Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T06:07:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 06:07
(Ingen forskjell)

nb>BjørnN: −Kategori:Elver i Rogaland; ±Kategori:Sandnes' geografi→Kategori:Elver i Sandnes via HotCat

2021-04-12T07:50:54Z

−Kategori:Elver i Rogaland; ±Kategori:Sandnes' geografi→Kategori:Elver i Sandnes via HotCat

Ny side

{{Infoboks elv
| navn = Storåna
| bilde = Storåna (Sandnes).jpg
| bildetekst =
| byline = Jarle Vines
| kart =
| karttekst =
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Rogaland]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Sandnes]]
| lengde = 4,5
| nedbørfelt = 33,6
| middelvannføring = 1,12
| start = [[Stokkalandsvatnet]]
| høyde_start = 18,5
| koord_start = {{koord|58|49|18.5|N|05|43|03|E}}
| munning = [[Vågen (Sandnes)|Vågen]] i Sandnes
| koord_munning = {{koord|58|51|07|N|05|44|34|E}}
| sideelver =
}}
'''Storåna''' er ei elv i [[Sandnes]]. Elva er omtrent 4,5 kilometer lang og faller 18,5 meter fra [[Stokkalandsvatnet]] på [[Ganddal]] til utløpet i [[Gandsfjorden]]. Langs elva går parkdraget [[Gandsparkene]] fram til Vågsgjerd i sentrum, før den går i rør ca. 600 meter og åpnes igjen like før utløpet i den innerste delen av Gandsfjorden, [[Vågen (Sandnes)|Vågen]] i Sandnes sentrum. Gjeldende kommuneplan foreslår å åpne elva og bygge park gjennom hele sentrum.

== Historie ==
Elva het opprinnelig Gandeelven eller Gandeåen etter [[Gand]] [[skipreide]], men navnet ble endret til Storåna på midten av 1800-tallet. I dag er det bare i elvene lenger sør på [[Jæren]] at det fortsatt finnes [[Elvemusling|perlemuslinger]], men før i tida var også Storåna rein nok til å produsere [[perle|ferskvannsperler]]. I [[dansketiden|dansketida]] var disse forbeholdt dronningen i København og ble oppfisket av en egen perleinspektør.<ref name=Fine>{{Kilde bok | forfatter=Bendix Christian de Fine | utgivelsesår= 1987 | tittel= Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse | utgivelsessted=Stavanger | side=16 }}</ref>

Fallet i elva har blitt utnyttet industrielt siden 1850-årene. Den første industrien til å utnytte [[vannkraft|fallenergien]] var en gårdsindustri med grynmøller, som det i 1920 totalt var 12 av i Sandnes, to tredjedeler av alle [[havregryn]]smøllene i Norge.<ref name=turgleder>{{Kilde bok | redaktør=Ove Fosså | utgivelsesår= 1993 | tittel= Turgleder i Sandnes. Storåna og Stokkelandsvatnet | utgivelsessted=Sandnes | forlag=Sandnes kommune Teknisk etat v/ parkavdelingen }}</ref> Flere gårder fikk seg også private elektrisitetsverk drevet med vannkraft. I 1877 ble trevare- og møbel-industrien på Ganddal grunnlagt da Åse Dreieri ble anlagt med vannkraft fra elva.<ref name=turgleder>{{Kilde bok | redaktør=Ove Fosså | utgivelsesår= 1993 | tittel= Turgleder i Sandnes. Storåna og Stokkelandsvatnet | utgivelsessted=Sandnes | forlag=Sandnes kommune Teknisk etat v/ parkavdelingen }}</ref> Denne industrien blomstret i mer enn 100 år, men er i dag nedlagt.

Denne industrien forurenset lite og vannet i elva holdt seg så reint at Sandnes by for 100 år siden fikk sitt drikkevann fra badeplassen Laksen like øst for nåværende [[Sandnes stasjon]] på Skeiane, langt nede i Storånas nedre løp. Dette elvevannet ble pumpet opp i Gisketjernet på [[Trones og Sentrum|Trones]] for å få tilstrekkelig trykk.<ref name=Alsvik>{{Kilde bok | forfatter=Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik | utgivelsesår= 2002 | tittel= Austrått og Sandved. Gamle glimt. Bind 1| utgivelsessted=Stavanger | side=8 }}</ref> Fram til 1950-tallet var Storåna så rein at den kunne brukes til bading, men [[septik | kloakkutslipp]] fra bebyggelsen førte deretter til økende forurensing. I løpet av de siste årene har målrettet innsats ført til at elva er blitt mye reinere, og fisk blir nå jevnlig observert.

Det opprinnelige elveløpet er i tidens løp blitt forandret på og rettet ut. Ved elvas øvre løp for å skape fallhøyde til industrien, ett eksempel på dette er fossen ved det gamle [[kvernhus]]et på Sørbø, og ved elvas nedre løp i forbindelse med de mange planteskolene og gartneriene som ble til [[Sandvedparken]].

Etter å jevnlig ha tatt vannprøver av Storånå vassdraget, ble det av Kjell Tormod Sørensen, satt i gang et samarbeid med NINA, forskningsstasjonen for ferskvannsfisk på Ims, og Sandnes Kommune, for å etablere en livskraftig lakse- og sjøørret stamme i vassdraget. Sandnes Kommune sto for traktor, redskap etc. Forskningsstasjonen satte ut vel 25.000 laksesmolt, og -yngel, og vel 5000 sjøørretsmolt, mens Sørensen sto for selve restaureringen. Forskningsprosjektet pågikk i 5-6 år, der det ble fjernet flere tonn med søppel fra bunnen, etablert gode gyte- og oppvekst vilkår for yngelen, skjulesteder for fisk under vandring, osv. Biologer fra Fylkesmannens miljøvernkontor etablerte, i samarbeid med Sørensen, tilsammen 4 "målestasjoner oppover vassdraget, for å følge utviklingen av vekst for yngel etc. Resultatene var oppløftende, og Sørensen/Sandnes kommune arrangerte fiskefestival for barn. Dessverre ble det utøvd så mye tyvfiske av voksne, både i vassdraget, og i fjorden utenfor elvemunningen, noe som saboterte mye av forskningsprosjektet. Men vassdraget er i dag (2019) registrert som lakseførende, og mye av formålet med prosjektet, var å vise, at det var mulig å få tilbake livet, og fisken, selv i små vassdrag, med enkle midler, og metoder.

==Referanser==
<references/>

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Sandnes]]
[[Kategori:Ganddal]]

Storåna (Sandnes) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjørnN: −Kategori:Elver i Rogaland; ±Kategori:Sandnes' geografi→Kategori:Elver i Sandnes via HotCat