Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T13:20:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 13:20
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: <>kat

2022-08-20T09:07:36Z

<>kat

Ny side

{{Infoboks vannmasse
| navn = Suldalsvatnet
| bilde = suldalsvatnet.jpg
| bildetekst = Kveldsstemning ved Suldalsvatnet
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Rogaland]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Suldal]]
| vassdrag = [[Suldalslågen]]
| areal = 28,83
| areal_ref = <ref name="Magasin"/>
| hrv = 68,5
| lrv = 67
| høyde_ref = <ref name="Magasin"/>
| magasinvolum = 44
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin"/>
| lengde = 29
| bredde =
| omkrets = 75,95
| omkrets_ref = <ref name=Dybdekart/>
| dybde = 376
| snittdybde = 156
| dybde_ref = <ref name=Dybdekart/>
| nedbørfelt = 1 303,75
| nedbørfelt_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| volum = 4,51
| volum_ref = <ref name=Dybdekart/>
| tilløp = [[Helganesåna]], [[Kvilldalsåa]], [[Hamrabøåa]], [[Eivindsåa]], [[Storåa (Suldalsvatnet i Suldal)|Storåa]], [[Brattlandsdalåa]], [[Roaldkvamsåa]]
| utløp = [[Suldalslvassdraget]]
| posisjonskart = Rogaland
| breddegrad = 59.573
| lengdegrad = 6.679
| koordinatregion = NO-11
}}
'''Suldalsvatnet''' er en lang og smal [[innsjø]] i [[Suldal]] kommune, i [[Ryfylke]]. Det er den største innsjøen i [[Rogaland]] fylke. Innsjøen er for en stor del omgitt av bratte skogkledde lier eller bratte glatte svaberg.<ref name="turistforening" /> Vannet strekker seg fra [[Roalkvam]] og Nesflaten i nordøst, til [[Suldalsosen]] i sydvest. Innsjøen dreneres av Suldalslågen som er en av Norges rikeste lakseelver.<ref name="Frislid">{{ Kilde bok | forfatter = Frislid, Ragnar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Med båt bak alle blåner | isbn = 8252924611 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407184 | side = }}</ref> Innsjøen er 2,8 km på det bredeste. Vannføringen er i gjennomsnitt 89 m<sup>3</sup>/s og vannet har en teoretisk oppholdstid på 1,6 år i innsjøen. Innsjøen er regulert til magasin. Med gjennomsnittsdybde på 156 meter er over halvparten av innsjøens vannmasse under havnivå.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref>

Suldalsvassdraget er regulert og vann fra nedbørsfeltet overføres til andre dalfører før det når innsjøen.<ref name="turistforening">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Rogaland i våre hjerter: natur ved tusenårsskiftet | isbn = 8290029780 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stavanger turistforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022503055 | side = }}</ref>

Suldalsvannet har alltid vært en sentral ferdselsåre i Suldal. I tidlige tider var det robåtene som preget ferdselen, men i 1885 ble [[«Suldalsdampen»]] satt inn i passasjertrafikk. På 1930-tallet kom ferga [[M/S «Suldalsporten»]], som trafikkerte strekningen [[Nesflaten]]–[[Solheimsvik]]. I forbindelse med [[Ulla-Førreverkene|Ulla-Førre]]-utbygningen på 1970- og 1980-tallet ble det etablert bilveg langs vannet, og rutetrafikken ble innstilt. Suldalsvatnet er også kjent for sitt gode fiske, og hvert år arrangeres [[Storaure-festivalen]] på Nesflaten.

Suldalsvatnet er Norges [[Liste over norske innsjøer#Dypeste innsjøer i Norge (fastlandet)|dypeste innsjøer]] femte eller sjette dypeste innsjø ([[Fyresvatn]] er regulert til største dybde 377 meter). Suldalsvatnet er 14. størst etter volum.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wold, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Vann, snø og is =: Water, snow and ice | isbn = 8290408218 | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Norges geografiske oppmåling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033 | side = }}</ref> Ved slutten av siste istid var Suldalsvatnet med nedre Suldal en smal arm av [[Ryfylkefjorden]]. Da landet hevet seg nær 80 meter ble innsjøen avstengt fra havet og nedre Suldal ble tørt land.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoftun, Hallvard M. | utgivelsesår = 1981 | tittel = Gamle Suldal | utgivelsessted = [Sand] | forlag = Suldal kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708019 | side = }}</ref>

== Samferdsel ==
[[Fil:20110812 06 Suldalsporten.jpg|thumb|left|[[Suldalsporten tunnel]] ved innsnevringen Suldalsporten i nedre del av innsjøen. Innsnevringen ble kalt «imjødlo berjo» på dialekt.<ref name="Frislid" />]]
[[Fil:Suldalsvatnet DS Suldal.jpg|thumb|left|[[DS «Suldal»]] (bygget 1885) på innsjøen ved [[Kolbeinstveit]], foto fra år 2000.]]
[[Riksvei 13]] går langs nordsiden av innsjøen delvis i tunnel, i alt 17 tunneler da veien åpnet i 1979.<ref name="Frislid" /> [[Fylkesvei 4718]] krysser innsjøen ved [[Kolbeinstveit]].

Dampskipet D/S «Suldal» ble satt i drift på innsjøen i 1885 og ble tatt ut av vanlig rute i 1980 da var anlagt vei. Dampbåten, som hadde fått dieselmotor i 1953, ble da brukt til turistrute i sommersesongen. For turistene var turen gjennom Suldalsporten, en innsnevring mellom bratte berg ved Helganes, et høydepunkt. Innbyggerne langs innsjøen kalles vassbuer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høibo, Roy | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen =: Kulturhistorischer Wegweiser durch Ryfylke = A historical and cultural guide through Ryfylke | isbn = 8290271034 | utgivelsessted = [Sand] | forlag = Ryfylkemuseet i samarbeid med Ryfylkrådet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110904052 | side = }}</ref> Fra Sand ved fjorden til Suldalsosen ble det anlagt vei i 1875, og Nesflaten fikk veiforbindelse med [[Røldal]]. Stavangerske Dampskibsselskap trafikkerte fjordene. Det ble på slutten av 1800-tallet reist hoteller med forventning om gjennomgangstrafikk. Kommunestyret tok i 1884 initiativ overfor Stavangerske til å etablere dampbåtrute som kunne knytte sammen de kostbare veianleggene i hver ende av innsjøen. Båten ble fraktet i deler til Suldalsosen der den ble klinket sammen. I 1909 reiste 1766 turister, flest tyske og britiske, med båten. Det var sjelden så tykk is at båten måtte innstille om vinteren. Da biltrafikken begynte rundt 1920 kunne dampbåten ta to biler satt tvers over dekk. Motorbåten «Osen» kunne også ta to biler på dekk. Prammen «Tvillingen» laget av to livbåter forbundet med et stort dekk kunne ta fire biler og den ble slept bak «Osen» eller «Suldal». I 1939 var det anlagt vei fra Suldalsosen til Solheimsvik og der det var fergekai. Bilfergen «Suldalsporten» hadde skrog av tre fordi man antok at 20 års levetid var nok - innen den tid burde veien langs innsjøen være ferdig ble det antatt. Da veien var ferdig i 1979 ble «Suldalsporten» senket i innsjøen.<ref name="Frislid" />

== Referanser ==
<references>
<ref name=Dybdekart>{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=14. april 2014}}</ref>

<ref name="Magasin">{{NVE Atlas |kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=14. april 2014}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Suldal]]
[[Kategori:Reservoarer i Rogaland]]
[[Kategori:Suldalsvassdraget]]

Suldalsvatnet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: <>kat