Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-17T18:26:26Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 18:26
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-07-26T10:55:02Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Egyptian plague of boils in the Toggenburg Bible (black and white).jpg|mini|To personer med [[byllepest]], best kjent fra [[svartedauen]].]]
[[Fil:Wergeland sykeleie.jpg|mini|Den siste tiden av [[Henrik Wergeland]]s korte liv var preget av sykdom.]]
'''Sykdom''' er et felles navn på tilstander kjennetegnet av avvik i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner, så de endres på skadelig vis.<ref>Roald, Borghild: «sykdom» i ''Store medisinske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. januar 2023 fra [https://sml.snl.no/sykdom]</ref> I medisinsk terminologi er begrepet «sykdom» relatert til [[diagnose]]r eller [[symptom]]er.

[[Ord]]et «sykdom» kommer fra [[norrønt]] ''sjukr'' («syk»), som betyr «bekymret» eller «sørgende», og ''dómr'', som betyr «[[vesen]]» eller «[[væremåte]]». Det betyr altså «en bekymret væremåte», et vanlig tegn på sykdom. Et beslektet ord er ''illr'' (jfr moderne norsk «ille»), som betyr «vond» (jfr [[engelsk]] ''illness'').

I 1976 lanserte Eric Cassell<ref>[https://www.jstor.org/stable/3561497 Eric Cassell: ''Illness and disease'']</ref> et skille mellom de engelske ordene ''illness'' og ''disease'', der ''disease'' sitter i organet, mens ''illness'' er det pasienten lider av. ''Disease'' (betennelse, sår og traumer osv.) gjennomgår kur/behandling, mens ''illness'' (smerter, utmattelse) ses som noe separat som må håndteres. ''Disease'' vil vanligvis forårsake ''illness'', selv om man kan oppleve å være syk uten å ha ubehag av det.<ref>[https://sadarpsych.com/illness-vs-disease/#:~:text=Illness%20is%20something%20that%20needs,that%20needs%20to%20be%20managed. ''Illness vs. disease'']</ref>

== Skiftende sykdomsbilde ==
Sykdommer har skiftet med tid og sted. I 1830-årene oppstod blant mannlige britiske stats[[funksjonær]]er en epidemi av [[skrivekrampe]] som stål[[penn]]en fikk skylden for. For de første i det nye yrket [[lokomotivfører]] ble motvinden ansett som sykdomsrisiko, selv om togene gikk i 30 km/t. At [[hysteri]] en stund var utbredt diagnose, skyldtes [[Paris]]-legen [[Jean-Martin Charcot]] som inviterte sosieteten til sine ukentlige medisinske [[forelesning]]er med demonstrasjon av pasientenes kramper og [[besvimelse]]r.<ref>[[Finn Skårderud]]: «Om motelidelser», ''[[Dagbladet]]'' 19. oktober 1999</ref> Diagnosen nevrasteni (= nervetretthet) høres knapt i dag, men fra den ble introdusert av den amerikanske legen George Miller Beard i 1870, ble den raskt vanlig i perioden 1880-1930. Mens lidelsen i USA rammet [[middelklasse]]menn med utdannelse, rammet den i Norge like godt bønder og fiskere, kvinner og mindreårige.<Ref>[https://nhi.no/forskning-og-intervju/nevrasteni-en-historie/ Nevrasteni, en historie]</ref> [[Stendhalsyndromet]] sies å være fremkalt av møtet med [[renessanse]]kunst.<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2007/07/stendhalsyndromet-nar-renessansekunst-forer-til-nervose-sammenbrudd Mona Semb: «Stendhalsyndromet»]</ref> I Sverige er det langt flere [[amalgam]]ofre enn i Norge; sykehuset i [[Huddinge]] opprettet en egen avdeling, «amalgamenheten».<Ref>[https://books.google.no/books/about/Amalgam_och_h%C3%A4lsa.html?id=55RmMQAACAAJ&redir_esc=y Antonis Georgellis: ''Amalgam och hälsa'']</ref> I Norge stilles derimot diagnosen [[fibromyalgi]] 6-10 ganger oftere enn i de andre [[Norden|nordiske]] landene.<ref>Finn Skårderud: «Om motelidelser», ''Dagbladet'' 19. oktober 1999</ref>

I mai 1851 lanserte legen Samuel A. Cartwright fra [[Louisiana]] sitt arbeid ''Report On The Diseases and Physical Peculiarities Of The Negro race'' i det anerkjente tidsskriftet ''[[New Orleans]] Medical and Surgical Journal''. Cartwright roste seg av å ha oppdaget to nye sykdommer som var spesielle for afrikanere, og som han mente rettferdiggjorde [[slaveri]] som system, siden det angivelig tjente som [[terapi]] for deres lidelse som han kalte «drapetomani», et angivelig sykelig behov for å flykte fra slaveriet: «En rømt slave er manisk eller gal. Dette er ukjent for våre medisinske autoriteter, selv om de diagnostiske symptomer er velkjente for [[plantasje]]eiere og forpaktere.» Som [[profylakse]] anbefalte han «å banke [[djevelen]] ut av dem». [[Amputasjon]] av tærne ble også foreslått.<ref>[https://www.ferris.edu/HTMLS/news/jimcrow/question/2005/november.htm «Drapetomania»] {{Wayback|url=https://www.ferris.edu/HTMLS/news/jimcrow/question/2005/november.htm |date=20200810084718 }} ''[[Ferris State University]]''</ref>

== Se også ==
*[[Anamnese]]
*[[Diagnose]]
*[[Funksjonshemming]]
*[[Lidelse]]
*[[Liste over sykdommer]]
*[[Medisin]]
*[[Patologi]]
*[[Skade]]
*[[Særfradrag]]
*[[Utviklingshemming]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.helsebiblioteket.no Helsebiblioteket]
* [https://helsenorge.no/sykdom Helsenorge]
* [http://www.kunnskapssenteret.no Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten] {{Wayback|url=http://www.kunnskapssenteret.no/ |date=20121205104814 }}
* Søk på ordet «sykdom» i norske ordbøker: {{ordbok-søk|sykdom}}
* [http://www.helsenett.no/ Helsenett.no] {{Wayback|url=http://www.helsenett.no/ |date=20061221220404 }}
* [http://www.fhi.no/ Folkehelseinstituttet]

{{Spire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer]]
[[Kategori:Medisinsk terminologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Sykdom - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5