Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:04:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:04
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T20:12:47Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

[[Fil:Nornagest (gunnar vidar forssell).jpg|thumb|Norne-Gjest lar fakkelen brenne ned og dør. [[Xylografi]] av Gunnar Forssell (1859–1903).]]
[[Fil:Faroe stamp 392 the ballad of nornagest.jpg|miniatyr|[[Færøyene|Færøysk]] [[frimerke]] med motiv fra [[ballade]]n om Norna-Gjest.]]
'''Tåtten om Norne-Gjest''' ([[norrønt]] ''Norna-Gests þáttr'') er en [[island]]sk [[fornaldersaga]] som er kjent fra ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' i ''[[Flatøybok]]en'', og som trolig er nedskrevet omkring 1300. Rammefortellingen er lagt til kong [[Olav Tryggvason]]s [[hird]] ca år [[998]]; hit kommer den danskefødte kjempen Norne-Gjest som forteller om sitt liv og sine opplevelser. Han hevder å ha levd i 300 år, fordi en av [[norne]]ne ved fødselen slukket livslyset hans, slik at det aldri brenner ut.<ref>{{SNL|Norna-Gestr|Norna-Gestr}}</ref>

Norne-Gjests besøk innledes med et veddemål. De andre hirdmennene tror ham ikke når han sier at han har sett edlere gull enn den ringen kongen fikk av Ulv Raude. Det viser seg at Norne-Gjest eier et stykke gull han fikk fra salgjorden på [[Sigurd Fåvnesbane]]s hest Grane. Han forteller at han har kjent Sigurd, [[Ragnar Lodbrok]]s sønn [[Bjørn Jernside]], kjempen [[Starkad]], den svenske sagnkongen [[Sigurd Ring]], [[Harald Hårfagre]], en uspesifisert svensk kong Erik i Uppsala og en tysk kong Lodve (muligens [[Ludvig den tyske]]).

Selv forteller Norne-Gjest at en norne hadde spådd om ham da han var [[spedbarn]], at han ikke skulle leve lenger enn varigheten av lyset som brant ved siden av hans [[vugge]]. Den eldste [[volve]]n slokket raskt dette lyset og ba barnets mor gjemme det, så det ikke ble tent igjen før sønnen så livet gå mot slutten. Volvene dro sin vei, og som voksen fikk Gjest lyset av sin mor og gjemte det i [[harpe]]n sin. I sin siste tid som hirdmann hos Olav Tryggvason tok Gjest [[dåp]]en, fant deretter lyset frem av harpen og tente det. Da det var brent ned, døde han.<ref name=bokverk/> Selv om Norne-Gjests fortellinger knyttes til ''[[Reginsmål]]'' i ''[[Den eldre Edda]]'', ''[[Volsungesaga]]'' og andre sagaer, er selve motivet om livet som ebber ut når ilden brenner ut, et lån fra [[vandresagn]] om [[den vandrende jøde]]n og om [[argonaut]]en [[Meleagros]].<ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Nornagests%C3%BE%C3%A1ttr ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref><ref name="GH">Gudlaug Horgen i innledningen til 1989-utgaven.</ref> Det er også pekt på likheten med sagnet om {{ikkerød|Johannes de Temporibus}}, som tjenestegjorde for [[Karl den store]], og som ble 361 år gammel.<ref>F. Panzer: ''Zur Erzählung von Nornagest''. Berlin, 1925. Her gjengitt etter Horgen i innledningen til 1989-utgaven</ref> Motivet med livet som slukkes med ilden, er også brukt i et gammelfransk dikt om [[Holger Danske]].<Ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 446), Bokklubben Nye Bøker, 1979. ISBN 82-574-0062-9</ref>

Sagaen er i tillegg til sine [[eventyr]]motiv også en skildring av trosskiftet: Gjests [[hedenskap|hedenske]] fortid konfronteres med kongens kristne skikker.<ref name="JH">Joseph Harris. «Þættir». I: ''Dictionary of the Middle Ages''. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5</ref> Sagaen har også en uærbødig tilnærming til sagnheltene, der forfatteren tillater seg å spøke med dem, som når Sigurd og Starkad slåss.<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]: ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>

Det finnes to varianter av historien om Norne-Gjest; en som begynner med at kongen om natten får et åndevarsel om en gjest, og en som begynner med at Norne-Gjest og kongen møtes på dagtid. Sagaen er oversatt til [[nynorsk]] både som en del av ''Den større saga'' og i en utgave sammen med ''[[Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane]]''.<ref name="SO">[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/search/?author=Anonymus&title=Norna-Gests%20%C3%BE%C3%A1ttr skandinaviske-oversaettelser.net]</ref><ref>''Den Lengste soga om Olav Tryggvason''. Omsett av Kåre Flokenes. Dreyer, 2002-2003. ISBN 82-7096-343-7</ref><ref name=bokverk>''Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane. Tåtten om Norne-Gjest''. Omsett av [[Gudlaug Horgen]]. Samlaget, 1989. ([[Norrøne bokverk]] ; 49). ISBN 82-521-3342-8</ref>

Sagaen er brukt i den færøyske [[ballade]]n ''Nornagest ríma'' og av den danske forfatteren [[Johannes V. Jensen]] i hans roman ''Norne-Gæst''.<ref name="GH"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Norne-Gest Fortælling om Norne-Gest]; heimskringla.no, dansk fulltekst
{{-}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fornaldersagaer|Norne-Gjest]]

Tåtten om Norne-Gjest - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur