https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Stortraneb%C3%A6rStortranebær - Sideversjonshistorikk2026-05-09T17:01:54ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Stortraneb%C3%A6r&diff=193499&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-06T13:02:33Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 13:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Stortraneb%C3%A6r&diff=193498&oldid=prevnb>Trurl: /* Bruk */2024-11-05T08:57:30Z<p><span class="autocomment">Bruk</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Taksoboks<br />
| bilde=Oxycoccus palustris fruits.jpg<br />
| bildetekst=<br />
| norsknavn= Stortranebær<br />
| vitenskapsnavn=''Vaccinium oxycoccus''<br />
| autor = [[Carl von Linné|L.]]<br />
| synonymer = ''Oxycoccos palustris''<br />
| regnum = [[planter]]<br />
| divisio = [[dekkfrøete planter]]<br />
| classis = [[tofrøbladete planter]]<br />
| ordo = [[lyngordenen]]<br />
| familia = [[lyngfamilien]]<br />
| genus = [[bærlyngslekta]]<br />
}}<br />
{{Taksoboks-art<br />
| habitat=[[myr]]<br />
| kart=Cranberrymap.jpg<br />
| karttekst=rød - vanlig tranebær}}<br />
<br />
'''Stortranebær''', også kalt '''vanlig tranebær'''{{tr}} er en krypende, eviggrønn [[dvergbusk]], som vokser på torvmyrer over store deler av [[den nordlige halvkule]]. I [[Norge]] er planten vanlig i lavlandet nord til [[Troms]]. Den har rosa blomster, og røde bær. Bærene er spiselige, og brukes omtrent som [[tyttebær]]. <br />
<br />
== Beskrivelse ==<br />
[[Småtranebær]] er en beslektet art. Foruten at småtranebær er noe mindre enn stortranebær kan artene skilles fra hverandre ved at småtranebær har snaue årsskudd, blomsterskaft og begerfliker og ved bladenes form, som er bredest ved grunnen.<ref name = snl>{{kilde www |tittel = Småtranebær |utgiver = [[Store norske leksikon]] |url = https://snl.no/sm%C3%A5traneb%C3%A6r |besøksdato = 20. april 2021}}</ref><br />
<br />
== Navn ==<br />
Den norske artsdatabanken plasserer arten i [[tranebærslekta]] (''Oxycoccus'' Hill.). Andre autoriteter plasserer arten i [[bærlyngslekta]] (''Vaccinium'' L.) og gir arten det systematiske navnet ''Vaccinium oxycoccus'' L.<ref>{{kilde www | tittel = Vaccinium oxycoccos L. accessed via GBIF.org |utgiver = GBIF Secretariat (2019). GBIF Backbone Taxonomy. |url = https://www.gbif.org/species/2882940 |besøksdato = 19. april 2021}}</ref><ref>{{kilde www |tittel = Plants Of The World Online |utgiver = The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021. |url= http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn%3Alsid%3Aipni.org%3Anames%3A261956-2 |besøksdato = 19. april 2021}}</ref> artsepitetet er gresk og er sammensatt av ''oxys'' som betyr «sur», og ''kokos'' som betyr «bær».<ref>{{kilde www |tittel = Tranbär |utgiver = Naturhistoriska riksmuseet i Den virtuella floran |besøksdato = 20. april 2021 |url = https://denvirtuellafloran.se/flora/di/erica/vacci/vaccoxy.html |arkiv-dato = 2022-07-05 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220705190805/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/erica/vacci/vaccoxy.html |url-status = yes }}</ref> Det norske navnet ser ut til å være avledet av navnet på fuglen [[trane]] som kommer til norske myrer på våren. Et annet navn på planten fra gammelt av er myrbær.<ref name = høeg /><br />
<br />
== Bruk ==<br />
Bærene er betydelig mindre brukt enn blåbær og tyttebær, noe som antageligvis kommer av at de er uanselige, og må plukkes ett og ett. Da sukker ble regnet som luksusvare var nok også det en medvirkende årsak.<ref name = høeg>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 477-478}}</ref> De er gode til safting og sylting. Kort tid etter at snøen tiner om våren er de fortsatt spiselige, og smaksmessig kan de med fordel plukkes da. Før de har blitt utsatt for frost, enten ved de første frostnettene ute i det fri, eller som følge av et opphold i fryseboks, kan de smake surere enn de fleste liker. På samme måte som [[tyttebær]], inneholder tranebær mye [[benzosyre]] som fungerer som [[konserveringsmiddel]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 58}}</ref><br />
<br />
== Galleri ==<br />
<gallery><br />
Fil:VacciniumOxycoccos2.jpg|Nærbilde av tranebær<br />
Fil:Tranebær 03.jpg|I blomst<br />
Fil:Drosera rotundifolia - Pyöreälehtikihokki, Pomponrahka (Isosuo), Turku, 11.7.2010.jpg|Umodne bær og bærlyng<br />
</gallery><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Artslenker}}<br />
<br />
{{stubb}}<br />
{{autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Lyngfamilien]]<br />
[[Kategori:Bær]]<br />
[[Kategori:Medisinplanter]]<br />
[[Kategori:Røde blomster]]</div>nb>Trurl