Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:05:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:05
(Ingen forskjell)

nb>Telaneo: Fjernet Kategori:Grammatikk; La til Kategori:Verb via HotCat

2023-02-17T05:05:33Z

Fjernet Kategori:Grammatikk; La til Kategori:Verb via HotCat

Ny side

{{Refforbedre|dato=2020-03}}
'''Sterke verb''' er et særmerke for [[germanske språk]].{{tr}}

==Norsk==
I norsk kjennetegnes disse ved at verbet i [[preteritum]] har enstavelsesform<ref name="Faarlund"/>, det vil si at det ikke legges til noen ny stavelse slik man finner i de fleste [[svake verb]]. Man får da en enstavelsesform som for eksempel ''bryte''–'''''brø'''('''y''')'''t'''''–''brutt'' ([[bokmål]]), ''bryte''–'''''brøt'''''–''brutt'' ([[riksmål]]) og ''bryte''–'''''braut'''''–''brote'' ([[nynorsk]]). I tillegg endrer vanligvis rotvokalen seg etter et bestemt [[avlyd]]smønster i [[preteritum]].<ref name="Faarlund"/> Rotvokalen er ofte forskjellig i [[infinitiv]], preteritum og [[perfektum partisipp]], men ikke alltid.<ref name="Faarlund"/>

Tilsvarende mønster finnes også i andre språk, som for eksempel ''bryta–bröt–brutit'' ([[svensk]]), ''break–broke–broken'' ([[engelsk]]) eller ''brechen–brach–gebrochen'' ([[tysk]]), men her kan vokalendringer også være basert på [[grammatisk tall|tall]] i tillegg til [[tempus|tid]]. Preteritumsformen kan også enkelte ganger ha flere stavelser i disse andre språkene, for eksempel ''begin–began–begun'' (engelsk), noe som ikke er tilfelle på norsk (med mindre det er sammensatte ord).<ref name="Faarlund"/>

===Inndeling av sterke verb i norsk===
Basert på vokalvekslingen verbets rotvokal får i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp kan de sterke verbene i bokmål deles inn i seks underklasser ([[konjugasjon_(grammatikk)|konjugasjoner]]), mens det i nynorsk og riksmål deles inn i sju underklasser.<ref name="Faarlund"/><ref name="Coward">{{ Kilde bok | forfatter = Coward, Gorgus | utgivelsesår = 2015 | tittel = Norsk grammatikk, riksmål og moderat bokmål | isbn = 9788257321956 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = | url = | side = }}</ref> Totalt finnes det omtrent 200 sterke verb i moderne norsk.<ref name="Faarlund">{{Kilde bok | forfatter = Faarlund, Jan Terje | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norsk referansegrammatikk | isbn = 8200225690 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120100107 | side = }}</ref>

Innafor hver hovedklasse grupperes verbene videre etter mønsteret de følger, basert på rotvokalendringer og endinger i perfektum partisipp. I bokmål er klasseinndelinga slik:

{| class="wikitable"
|-
! Klasse
! Infinitiv
! Preteritum
! Perfektum partisipp
! Hovedmønster<ref name="Faarlund"/>
|-
|rowspan=3| '''1'''
| dr'''i'''ve
| dr'''e'''('''i''')v
| dr'''e'''vet
|rowspan=3| -'''''e'''''- eller -'''''ei'''''- i preteritum.
|-
| b'''i'''te
| b'''e'''('''i''')t
| b'''i'''tt
|-
| gl'''i'''
| gl'''ei''' / gl'''e'''d
| gl'''i'''dd
|-
|
|
|
|
|
|-
|rowspan=4| '''2'''
| f'''y'''ke
| f'''ø'''('''y''')k
| f'''ø'''ket
|rowspan=4| -'''''ø'''''- eller -'''''øy'''''- i preteritum.<ref name="Rettskrivning2005">https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/</ref>
|-
| fl'''y'''te
| fl'''ø'''('''y''')t
| fl'''y'''tt
|-
| sk'''y'''te
| skj'''ø'''t / sk'''øy'''t
| sk'''u'''tt
|-
| fl'''y'''(ge)
| fl'''øy'''
| fl'''øy'''et / fl'''y'''dd
|-
|
|
|
|
|
|-
|rowspan=7| '''3'''
| dr'''i'''kke
| dr'''a'''kk
| dr'''u'''kket
|rowspan=7| -'''''a'''''- i preteritum.
|-
| f'''i'''nne
| f'''a'''nt
| f'''u'''nnet
|-
| b'''æ'''re
| b'''a'''r
| b'''å'''ret
|-
| g'''i'''dde
| g'''a'''dd
| g'''i'''ddet
|-
| h'''e'''nge
| h'''a'''ng
| h'''e'''ngt
|-
| br'''e'''nne
| br'''a'''nt
| br'''e'''nt
|-
| l'''e'''gge
| l'''a'''
| l'''a'''gt
|-
|
|
|
|
|
|-
|rowspan=3| '''4'''
| '''e'''te
| '''å'''t
| '''e'''tt
|rowspan=3| -'''''å'''''- i preteritum.
|-
| l'''i'''gge
| l'''å'''
| l'''i'''gget
|-
| s'''e'''
| s'''å'''
| s'''e'''tt
|-
|
|
|
|
|
|-
|rowspan=3| '''5'''
| dr'''a'''
| dr'''o'''(g)
| dr'''a'''tt / dr'''a'''dd
|rowspan=3| -'''''o'''''- i preteritum og lik rotvokal i infinitiv og perfektum partisipp.
|-
| l'''e'''
| l'''o'''
| l'''e'''dd
|-
| sl'''å'''
| sl'''o'''
| sl'''å'''tt
|-
|
|
|
|
|
|-
|rowspan=4| '''6'''
| k'''o'''mme
| k'''o'''m
| k'''o'''mmet
|rowspan=2| Samme rotvokal i alle formene.
|-
| l'''å'''te
| l'''å'''t
| l'''å'''tt
|-
| f'''å'''
| f'''i'''kk
| f'''å'''tt
|rowspan=2| For seg selv i klasse 6.
|-
| g'''å'''
| g'''i'''kk
| g'''å'''tt
|-
|}

I nynorsk er det ingen ending i presens, og rotvokalen har om mulig [[omlyd]] i presens. Klasseinndelinga er slik:
{| class="wikitable"
|-
|kl.
|infinitiv
|presens (notid)
|preteritum (fortid)
|perfektum partisipp
|-
|1.
|bite
|bit
|beit
|bite
|-
|2.
|bryte
|bryt
|braut
|brote
|-
|3a.
|breste
|brest
|brast
|broste
|-
|3b.
|finne
|finn
|fann
|funne
|-
|3c.
|søkke
|søkk
|sokk
|sokke
|-
|4.
|bere
|ber
|bar
|bore
|-
|5a.
|lese
|les
|las
|lese
|-
|5b.
|ete
|et
|åt
|ete
|-
|6.
|fare
|fer
|for
|fare
|-
|7a.
|blåse
|blæs
|bles
|blåse
|-
|7b.
|få
|får
|fekk
|fått
|-
|}

== Se også ==
* [[Verb]]
* [[Svake verb]]
* [[Preterito-presentiske verb]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Wiktionary|Tillegg:Sterke verb i bokmål|Liste over sterke verb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verb]]

Sterke verb - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Telaneo: Fjernet Kategori:Grammatikk; La til Kategori:Verb via HotCat