Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T06:10:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 06:10
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)

2025-11-11T12:00:26Z

Lenkepuss (tidslenker)

Ny side

{{Infoboks øy
|navn = Symi
|bilde = Symi houses Greece.jpg
|bildetekst = Fargerike hus i havnen
|lokaltnavn = Σύμη
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 65.754
|høyestepunkt =
|høyde =
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer|Sør-Egeerhavet]]
|landstørsteby = Symi
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 2594
|befolkningsår = 2010
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.35
|lengdegrad = 27.50
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Symi''' ([[gresk]]: Σύμη; også skrevet ''Syme'' eller ''Simi''; [[italiensk]]: ''Simi'') er en gresk øy og kommune i øygruppen [[Dodekanesene]] i [[Egeerhavet]]. Den er berglendt og består av havnebyen Symi og dens tilstøtende øvre by Ano Symi, foruten også flere mindre lokaliteter, strender og områder av historisk og mytologisk betydning. Symi er en del av den regionale enheten [[Rhodos]].

Skipsbygging og svampindustri var en betydelig næringsvei for øya, og i dens storhetstid på slutten av 1800-tallet nådde befolkningen rundt 22 500 beboere. Symis hovedindustri i dag er [[turisme]] og befolkningen har sunket til knappe 2 500 innbyggere.

== Geografi ==
[[Fil:Symi Seskli Nimos.jpg|thumb|Flyfoto av Symi samt naboøyer]]
[[Fil:6415 Blick über Symi.jpg|thumb|Havnen i Symi]]
[[Fil:Simi 9.jpg|thumb|Utsyn over Symi]]
Symi er geografisk en del av i øygruppen [[Dodekanesene]] i Egeerhavet, lokalisert rundt 41 km nord-nordvest for Rhodos, og 425 km fra Pireus, havnebyen til Athen. De nærmeste naboene på fastlandet i Anatolia er [[Den doriske halvøy]] og provinsen [[Muğla (provins)|Muğla]] i Tyrkia.

Øya består av 58,1 km² fjellterreng. Dets innland er preget av små daler, og kysten veksler mellom klipper og strender, og isolerte viker. Hovedbyen, lokalisert på nordøstkysten, er også kalt Symi og består av en nedre by rundt havnen, vanligvis referert til som Yialos, og den øvre byen som er kalt for Horio eller Ano Symi. Andre bebodde lokaliteter er Pedi, Nimborio, Marathounda og Panormitis. Sistnevnte er stedet for øyas berømte kloster som får besøk fra hele verden, og mange grekere har pilegrimsreiser til sankt Mikael av Panormitis hvert år.

Øya har 2 580 innbyggere, de fleste engasjert i turisme, fiske og handel. I turistsesongen, som varer fra påske og til Panormitisdag i tidlig november, øker turister og dagsbesøkende antallet på øya med så mye som 6000. I tillegg til de mange historiske stedene, er øyas mange isolerte strender, mange kan kun komme til med småbåter, populære blant de besøkende. Kommunen Symi omfatter også de ubebodde småøyene Gialesíno, Diavátes, Kouloúndros, Marmarás, Nímos, Sesklío, og Kondrós. Det totale landareal er 65,754 km².

== Historie ==
=== Navnet ===
Det er svært få omtaler av øya i [[antikken]], men i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' er øya nevnt som besittelsen til en kong Nireus som deltok i [[Den trojanske krig|trojanerkrigen]] med tre krigsskip. Symi er i [[gresk mytologi]] sagt å være fødestedet til de tre vakre [[Gratie|karitere]], døtre av [[Zevs]] og gudinner for ynde og skjønnhet.

Senere forfattere har kommet med ulike forklaringer på opprinnelsen til øyas navn. [[Diodorus Siculus]] viser til en mytisk nymfen [[Syme (mytologi)|Syme]] koblet til havguden [[Poseidon]]. Den kristne teologen [[Eustathios fra Thessalonike]] antydet at navnet Symi kom fra hustruen til Glaukos, enda en gresk sjøgud. Eustathios nevner at øya også hadde eldre navn: Kariki, Metapontis og Aigli, navn som også er sitert av [[Stefan av Bysants]] og [[Strabon]]. Sistnevnte siterer også navnet Elkoussa.<ref name="Mythos">{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Mythos_Eng.html |tittel=The Years of Myth |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120308141510/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Mythos_Eng.html |arkivdato=2012-03-08 |url-status=død }}</ref>

Et annet opphav til navnets opprinnelse er kommet fra [[Plinius den eldre]]: navnet har sin bakgrunn ettersom øya ser ut som [[Dilos]], en øy i [[Kykladene]], og tok navnet ''Scimmia'' (som på antikk gresk er ''mimo'', [[Primater|ape]]), og derfra ble navnet Symi avledet.<ref name="Mythos" /> Denne versjonen er også referert til av 1400-tallets italiensk reisende Christophorus Buondelmonti som nedtegnet at navnet kom fra ordet for ape (''simeia'' eller ''mimo'').<ref name="Mythos" />

=== Tidligste historie ===
[[Arkeologi]]ske undersøkelser indikerer at det var uavbrutt bebodd, og [[ruiner]] av en befestning antyder at den var en betydningsfull lokalisering, vel verd å forsvare. Dens nære lokalisering til [[Anatolia]] gjør det sannsynlig at øya først ble befolket fra Asia. Disse nevnes gjerne som [[Karia|kariere]], et ikke-gresk folk. Det er funnet levninger av såkalte pelasgiske murer eller befestninger på [[akropolis]]. [[Pelasgere]] er en antikk betegnelse på et enten før-gresk folk eller grekernes forfedre. Det er uklart om de var gresktalende. Arkeologien kan i liten grad navngi tidligere kulturer, eksempelvis den [[Minoisk kultur|minoiske]], som stedegen på øya i [[oldtiden]],<ref name="symidream">[http://symidream.com/other/history.html The island of Symi, Greece]</ref> men til en viss grad er deler av levningene på akropolis tolket som [[Mykene|mykenske]]. Dedusert fra historien til andre greske øyer kom greske [[dorere]] til øya i [[arkaisk tid]]. ''Symiaka'', den lokale dialekten, har bevart flere doriske former, men [[Gresk|standard gresk]] tenderer å være basert på [[Attisk gresk|den attiske dialekten]].<ref name="symidream" />

=== Historisk tid ===
[[Fil:Symi 2004.JPG|thumb|Utsyn over havnen.]]
[[Fil:Nautical museum Symi.jpg|thumb|Sjøfartsmuseet i Symi]]
[[Fil:Symi Kirche in Ano.jpg|thumb|Kirke og klokketårn i Symi]]
[[Fil:6341 Panormitis.jpg|thumb|Klosteret Panormitis sør på øya]]
Det er lite som er kjent om øya før på 1300-tallet. I henhold til [[Herodot]] ga øya perserkongen [[Xerxes I av Persia|Xerxes]] 30 skip i tiden rundt 480 f.Kr..<ref>Eller 40 skip i henhold til [[Diodorus Siculus]], hvilket indikerer at antallet er usikkert, og disse var gitt ikke bare av Symi alene, men av tre øyer i fellesskap.</ref> Etter [[slaget ved Salamis]] i 480 f.Kr. ble øya underlagt [[det athenske sjøforbundet]], og benyttet som sted for å lagre våpen og stasjonere soldater. [[Thukydid]]es skrev at under [[Peloponneskrigen]] var det et [[Slaget ved Syme|sjøslag ved Symi]] i januar 411 f.Kr. som skjedde ved øya og hvor et ikke spesifisert antall spartanske skip beseiret en skvadron athenske skip. Etter det athenske nederlaget ble et monument reist på Symi.<ref name="symidream" /><ref>{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Historical_Eng.html |tittel=The Historical Years |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504202915/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Historical_Eng.html |arkivdato=2012-05-04 |url-status=død }}</ref>

Symi deltok i det andre athenske sjøforbundet, ledet av Athen fra 378 til 355 f.Kr. primært som selvforsvar mot Sparta, men også mot [[Perserriket]]. I 340 f.Kr. presset Symi sammen med Athen og andre greske [[polis]] den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kongen [[Filip II av Makedonia|Filip]] til å oppgi beleiringen av [[Bysants]].

Øya mistet sin selvstendighet til [[Romerriket|romerne]] og deretter til [[Østromerriket|Det bysantinske rike]],<ref>[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Byzantio_Eng.html The Byzantine Period] {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Byzantio_Eng.html |date=20110608203353 }}</ref> inntil øya ble erobret av [[Malteserordenen|sankt johannesridderne]] i 1373.<ref name="Ippotes">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Ippotes_Eng.html The Occupation by the Knights] {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Ippotes_Eng.html |date=20110608203451 }}</ref> Øyboerne var allerede i antikken kjent som skipsbyggere og sjøfolk, og ble også i den bysantinske epoken benyttet for å bygge og bemanne bysantinske skip. Tiden med sankt johannesridderne, som hadde hovedkvarter på Rhodos, varte fram til 1522 da øya ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanerne]] ved [[Suleiman I den store|Suleiman]]. Før den tid klarte øyboerne å slå tilbake gjentatte angrep fra tyrkerne i 1460, 1485 og 1504.<ref name="Ippotes" />

=== Osmansk herredømme ===
Under tyrkisk herredømme ble øya sikret visse rettigheter ved å betale en større skatt hvert år kalt ''mak-tou'', og hadde da et visst selvstyre.<ref name="Turkish">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Turkish_Eng.html The Turkish Occupation] {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Turkish_Eng.html |date=20110608203530 }}</ref> I 1755 var den årlige skatten til [[muslim]]ske og osmanske overherredømmet satt til 60 000 aspra, og på toppen av dette måtte de lokale myndighetene på Symi betale 30 piastres til den osmanske oppsynsmann hver måned uten annen grunn at det var et tegn på den tyrkiske okkupasjonen. Osmanerne var avhengig av øya for å bygge raske seilskip kalt ''simbequirs''.<ref name="Turkish" /> En [[Flandern|flamsk]] reisende som besøkte Symi i 1630 rapporterte at skipene fra Symi var uten like i hastighet. Sjøfolkene fra Symi var også svært modige, dyktige og utmerkede svømmere. Fra barn av lærte de å svømme dypt under vann for å høste svamper som skaffet byen rikdommer.<ref name="Turkish" />

I 1815, rett før revolusjonen i 1821, eller [[den greske selvstendighetskrigen]], var det en blomstringstid på Symi. De hadde minst 50 seilskip og omtrent det samme antall fiskebåter. De drev handel med [[Istanbul]], [[Smyrna]], [[Thessaloniki]] og andre steder. De hadde store inntekter og deres kvinner var kledd i kostbare drakter.<ref name="Epanastasi">[http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Epanastasi_Eng.html The Revolution of 1821] {{Wayback|url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Epanastasi_Eng.html |date=20110608204021 }}</ref>

Da revolusjonen ble erklært, rådførte øyboerne seg med folket på [[Hydra (øy)|Hydra]], og i 1823 ble Symi innbefattet i den midlertidige greske administrasjonen til det opprørske Hellas som den 13. region av Egeerhavet sammen med [[Kárpathos]], [[Tilos]], [[Nisyros]] og [[Halki]]. Etter Londonprotokollen i 1830 som etablerte Hellas som en fri og uavhengig stat, ble derimot Symi sammen med flere andre greske øyer plassert på utsiden av de greske grensene.<ref name="Epanastasi" />

Den osmanske kommandanten på Rhodos, Mehmed Sukyur bey, gjorde flere grep for å straffe de som hadde deltatt i opprøret, særlig ved å øke skattene som betalte den osmanske krigsmaskinen. I 1869 ble Symis tidligere privilegier begrenset, økte skattene til 45 000 piastres og innførte flere tollbeskatninger. I 1885 ble det innført en lov for telling av varer og eiendommer som øyboerne reagerte så negativt mot at øya ble blokkert i 17 dager.<ref name="Epanastasi" /> Til tross for den osmanske undertrykkelsen klarte øyboerne fortsette den økonomiske framgangen. Handelen med de store havnene i Middelhavet fortsatte. Klostrene hadde deres beste tid. Store herskapshus ble bygd. I 1863 innførte Fotis Mastoridis en fisketeknikk for svamper ved bruk av en ''skafandro'' («svampmaskin»), men den tradisjonelle fangstmetoden med ''voutichtades'' (nakendykkere) fortsatte.<ref name="Epanastasi" />

=== Italiensk okkupasjon ===
Den 19. mai 1912 ble Symi og andre greske øyer okkupert av italienske styrker. Denne okkupasjonen var langt mer [[tyrann]]isk enn tidligere. Italienerne ville gjøre øyene italienske og fjerne det greske, selv tilknytningen til den gresk-ortodokse kirke. Tidligere hadde [[dampskip]] rammet økonomien på øya hardt. Svampfisket hadde gått ned og fattigdommen økte, noe som førte til betydelig utvandring. Ved utbruddet av [[den andre verdenskrig]] ble situasjonen verre for innbyggerne.<ref name="Italian">{{Kilde www |url=http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Italians_Eng.html |tittel=The Italian Occupation |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504202758/http://hellas.teipir.gr/Thesis/simi/english/Italians_Eng.html |arkivdato=2012-05-04 |url-status=død }}</ref>

De italienske [[fascisme|fascistene]] drev hardt fram mot øyboerne, men til tross for dette ble klosteret Panormitis et spionsenter for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Da italienerne oppdaget dette ble abbed Krysanthos Maroulakis og to andre drept. Bombingen av øya la mange av de [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] bygningene i grus. I september 1944 ødela [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske soldater]] Megali Panagia-kirken på Kastro, og to lærere som gjorde motstand, Antonis Agelidis og Andreas Moschovis, ble drept.<ref name="Italian" />

Det var på Symi at den tyske general [[Otto Wagener]] undertegnet sine styrkers kapitulasjon da de overgav seg til britene den 8. mai 1945. Etter krigen satte britene øya under midlertidig administrasjon og den ble gjenforent med Hellas i 1948.

=== Etterkrigstiden ===
Symi har blitt et paradis for utenlandske turister, særlig briter og ironisk nok italienere,<ref>Field, June (16. november 2003): [http://www.guardian.co.uk/money/2003/nov/16/buyingpropertyabroad.observercashsection «Home thoughts from... Symi, Greece; Utter peace except for the church bells»]. ''The Observer''.</ref> og minst 120 ikkegrekere bor fast på øya,<ref>Zahariadis, Giorgos (24. august 2006): [http://www.symigreece.com/sg/August06_01.php «Euro Mayor on Symi» (engelsk oversettelse)] {{Wayback|url=http://www.symigreece.com/sg/August06_01.php |date=20150508013515 }}. ''Ta Nea''.</ref>

Tilstrømningen av turister har ført til at mange av husene som ble ødelagt under krigen har blitt restaurert og i henhold til retningslinjer fra det greske kulturdepartementet. To arkitekter, Haris A. Kalligas og Anastasia Papaioannou, vant begge pristildelingen [[Europa Nostra]] for deres restaureringsarbeid på Symi og andre steder i Hellas.<ref>[http://www.europanostra.org/heritage-awards/ EU Prize for Cultural Heritage / Europa Nostra Awards]</ref><ref>[http://www.trekearth.com/gallery/Europe/Greece/South_Aegean/Dodekanisos/Simi/photo1134932.htm Colorful Simi]</ref>

== Turisme ==
I sesongen (mai-oktober) kommer det daglig med mange dagsturister på utflukt med båter fra [[Rhodos]] til Symi. Disse er vanligvis begrenset til et besøk til klosteret Panormitis. Det er også dagsturer fra Tyrkia ([[Den doriske halvøy|Datça]] og [[Bozburun]]). Det er mange små hoteller, pensjonater og privat overnatting tilgjengelig på Symi. Det er to små museer i havnen, et sjøfartsmuseum og et i Horio for øyas historie. Øya er svært populær som et samlingspunkt for [[yacht]]er.

Særlig de [[Den gresk-ortodokse kirke|ortodokse]] [[Kirkeåret|helligdager]] Panormitis skjer det [[pilegrim]]sreiser til klosteret fra mange grekere. Direkte i klosteret finnes det også svært enkel og rimelig overnatting.

== Kultur ==
=== Severdigheter ===
* Klosteret for [[Erkeengelen Mikael|erkeengel Mikael]] Panormitis<ref>[http://orthodoxwiki.org/Archangel_Michael_of_Panormitis Archangel Michael of Panormitis], OrthodoxWiki</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.imsymis.org/english.html |tittel=Holy Metropolis of Symi |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130823174811/http://www.imsymis.org/english.html |arkivdato=2013-08-23 |url-status=død }}</ref> er et gresk-ortodoks kloster bygget på sørvestkysten tidlig på 1700-tallet. Det har utsikt over en bukt og er bebodd av munker.
* Kastro (festningen) står over hovedbyen på Symi, Ano Symi. Den ble bygd av sankt johannesridderne som en utvidelse av en tidligere bysantinsk festning på det samme stedet. Mange deler av den bysantinske delen er fortsatt synlig. Det er også levninger av den antikke [[borg]]en hvor de to senere festningene ble bygget over.
* Den kommunale klokketårnet ble bygget ca 1880.
* Krigsmonumentet i havnen består av monumentet "Fredens due" foran et basrelieff av en [[trirem]] (antikt krigsskip).
* Byen Symi har alene 13 betydelige kirker og et dusin kapeller (rundt 200 i alt på hele øya), en del av dem datert tilbake til bysantinsk tid.
* Landsbyen Nimborio har den bevarte pelasgiske muren fra oldtiden og en rekke av tolv kupler som levninger av verksteder som ble benyttet av håndverkere og kunstnere.

=== Festivaler ===
Siden 1995 har øya feiret Symifestvalen i løpet av månedene juli til september.<ref>[http://www.symi.gr/en/main.php?id=festival Symi Festival] {{Wayback|url=http://www.symi.gr/en/main.php?id=festival |date=20070928181508 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.symifestival.com/ |tittel=Symi Festival reports and reviews |besøksdato=2013-05-19 |arkiv-dato=2013-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130722144839/http://symifestival.com/ |url-status=død }}</ref> Festivalen ble opprettet av den greske popitiske journalisten Ioannis Diakogiannis som etablerte fødestedet til sin far Eleftherios C. Diakogiannis. Siden dens begynnelse har den tiltrukket mange greske musikere, blant annet [[Katy Garbi]], [[Eleftheria Arvanitaki]], [[Glykeria]], [[Alkistis Protopsalti]], Dimitra Galani, Miltos Pasxahildis med flere til spille gratis i friluftskonserter på torget i Yialos. Det er også mange dans- og teaterframføringer.

=== Vennskapsbyer ===
Symi har følgende [[vennskapsby]]er:{{tr}}

* {{Flagg|USA}} [[Tarpon Springs (Florida)|Tarpon Springs]] ([[Florida]])

I 2008 etablerte amerikanske Tarpon Springs i Florida, en by med en høy andel etterkommere av grekere lokalisert på [[Gulfkysten]], vennskapsforhold til Symi som hadde sendt mange svampfiskere til Florida under «svamprushet» på begynnelsen av 1900-tallet.

== Økonomi og transport ==
[[Fil:Symi Island, Greece, Greece.jpg|thumb|450px|Panoramabilde av Symi.]]
Foruten turisme, er det i dag ingen betydelig økonomisk virksomhet på den lille øya, noe som gjør øyas velstand svært sårbar.

Symi er koblet det nasjonale og internasjonale rutenett via de nærliggende øyene [[Kos]] og [[Rhodos]]. Det samme gjelder fergetrafikken.

De større landsbyene på øya er knyttet sammen med asfalterte veier. Det er lokal bussrute som forbinder havnen (Gialos) med den øvre delen av byen Symi (Chorio) og den neste, Pedi. I høysesongen går det i tillegg en buss mellom havnen og klosteret Panormitis daglig. Det er også en del drosjer og det er mulig å leie biler og mopeder. I sommermånedene går det flere taxibåter til enkelte strender.

Utviklingen av privatbilisme har utviklet seg raskt i løpet av de siste tretti årene. Fram til slutten av 1970-tallet var det ikke en eneste bil på øya. All transport skjedde med [[muldyr]] til lands og båt til vanns. Selv på begynnelsen av 1990-tallet var det relativt få biler. Det er nå endret seg, og mange biler, motorsykler og lastebiler dominerer gatene. Med henhold til transport av byggevarer benyttes muldyr fortsatt mye i den øvre byen på grunn av de smale veiene.

Øya er avhengig av at det flere ganger i uken får fraktet drikkevann med tankskip fra Rhodos ettersom Symi ikke har egne kilder.<ref name="ekathimerini">[http://www.ekathimerini.com/4dcgi/_w_articles_wsite1_1_27/09/2011_408250 Symi looking at power outage]</ref> Derfor er det knapphet på vann, særlig i sommersesongen. Det merkes også med høye priser på vann, som er nesten ti ganger mer enn hva som betales på Rhodos. Tilsvarende er det kun et hotell med svømmebasseng. I 2010 ble bygget et avsaltingsanlegg til € 5 500 000.<ref name="ekathimerini" /> Det er gjennomført økt strømtilførsel ved vindturbin, det første av sitt slag i verden. Systemet gir dog fortsatt ikke den nødvendige mengde med vann og tankskip er fortsatt nødvendig. .<ref>[http://www.faz.net/aktuell/technik-motor/umwelt-technik/meerwasser-aufbereitung-das-salz-muss-raus-1918946.html Das Salz muss raus], Frankfurter Allgemeine Zeitung 27. mars 2009</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]

Symi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)