Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:13:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:13
(Ingen forskjell)

nb>CommonsDelinker: Erstatter Graylag_geese_(Anser_anser)_in_flight_1700.jpg med Greylag_Geese_(Anser_anser)_in_flight,_Cley,_Norfolk_1700.jpg, forespurt av [[commons:User:CommonsDelinker|Common

2022-03-11T20:15:42Z

Erstatter Graylag_geese_(Anser_anser)_in_flight_1700.jpg med Greylag_Geese_(Anser_anser)_in_flight,_Cley,_Norfolk_1700.jpg, forespurt av [[commons:User:CommonsDelinker|Common

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Greylag Geese (Anser anser) in flight, Cley, Norfolk 1700.jpg
| bildetekst=<small>[[Grågås]] (''Anser anser'')</small>
| norsknavn=svaner og gjess
| vitenskapsnavn=Anserinae
| autor=[[Nicholas Aylward Vigors|Vigors]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1825|1825]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 27
| habitat = [[terrestrisk]] og [[akvatisk]]
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Svaner og gjess''' (Anserinae) er én av fire [[underfamilie]]r i [[andefamilien]] (Anatidae). Gruppen deles videre inn i fem [[Tribus (biologi)|tribus]] med tilsammen sju [[slekt (biologi)|slekter]] og 27 [[art]]er. Mest basal i treet er [[leppeand]] (''Malacorhynchus membranaceus''), som per definisjon altså ikke er en [[ender|and]], men en gås. Hannen kalles ''gasse'', hunnen ''gås''.

== Biologi ==
[[Fil:Tundra bean goose.jpg|miniatyr|venstre|[[Sædgås]] (''Anser fabalis'') i formasjon]]
[[Fil:Cigno FS1.jpg|miniatyr|venstre|[[Knoppsvane]]r (''Cygnus olor'') er blant de største fuglene som kan fly]]
[[Svaner]] og [[gjess]] skiller seg i hovedsak fra [[ender]] (Anatinae) gjennom å være fysisk større og ved å ha lengre hals, selv om halslengden kan variere mye. De mer basale artene er fysisk mindre og har kortere hals, som for eksempel leppeand (''M. membranaceus'') og [[fregneand]] (''Stictonetta naevosa''). [[Fjærdrakt]]en varierer ubetydelig mellom kjønnene, i motsetning til endene, der hannen gjerne er praktfull og hunnen mer uanselig.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Størst av alle er svanene, som dessuten også har den lengste halsen og den minst varierte fjærdrakten. Kjønnene skiller seg fra hverandre stort sett bare gjennom størrelsen, og hannen er størst. Svanene er faktisk blant de største fuglene som kan fly, og [[knoppsvane]] og [[sangsvane]] (de to største artene, som begge [[hekking|hekker]] i [[Norge]]) kan veie opp mot cirka {{nowrap|15–15,5 kg}} og mer. Vekten er på sitt høyeste i hekkesesongen.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Svaner og gjess er selskapelige, men mer territoriale enn ender i [[hekketid]]en. Blant svaner (spesielt) og gjess varer pardannelsen potensielt livet ut, i motsetning til ender som i større grad kan anta nye partnere hver sesong. De kan opptre i alt fra små grupper til enorme [[flokk]]er når de eter, slapper av eller sover, avhengig av art, årstid og lokaliteten. Dette gjelder både til vanns, på land, under flukt i luften, og under paringslek, men når [[fugleegg|eggene]] legges og [[ruging]]en tar til blir parene solitære og [[territorium|territoriale]], og noen arter mer enn andre. Svaner kan i så måte bli så territoriale at de blir aggressive ovenfor mennesker og andre [[dyr]], og det finnes mange eksempler på at svaner har angrepet mennesker. I så måte ble knoppsvanen «[[Havnesjefen]]» til et så stort problem på [[Osøyro]] i [[Os (Hordaland)|Os kommune]] i [[Hordaland]], at den sensommeren 2017 ble avlivet.

Svaner og gjess er for en stor del [[trekkfugl]]er, men det finnes også [[standfugl]]er blant dem. Stort sett kan man hevde, at fugler som hekker på høye [[breddegrad]]er trekker lenger enn de som hekker på lavere breddegrader. Når svaner og gjess trekker flyr de gjerne i [[plogformasjon]] (V-formasjon), for å spare [[energi]]. Dette gjør de gjennom å surfe på hverandres trykkbølger (en [[turbulens]] som skapes av [[vinge]]n når fugler flyr). Mange arter trekker til [[polare strøk]] i [[hekketid]]en. I Norge kan man for eksempel se enorme v-formede flokker med [[kortnebbgås]] og [[hvitkinngås]] under vår- og høsttrekkene, som flyr over landskapet. Enkelte plasser kan også disse flokkene mellomlande, for å hvile og ete. Det skjer som regel i nær tilknytning til de samme faste [[våtmark]]ssytemene hver vår og høst.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018).<ref name="Carboneras (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 27 arter)
**** [[Malacorhynchini]] (monotypisk)
***** ''[[Malacorhynchus]]'' (monotypisk)
****** ''[[leppeand|M. membranaceus]]'', leppeand (monotypisk)
**** [[Stictonettini]] (monotypisk)
***** ''[[Stictonetta]]'' (monotypisk)
****** ''[[fregneand|S. naevosa]]'', fregneand (monotypisk)
**** [[Cereopseini]], (hønsegjess), (2 slekter, 2 arter)
***** ''[[Cereopsis]]'' (monotypisk)
****** ''[[hønsegås|C. novaehollandiae]]'', hønsegås
***** ''[[Coscoroba]]'' (monotypisk)
****** ''[[coscorobasvane|C. coscoroba]]'', coscorobasvane (monotypisk)
**** [[svaner|Cygnini]], svaner (monotypisk, 6 arter)
***** ''[[Cygnus (slekt)|Cygnus]]'' (6 arter)
****** ''[[svarthalssvane|C. melancoryphus]]'', svarthalssvane
****** ''[[svartsvane|C. atratus]]'', svartsvane
****** ''[[knoppsvane|C. olor]]'', knoppsvane
****** ''[[trompetersvane|C. buccinator]]'', trompetersvane
****** ''[[sangsvane|C. cygnus]]'', sangsvane
****** ''[[dvergsvane|C. columbianus]]'', dvergsvane
**** [[gjess|Anserini]], gjess (2 slekter, 17 arter)
***** ''[[Branta]]'' (6 arter)
****** ''[[ringgås|B. bernicla]]'', ringgås
****** ''[[hvitkinngås|B. leucopsis]]'', hvitkinngås
****** ''[[rødhalsgås|B. ruficollis]]'', rødhalsgås
****** ''[[polargås|B. hutchinsii]]'', polargås
****** ''[[kanadagås|B. canadensis]]'', kanadagås
****** ''[[hawaiigås|B. sandvicensis]]'', hawaiigås
***** ''[[Anser]]'' (11 arter)
****** ''[[keisergås|A. canagicus]]'', keisergås
****** ''[[snøgås|A. caerulescens]]'', snøgås
****** ''[[eskimogås|A. rossii]]'', eskimogås
****** ''[[stripegås|A. indicus]]'', stripegås
****** ''[[grågås|A. anser]]'', grågås
****** ''[[svanegås|A. cygnoid]]'', svanegås
****** ''[[sædgås|A. fabalis]]'', sædgås
****** ''[[kortnebbgås|A. brachyrhynchus]]'', kortnebbgås
****** ''[[tundragås|A. albifrons]]'', tundragås
****** ''[[dverggås|A. erythropus]]'', dverggås
*** [[ender|Anatinae]], ender

== Stamtre ==
Følgende [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]] viser slektskap mellom de ulike delgruppene i andefamilien. Treet bygger på [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] og [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetiske]] studier og følger [[Taxonomy in Flux]] (v. 2.63).<ref name="Boyd (2014)"/> Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette, med henvisning til treet i HBW Alive ovenfor.<ref name="Carboneras (2018)"/>. Det er blant annet vanskelig å finne aksept for tribusene Biziurini og Callonettini.

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:100%
| label1 =    '''[[andefamilien]]''' (Anatidae)   
| 1 = {{Clade
| 1 = [[plystreender]] og [[hvitryggand]] (Dendrocygninae)
| 2 = {{Clade
| 1 = [[fregneand]] (Stictonettinae)
| 2 = [[sporegås]] (Plectropterinae)
| 3 = {{Clade
| label1 =    [[Svaner og gjess|Anserinae]]   
| 1 = {{Clade
| 1 = [[pungand]] (Biziurini)
| 2 = [[dvergender]] (Nettapodini)
| 3 = {{Clade
| 1 = [[skarvender]] (Oxyurini)
| 2 = [[svaner]] og [[gjess]] (Cygnini og Anserini)
}}
}}
| label2 =    [[ender]] (Anatinae)   
| 2 = {{Clade
| 1 = [[gravender og gravgjess]] (Tadornini)
| 2 = [[Mergini]]
| 3 = [[Cairinini]]
| 4 = [[Callonettini]]
| 5 = {{Clade
| 1 = [[dykkender]] (Aythyini)
| 2 = [[grasender]] (Anatini)
}}
}}
}}
}}
}}
}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Boyd (2014)">{{Kilde www | url=http://jboyd.net/Taxo/List1.html#anseriformes | tittel=Taxonomy in Flux: Version 2.63 | besøksdato=2014-04-17 | dato=2013-10-08}}</ref>

<ref name="Carboneras (2018)">Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1825]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Nicholas Aylward Vigors]]

Svaner og gjess - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CommonsDelinker: Erstatter Graylag_geese_(Anser_anser)_in_flight_1700.jpg med Greylag_Geese_(Anser_anser)_in_flight,_Cley,_Norfolk_1700.jpg, forespurt av [[commons:User:CommonsDelinker|Common