Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:17:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:17
(Ingen forskjell)

~2025-40547-87: Korrigerte grammatikk

2025-12-14T12:06:27Z

Korrigerte grammatikk

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Sylvia Salvesen''' (født '''Hellesen''',1890–1973), også kjent som '''Sylvia Schou''', var en norsk [[motstandsbevegelse|motstandskvinne]] under [[andre verdenskrig]]. Hun var med i en motstandsgruppe som hjalp flyktninger over til Sverige, ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]] og [[konsentrasjonsleir]]en [[Ravensbrück]] i Tyskland, der hun fikk smuglet ut navnelister over norske og danske fanger som så ble hentet ut med [[de hvite bussene]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hun var barn av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)|Thorvald Hellesen]] og [[Ida Hellesen|Ida Selmer]],<ref name="foreledre" /> og var dermed barnebarn av statsminister [[Christian Selmer]]. Salvesen var gift to ganger, først med Halvor John Schou, andre gang med professor [[Harald Salvesen]], kong Haakons livlege.<ref name="KKorsvold"/>

Hun var under navnet Sylvia Schou aktivt med i organiseringen av [[Barselhjemutstillingen]], en utstilling som viste at morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell var offentlige anliggender, ikke noe som bare hørte hjemme i den private sfæren. Utstillingen ble først vist i [[Hotell Bondeheimen|Bøndernes Hus]] i [[Oslo|Kristiania]] våren [[1916]], og senere andre steder i landet. Den skulle også bidra til innsamling av penger til å opprette Barselhjem for å trygge mor og barns helse i barseltiden. Barselhjemutstillingens leder var [[Katti Anker Møller]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021019506154/aksjeinnbydelse-fra-komiteen-bak-barselhjemutstillingen-undertegnende-kvinder|tittel=Aksjeinnbydelse fra komiteen bak Barselhjemutstillingen|besøksdato=2021-02-01|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Hun opprettet Bråten barnehjem i Frogn i 1920 med plass til tre foreldreløse piker.

Hun grunnla motesalongen Sylviane i 1921. Forretningen skiftet navn til Sylvian i 1925. Fra 1921 til 1928 lå den i Akersgata 16 ([[Athenæum]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Dronning Maud : et liv - en motehistorie|etternavn=Kjellberg|fornavn=Anne|utgiver=Grøndahl Dreier|år=1995|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=128-129|kapittel=|sitat=}}</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel=Mote : trender & designere Oslo 1900-2000|etternavn=Kjellberg|fornavn=Anne|utgiver=Huitfeldts forlag|år=2000|isbn=|utgivelsessted=|side=30|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Frem til nedleggelsen i årsskiftet 1934-35 hadde forretningen adresse i [[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 52.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Damekonfeksjon|publikasjon=Oslo Adressebok 1933 Vol. 55|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081116_001|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 2176|sitat=}}</ref> Da forretningen ble lansert i november 1921, ble det arrangert mannekengoppvisning på [[Hotel Bristol (Oslo)|Hotel Bristol]] med klær fra Sylviane.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=High Life|publikasjon=Morgenbladet|url=|dato=1921-11-18|forfattere=Eva|via=|bind=|hefte=|sider=9|sitat=}}</ref> Invitasjonene var tegnet av den franske maleren Helene Perdriat, som var gift med en av Sylvia Salvesens brødre, kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]]. Thorvald Hellesen designet på sin side stoffer til søsterens motehus.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/nordmannen-som-hang-med-picasso-1.16346237|tittel=Nordmannen som hang med Picasso|besøksdato=2023-03-27|dato=2023-03-26|fornavn=Maren Kvamme|etternavn=Hagen|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=Han lagde også mønster til klede og tapet, mellom anna for systera, som hadde starta Sylvian, eit av Noregs første motehus, og hadde veninna dronning Maud på kundelista.|sitat=}}</ref>

Perdriat og [[Thorvald Hellesen|Hellesen]] var flere ganger i Norge. I 1919 bodde de hos Schou på Solstua på Voksenåsen, sammen med den franske maleren [[Ferdinand Leger]], som var Thorvald Hellesens nære venn og hadde fulgt med til Oslo for å overvære åpningen av Hellesens separatutstilling i [[Tivoli (Oslo)|Tivoli]] i 1919.<ref>{{Kilde www|url=https://wiki.uio.no/hf/ifikk/norskbilledkunst/index.php/Gjessing,_S._%22Hellesen,_L%C3%A9ger_og_Norge%22_1|tittel="Hellesen, Léger og Norge"|besøksdato=2021-01-29|forfattere=Gjessing, Steinar|dato=07.04.2019|forlag=|sitat=}}</ref> Perdriat stilte ut parallelt ut i [[Kunstnerforbundet]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Streiftog og glimt : fra Kunstnerforbundets første 50 år|etternavn=Mæhle|fornavn=Ole|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1960|isbn=|utgivelsessted=|side=144|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Hun arrangerte utstillingen Barnets Vel i Oslo i 1921, blant annet i samarbeid med byens skolelegesjef [[Carl Schiøtz]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Barnets vel - barnets utstilling|avis=Dagbladet|url=|etternavn=Schou|fornavn=Sylvia|dato=1921-05-03|side=|sitat=}}</ref> [[Maud av Norge|Dronning Maud]] tegnet barneværelset vist på utstillingen.

I 1926 holdt Salvesen radiokåseri om moter i «Husmortime».<ref>{{Kilde avis|tittel=Oslo Kringkasting|avis=Arbeiderbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1926-09-23|side=6|sitat=Kl. 9: "Husmortime" Sylvia Schou: Kåseri om "Nye moter"}}</ref>

=== Motstandsarbeid under andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] var hun med i motstandsarbeid i gruppen K.B. (Kongens budbringere) og hjalp til med å få folk over til Sverige.<ref name="KKorsvold">Korsvold, Kaja: «Broderte med livet som innsats», Aftenposten, 7. februar 2011, seksjon kultur, s. 6.</ref>

I 1942 ble Salvesen arrestert. Hun ble sendt til [[Grini fangeleir]]. Der satt hun til hun i juli 1943 ble sendt med [[MS «Monte Rosa»|fangeskipet «Monte Rosa»]] til [[konsentrasjonsleir]]en [[Ravensbrück]] i Tyskland.<ref name="amststidende" /> Derfra fikk hun smuglet ut lister over norske og danske fanger.<ref>Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren. Historien om Ravensbrück-fangene'', Oslo: Aschehoug, 1991, s. 221–225.</ref> Listene havnet hos [[svensk Røde Kors]] og [[Folke Bernadotte]], som organiserte [[de hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene. I 1947 publiserte hun boka ''Tilgi – men glem ikke'' (Aschehoug). Den kom på engelsk med tittelen ''Forgive – but do not forget'' (Hutchinson, 1958).

=== Etter krigen ===
Salvesen eide gården Egeberg ved [[Drøbak]]. Her fikk hun etter krigen bygget krigsinvalidhjemmet Solhøgda, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648176|tittel=Studentene fra 1909|besøksdato=2021-01-29|forfattere=Lid, Jon og Andreas Riis|dato=1959|verk=|forlag=|sitat=}}</ref>

I 1955 ble Salvesen valgt inn som medlem i ledelsen i [[Erstatningsrådet]], en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.<ref name=AP551107>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Tysklandsfanger oppretter nytt erstatningsråd |utgiver=Aftenposten 7. november 1955 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-12 }}</ref>

Salvesen var venn av [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[Maud av Norge|dronning Maud]]. Et broderi med kong Haakons monogram innsydd i kongens pelsjakke knyttes til Salvesen.<ref name="KKorsvold"/> Pelsjakken er utstilt på [[Skimuseet]] i Oslo. Broderiet er omtalt i [[Karin Berg]]s bok ''Broderiet i kongens jakke'' (Schibsted, 2010).

=== Utmerkelser ===
Salvesen fikk [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1965.<ref>[https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Sylvia+Salvesen&type=&aarstall= «Tildelinger av ordener og medaljer»], Kongehuset.</ref>

== Verk ==
* ''Tilgi – men glem ikke'', Aschehoug, 1947 <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106006] digitalbibl</ref>
* ''Forgive – but do not forget'', Hutchinson, 1958

== Referanser ==
<references>
<ref name="amststidende">«Kong Haakon VIIs pelsjakke». ''Akershus Amtstidende'', 18. november 2011.</ref>
<ref name="foreledre">«Sylvia Salvesen 60 år». ''Morgenbladet'', 25. januar 1950.</ref>
</references>

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Salvesen, Sylvia}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]

Sylvia Salvesen (1890–1973) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-40547-87: Korrigerte grammatikk