Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T04:15:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:15
(Ingen forskjell)

~2024-28458: /* Deme */

2025-02-11T13:25:48Z

Deme

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Sunion
| bilde =Cape Sounion AC.JPG
| bildetekst = ''Sunion og ruinene av tempelet til Poseidon mot vest, og øya Patroklos synbar bak.''
| land = Hellas
| senter =
| kart =
| befolkning =
| grunnlagt =
| befolkningsår =
| areal =
| status =
| breddegrad = 37.652
| lengdegrad = 24.026
}}
'''Sunion''' eller '''Kapp Sunion''' ([[gammelgresk]]: Ἄκρον Σούνιον, ''Άkron Soúnion''; [[Gresk|moderne gresk]]: Aκρωτήριο Σούνιο, ''Akrotírio Soúnio''; [[latin]]isert: ''Sunium''; [[venetiansk]]: ''Capo Colonne'', «Kapp med søylene») er en odde eller et nes ved den sørligste enden av halvøya [[Attika (landskap)|Attika]], 8 km sør for byen Lavrio ([[antikken]]s Thorikos), og 70 km sørøst for [[Athen]]. Den er en del av kommunen Lavreotiki i [[Prefekturer i Hellas|prefekturområdet]] [[Øst-Attika]].

I [[oldtiden]] ble forhøyningen der brukt til å speide etter skip på vei til Athen. Stedet er kjent for sitt [[Poseidon]]-[[tempel]], ett av de store monumentene fra Athens gullalder, reist i tiden 444–40 f.Kr. [[Ruin]]en står på en høyde, 60 [[moh]], omgitt av havet på tre sider.<ref>Tataki, A.B. (1985): ''Sounion: The Temple of Poseidon'', Ekdotike Athenon</ref>

== Historie ==
[[Fil:NAMA_Statue_of_a_kouros.JPG|thumb|upright|left|''Sounion Kouros'', arkaisk statue av ung mann, ca. 600 f.Kr.]]
Den eldste skriftlige og litterære referansen til Sounion er i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]''<ref>Homer: ''Odysseen'', III. 278–285</ref> der det fortelles at da flere greske hærførere seilte tilbake fra [[Troja]], segnet rorgjengeren død om på sin post på kong [[Menelaos]] av Spartas skip, idet de rundet «hellige Sounion, athenernes nes».<ref>ἀλλ᾽ ὅτε Σούνιον ἱρὸν ἀφικόμεθ᾽, ἄκρον Ἀθηνέων. I engelsk [[oversettelse]] (III. 278): «''But when we approached holy Sounion, headland of the Athenians''»</ref> Menelaos gikk i land på Sounion for å gi sin ledsager den fulle gravære, det vil [[kremasjon]] på et gravbål ved stranden.

[[Arkeologi]]ske funn på stedet viser religiøs aktivitet alt på 700-tallet f.Kr. Den greske [[historiker]]en [[Herodot]]<ref>Herodot, ''Historier'', VI.87</ref> nevner at på 500-tallet f.Kr. feiret athenerne hvert fjerde år en [[høytid|festival]] på Sounion<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clunbr/ Antikkens festival ved Sounion]</ref> som innebar at Athens førende menn seilte til neset i en hellig båt.

Sjømannskoret i [[Sofokles]]' [[tragedie]] ''[[Ajax (Sofokles)|Ajax]]'' lengter hjem til Athen og Sounion, i [[Peter Østbye (filolog)|Peter Østbyes]] [[oversettelse]] :
:'' Å tenk om jeg en gang fikk komme tilbake
:'' til hjemmet, til Sounions skogkledde fjell,
:'' hvor, skyllet om foten av brenningens bølger,
:'' det sender i havet sin ytterste skrent.

[[Aristofanes]] nevner Poseidon-tempelet i sin [[satire]] ''Fuglene'', og [[Euripides]] omtaler det i [[satyrspill]]et ''[[Kyklopen (drama)|Kyklopen]]''.<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clunbr/ Litterær omtale]</ref>

=== ''Deme'' ===
Sounion var en ''[[deme]]'' (distrikt) for stammen (''fyle'') Leontis selv før stedet ble befestet i [[peloponneserkrigen]]. På [[Kleisthenes]]’ tid sendte de fire menn til ''[[boule]]'', de fem hundres råd. På 200-tallet f.Kr. sendte de seks menn til rådet, som da hadde seks hundre deltakere. På 100-tallet f.Kr. ble Sounion fortsatt regnet som en ''deme'', men nå betraktet som en del av det da nyopprettede ''attalidefyle'', opprettet til ære for kong [[Attalos I av Pergamon]].<ref>[https://epigraphy.packhum.org/search?patt=%CE%A3%CE%BF%CF%85%CE%BD Epigraphic sources], ''Epigraphy.packhum.org''</ref>

Denne ''deme'' var lokalisert mellom Amfitrope i vest og Thorikos i nord, et område som omfattet deler av [[Lavrion]]s sølvgruver. Ifølge Traill (1986) var sentrum for bosetningen beliggende et sted nord for Sounion, mellom de moderne bosetningene Ano Sounio og Kato Sounio.<ref>Traill, John S. (1986): ''Demos and trittys. Epigraphical and topographical studies in the organization of Attica''. Athenians Victoria College, Toronto, s. 131.</ref>

Sounion ble befestet i [[peloponneskrigen]]s nittende år (413 f.Kr.) for å beskytte kornskipene på vei til Athen,<ref>Thukydides: ''Peloponneserkrigen'', 8.4.</ref> og ble fra den tid av vurdert som en av Attikas fremste befestninger.<ref>Demosthenes, ''pro Cor''. s. 238; ''Periplus til Pseudo-Skylaks'', s. 21; [[Titus Livius]]: ''[[Ab urbe condita (bok)|Ab urbe condita]]'' (''Fra byens grunnleggelse''), 31.25.</ref> Beliggenheten like ved Lavrions sølvgruver<ref>[https://ancient-greece.org/archaeology/lavrion.html «Lavrions sølvgruver»]</ref> bidro antagelig til dets velstand, som etter hvert ble et [[ordtak]];<ref>Anaxand. ''ap. Athen'' 6.263c</ref> men på [[Cicero]]s tid var det forfalt.<ref>Cicero, ''ad. Att.'' 13.10</ref> Forsvarsmurene kan fortsatt spores, unntatt der bratt berg utgjør [[natur]]ens eget forsvar. Murene ble befestet med [[kvadrat]]iske [[tårn]], hovedsakelig av [[murstein]], og dannet et indre rom med [[omkrets]] litt under 800 meter. Sounion var særskilt hellig for [[Athene]], men [[Aristofanes]] forteller at også Poseidon ble æret her,<ref>Aristophanes, ''Kn''. 557, ''Aves'', 869.</ref> slik det fremgår av hans tempel.

Gruvene i Laurion dekket bare noen få km², men rommet over to tusen sjakter der de dypeste strekker seg mer enn hundre meter ned, gravd ud med hakke og [[meisel]]. [[Bystat]]en Athen ''[[outsourcing|outsourcet]]'' gruvedriften til private [[entreprenør]]er, der opptil 20 000, stort sett innleide [[slave]]r, slet med å utvinne [[sølv]] og [[bly]]. Massive uttak av sølvholdig bly fra Laurion er påvist i blyforurensing av [[Grønlandsisen]], [[isotop]]-analyser av attiske sølv[[mynt]]er fra 500-tallet f.Kr., og antall [[votivgave|votiv-figurer]] av bly i [[Sparta]]s helligdommer.<ref>[https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/arcm.12839 Jonathan Wood: ''Other ways to examine the finances behind the birth of Classical Greece'', 21. oktober 2022]</ref> Mynter av sølvet herfra utgjorde en stor del av finansieringen av [[Themistokles]]' flåte som reddet Athen i [[slaget ved Salamis]]. Sølv fra Laurion er også funnet i andre bystaters mynter. Gruvedriften ble nedlagt rundt 100 f.Kr.; gjenåpnet sent på 1800-tallet, og endelig stengt i 1976.<ref>[https://klassekampen.no/artikkel/2025-02-03/gruvedrift-i-antikken «Gruvedrift i antikken» Ulvhild Anastasia Fauskanger,] ''[[Klassekampen]]'' 3. februar 2025</ref>

=== Poseidons tempel ===
[[Fil: Attica 06-13 Sounion 20 Temple of Poseidon.jpg|thumb|Poseidons tempel på Sounion-neset, bygget ca 440 f.Kr.]]
Dette er ikke det første tempelet på stedet, og det er heller ikke enestående i området. Athenes tempel ligger like ved. Det første Poseidon-tempelet her stammer fra [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]], og var som de fleste templer fra den tiden bygd av ''[[tufa]]'', en myk og porøs [[kalkstein]]. Det ble ødelagt av persiske [[soldat]]er i 480 f.Kr. under den andre invasjonen av Hellas, ledet av [[Xerxes I av Persia|Xerxes I]]. Bruddstykker av søyler og [[trapp]]etrinn fra dette første tempelet i ''tufa'' finnes under det nåværende ruinen.<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/intranets/students/modules/greekreligion/database/clunbr/ ''Temple of Poseidon in Sounion]</ref>

Det nye tempelet ble bygget i tiden 444–40 f.Kr. under [[Perikles]] som også bygget [[Parthenon]] på Athens [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] etter persernes ødeleggelser.<ref>[https://www.classics.cam.ac.uk/museum/collections/museum-highlights/sounion-kouros «Sounion Kouros», ''University of Cambridge Faculty of Classics'']</ref> Etter at grekerne beseiret Xerxes i [[Slaget ved Salamis|sjøslaget ved Salamis]] i 480 f.Kr., plasserte athenerne en hel erobret, fiendtlig [[trirem]] (krigsskip med tre rader med årer) ved Sounion som et [[trofé]] viet Poseidon.<ref>Herodot, ''Historier'', VIII.121.</ref>

I 1906 ble det oppdaget en [[arkaisk smil|arkaisk]] statue av en ung mann, en ''[[kouros]]'', i en grop sammen med andre bruddstykker av statuer. Antagelig var den én av rekke [[Votivgave|votivstatuer]] viet til Poseidon og antagelig plassert foran gudens helligdom. Tempelets utforming er typisk med en frontal [[portiko]] som teller seks søyler.<ref name="perseus">[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Sounion%2C%20Temple%20of%20Poseidon&object=Building «Sounion, Temple of Poseidon (Building)»], ''Perseus Digital Library''</ref> Kun noen få søyler står igjen i dag, men da tempelet var intakt, fremstod det svært likt det samtidige og velbevarte [[Hefaistos]]-tempelet på Akropolis, og er derfor antagelig tegnet av samme [[arkitekt]].

Som alle greske templer var Poseidons tempel [[rektangel|rektangulært]] med et fundament på 21,12 ganger 13,47 meter og en [[dorisk søyleorden|dorisk søylerad]] på alle fire sider. Det totale antallet søyler var 36, hvorav 15 fortsatt står oppreist. De er utført i lokal hvit [[marmor]]. De var 6,12 meter høye og med diameter på 1 meter ved fundamentet og 79 cm ved toppen.<ref name="perseus"/> Ved tempelets sentrum var hallen for religiøs dyrkelse (''naos''), et vinduløst rektangulært rom, tilsvarende den intakte hallen i Hefaistos-tempelet. Her ville man funnet en [[bronse]]statue av Poseidon ragende opp til taket ved veggen motsatt inngangen.<ref>Burkert, Walter (1087): ''Greek Religion'', Harvard University Press</ref>

=== Athenes tempel ===
[[Fil:Sounion Temple of Athena.jpg|thumb|Ruinene av Athenes tempel, sett mot vest.]]
Tempelet til Athenes ære, Sounias (Ναός της Αθηνάς Σουνιάδος), ble bygget på en lav høyde rundt 300 meter nordøst for Poseidons tempel. Det ble reist i 470 f.Kr. og erstattet da en eldre bygning fra 500-tallet f.Kr. Det hadde en uvanlig utforming, for så vidt som det fikk en søylerad langs de sørlige og østlige, men ikke langs den vestlige eller nordlige sidene, som beskrevet av [[Vitruvius]] i ''De Architectura''.<ref name="perseus_Athena">[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Sounion,+Temple+of+Athena&object=building «Sounion, Temple of Athena (Building)»], ''Perseus Digital Library''</ref><ref name="odysseus">[http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2390 «The Archaeological Site of Sounion»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2390 |date=20181118075928 }}, ''Odysseus''</ref> Tempelet ble reist i tilknytning til en ''peribolos'', en helligdom omgitt av en mur,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0004%3Aid%3Dperibolos-wall&redirect=true peribolos wall], ''Perseus Encyclopedia''</ref> identifisert som [[gravhaug]]en og helligdommen til Frontis, kong [[Menelaos]]' rorgjenger, hvis [[gravferd]] omtales i ''Odysseen''.

Et mindre dorisk tempel lokalisert like ved, antas å ha vært viet til enten helten Frontis eller [[Artemis]].<ref>Abramson, Herbert (1979): «A Hero Shrine for Phrontis at Sounion?», ''California Studies in Classical Antiquity'' '''12''', s. 1-19.</ref> I en dyp grop sørvest for ''temenos'' skrotet man det som var ødelagt under den persiske invasjonen. Athenes tempel ble revet en gang på 100-tallet e.Kr., og deler av søylene fraktet til Athen for å gjenbrukes i det sørøstlige tempelet på [[Athens agora]].<ref>Mee, Christopher; Spawfort, Antony (2001): ''Greece: An Oxford Archaeological Guide'', s. 100.</ref>

=== Festning ===
[[Fil:Bastion Delta of the fort from the north, Cape Sounion, Greece (14103699374).jpg|thumb|Levninger av festningen, den såkalte Bastion Delta, sett fra nord.]]
I 413 f.Kr., under [[peloponneskrigen]] mot Sparta befestet Athen stedet med mur og tårn for å forhindre at det kom under spartansk herredømme. Dette ville ha truet kornskipene fra [[Euboea]] til Athen. Athens forsyningssituasjon var kritisk etter at byens forsyningslinjer over land ble truet ved Spartas befestning av [[Dekeleia]] i det nordlige Attika.<ref>Thukydides: ''Peloponneserkrigen'', VII.28 og VIII.4.</ref> Festningen på Sounion ble senere erobret av slaver fra Lavrions gruver som hadde gjort opprør.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Sunium «Sunium»], ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.</ref>

Poseidon-tempelet lå i det sørøstlige hjørnet av festningen, med garnisonens kvarterer langs en elv ved den vestlige høydeskråningen. Festningen hadde også en liten marinebase med kaianlegg for to krigsskip i det nordvestlige hjørnet.<ref>Blackman, David; Rankov, Boris m.fl. (2013): ''Shipsheds of the Ancient Mediterranean'', New York: Cambridge University Press, s. 531. [https://www.ajaonline.org/book-review/2561 Omtale ved Elizabeth S. Greene]</ref> Festningen ble opprettholdt godt inn i den [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden.<ref>Munn, Mark H. (1993): ''The Defense of Attica'', s. 10.</ref> Under [[den kremonideiske krigen]] (266–61 f.Kr.) ble festningen utbedret og utvidet.

== Litterær omtale ==
[[Fil:Graffito Byron at Sounion.jpg|thumb|Byrons navn hogd inn søylebasen til [[Poseidon]]s tempel.]]
Navnet Capo Colonne (forgresket til Καβοκολώνες, Kavokolones) er kjent fra 1600-tallet og tyder på at flere av Poseidon-tempelets søyler fortsatt sto oppreist da. Stedet omtales i reiseskildringer av den engelske presten George Wheler (1676), den franske legen og bidragsyteren til [[Denis Diderot|Diderots]] ''[[Encyclopédie]]'' [[Jean-Baptiste Le Roy]] (1754), den engelske oldtidsgranskeren Richard Chandler (1765), samt Edward Dodwell, irsk maler og skribent. Den skotske poeten [[William Falconer]] (1732-69) led [[skipbrudd]] i 1750 utenfor Cape Colonna, som Sounion på tiden var kjent som, en hendelse som utgjør den sentrale scenen i hans episke dikt ''The Shipwreck'' (1762).<ref>[http://www.victorianweb.org/victorian/art/crisis/crisis2g.html «William Falconer and the meaning of shipwreck»], ''Victorian web''</ref><ref>Gilfillan, George (1854): [https://archive.org/stream/poeticalworksbe01blaigoog#page/n192/mode/2up ''The Poetical Works of Beattie, Blair and Falconer''], s. 165</ref>

[[Lord Byron]]s navn er risset inn i ''basis'', fundamentet, på en av Poseidon-tempelets søyler, muligens knyttet til hans første besøk i Hellas da han foretok sin [[Dannelsesreisen|dannelsereise]] på kontinentet, før han ble berømt. Byron tilbrakte flere måneder i Athen i 1810/11, inkludert to dokumenterte besøk til Sounion. Det er derimot ingen direkte bevis for at inskripsjonen ble gjort av Byron selv. Han nevner Sounion i sitt dikt ''Isles of Greece'':
::''Place me on Sunium's marbled steep,''
::''Where nothing, save the waves and I,''
::''May hear our mutual murmurs sweep...''<ref>Byron: ''Don Juan'', Canto the Third «The Isles of Greece». Romantic Circles, ''The Byron Chronology'', nettsted: [http://www.rc.umd.edu RC-UMD].</ref>

[[Martin Heidegger]] besøkte Sounion på sin reise til Hellas i [[1962]], og beskrev besøket i sin [[filosofi]]ske [[dagbok]], utgitt på engelsk som ''Sojourns'' (2005).<ref>[http://www.sunypress.edu/p-4140-sojourns.aspx Sojourns: The Journey to Greece], Sony Press. Bibliografisk informasjon</ref> Han refererte til «funklende-hvite ruiner av tempelet». I den sterke havbrisen, «disse få stående søyler var strenger på en usynlig lyre, sangen av hvor de langtseende deliske guder lot gi gjenklang over den kykladiske verden av øyer.»<ref>Heidegger, Martin (2005): ''Sojourns: The Journey to Greece'', oversatt av J.P. Manoussakis, State University of New York, s. 43 ff.</ref>

== Moderne utvikling ==
[[Fil:Kap Sounion.jpg|thumb|Solnedgang ved Sounion.]]
[[Fil:At Cape Sounio (Attiki, Greece) (3734132499).jpg|thumb|Stranden ved Sounion og Aegeon strandhotell, juli 2009.]]
Sounion Har vært et populært utfluktsmål fra Athen siden den første [[turisme]]n tidlig på 1800-tallet, med utsikten fra tempelruinen mot solnedgangen over Egeerhavet.<ref>Dodwell, Edward (1819)''A Classical and Topographical Tour Through Greece: During the Years 1801, 1805, and 1806'', [https://books.google.ch/books?id=GQFdAAAAcAAJ&pg=PA539 s. 539]</ref>

Kommunen Lavreotiki ble opprettet i 1890 under navnet Sounio, men omdøpt til Lavreotiki i 1891. Kapp Sounion selv ligger mellom landsbyene Kato Sounio og Legena. Sounions nasjonalpark (Εθνικός Δρυμός τού Σουνίου) ble etablert i 1974 med et kjerneområde på 750 hektar.

Sounion utgjør den sørøstlige enden av Athens [[riviera]], og er om sommeren et attraktivt utfluktsmål for athenere. Det ble bygd en rekke sommerhus langs bukten nordvest for Sounion på 1960- og 1970-tallet. Femstjernershotellet Grecotel Cape Sounio ble bygget i 1973.<ref>[https://fr.hotels.com/ho215985/cape-sounio-grecotel-exclusive-resort-laureotique-grece/ Cape Sounio, Grecotel Exclusive Resort]</ref>

Prosjekteringen av Sounion som arkeologisk sted (2011–13) ble finansiert av Det greske ministeriet for kultur og idrett i samarbeid med [[EU]] (ERDF: Det europeiske regionale utviklingsfond).<ref name="odysseus"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Sounion}}
*[https://web.archive.org/web/20150924111727/http://www.stoa.org/metis/cgi-bin/qtvr?site=sounion&node=2&pan=330&tilt=5 360 panorama fra tempelet til Poseidon]
*[https://web.archive.org/web/20110514032116/http://www.ancientathens3d.com/sounion/indexsou%20En.htm Sounion 3D]

{{Autoritetsdata}}

{{gode nye}}

[[Kategori:Hellas' geografi]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]

Sunion - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458: /* Deme */