallet gikk fiskeprisene ned, og nedgangstider rammet både hanseatene og fiskerne. Hanseatene greide ikke lenger å levere korn og andre forbruksvarer til Nord-Norge.

===Pomorhandelen===
På 1500-tallet begynte den direkte handelen mellom fiskere og russere, som kalles for [[pomorhandel]]en. Russerne seilte fra [[Kvitsjøen]] og besøkte fiskeværene for å bytte til seg blant annet tørrfisk mot korn og andre varer. Pomorhandelen hadde sin topp i siste halvdel av 1700-tallet og på 1800-tallet, etter at bergensmonopolet opphørte. Den varte helt til [[den russiske revolusjonen]] i 1917. Handelen foregikk om sommeren, da de norske oppkjøperne ikke handlet, så russerne var ikke i direkte konkurranse med norske handelsfolk.

==Tørrfisken i dag==
[[Fil:Trockenfisch am Porsangerfjord Norwegen.jpg|thumb|left|Småskalaproduksjon av tørrfisk i et naust ved [[Porsangerfjorden]]. ]]
[[Fil:Torrfiskeksport2004.png|thumb|Faksimile fra [[Eksportutvalget for fisk]]s årsmelding 2004.]]
[[Fil:Codfish Drying Flake, Å i Lofoten 20150608 1.jpg|thumb|Torskehoder tørkes på hjell. Torskehodene er et biprodukt, og males opp til [[gjødsel]].]]
Norge er i en monopolsituasjon i tørrfiskmarkedet. I 1998 eksporterte Norge klippfisk, saltfisk og tørrfisk for nesten 5,5 milliarder kroner. Av dette sto tørrfisken for ca. 10 %, mens klippfisken sto for over halvparten. Da var prisen nede på «normalnivå» etter en historisk topp i 1988. I 1998 ble det eksportert over 4 000 tonn tørrfisk til Italia.

I 2014 importerte [[Nigeria]] 9 000 tonn tørrfisk. Der ble tørrfisken populær etter [[Biafrakrigen]], og har de seneste årene vært det landet som har importert mest tørrfisk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Penny Dale og Victoria Uwonkunda|tittel=Nigeria's love affair with a Norwegian fish|url=http://www.bbc.com/news/world-africa-42137476|utgiver=[[BBC]]|dato=2017-11-28|besøksdato=2017-11-29}}</ref>

Andre land som bruker tørrfisk, er Sverige og Kroatia. Tørrfisken ser ikke ut til å være en del av markedssegmentet til andre torskeprodukter. Markedet er ganske stabilt, i [[Eksportutvalget for fisk]]s (EFF) årsmelding for 2004 kan vi se utviklingen av tørrfiskeksporten mellom 2000 og 2004.
I 2004 ble det eksportert over 6 000 tonn tørrfisk. Selv om kiloprisen ser ut til å ha gått noe ned, var tørrfisken likevel Fiskeri-Norges mest lønnsomme produkt i 2004.

I 2005 eksporterte Norge tørrfisk for 646 millioner kroner, og 58 % av tørrfisken gikk til Italia. Prisen var i gjennomsnitt 5 % høyere enn året før.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*Johansen, Elisabeth og Moe, Ingebjørg (red.): ''Tørrfisk: mat og tradisjoner'' (Orkana forlag, 2000) ''parallell norsk og italiensk tekst'' ISBN 978-82-91233-49-9
*Berge, Geir: ''Tørrfisk: Thi handlet du red'lig og tørket din fisk : en bok om tørrfiskkultur, Nord-Norge og Bergen'' (Orkana forlag, 1996) ISBN 82-91233-15-2
*Tande, Thorvald: ''Norsk tørrfisknærings historie'' (Norges tørrfiskeksportørers landsforening, 1986)
*Gerhardsen, Meidell: ''Våre fiskerier i mellomkrigstida'' (1946)
*Historisk Tidsskrift 4/1991 (Temanummer om nordnorsk historie)
*Giskeødegård, Nesvik: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' ISBN 82-529-1787-9
*Walde: ''Bransjelære for fiskeindustrien'' ISBN 82-529-1788-7
*Mark Kurlandsky: ''Torsk – En biografi om fisken som forandret verden'' (J. M. Stenersens forlag 2000).

==Eksterne lenker==
* Terje Inderhaug: [https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/torrfiskens-kulturelle-og-kulinariske-tradisjoner/ Tørrfiskens kulturelle og kulinariske tradisjoner] 2023
* [http://odin.dep.no/ud/norsk/dok/andre_dok/nou/032001-020003/ved001-bn.html Ivan Kristoffersen: Historien om Norge i nord, 2003]
* [http://www.giaever.net/ Johs. H. Giæver AS]
* [https://web.archive.org/web/20160305150737/http://www.xldiner.no/xl/content/view/full/120 Ålesund Bacalaoklubb: Her er en liten historie om tørrfisk]
* [http://www.fiskeribladet.no/default.asp?lesmer=3044 Gunnar Grytås: Milliondryss over Røst] {{Wayback|url=http://www.fiskeribladet.no/default.asp?lesmer=3044 |date=20070315015919 }} – Artikkel i Fiskeribladet 22.07.2005
* [http://www.nsl.no/index.php?bladvalg=vis_innhold&visning=1&id=93 Norske sjømatbedrifters landsforening: Tørrfisksuksess i nord]
* [http://www.glea.no Røst og Tørrfisken – Et historisk produkt]
* [https://web.archive.org/web/20051030123835/http://www.nordkappmuseet.no/artikler/toerfiskvraker.htm Bjørn-Petter Finstad, Nordkappmuseet: Høkker og Vekker] – Artikkel om tørrfiskvraking

* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=t%F8rrfisk&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Fotografier fra galleri Nor med tørrfisk som motiv]

{{utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nord-Norge]]
[[Kategori:Norsk mat]]
[[Kategori:Fiskeprodukter]]
[[Kategori:Fiskeindustri]]
[[Kategori:Kystkultur]]
[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]

Tørrfisk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: /* Skattlegging og eksport */

Wikisida på 3. mai 2026 kl. 04:51

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-16087-42 på 13. mar. 2026 kl. 19:39