Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-14T17:22:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 17:22
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-03-30T23:51:42Z

Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Hannibal Sehested Danish politician of the 16th hundreds.jpg|thumb|[[Hannibal Sehested]] var en av de mest initiativrike stattholderne]]
'''Stattholder''' (svensk: '''ståthållare''', '''riksståthållare''') (fra tysk ''Statthalter'', «stedfortreder», dansk skrivemåte ''Statholder''), er en person som på kongens vegne leder en del av et rike, eller typisk et [[lydrike]]. Tittelen ble i perioder brukt om kongens stedfortredere i Norge både under unionen med [[Danmark]] og under [[unionen mellom Norge og Sverige]]. Ordet er lånt fra nederlandsk ''stadhouder'' eller tysk ''Statthalter''.

== Union med Danmark ==
[[Fil:Riksarkivet - Stathalderarkivet, 1572 – 1771.jpg|thumb|Stattholderarkivet ved Riksarkivet]]
[[Stattholder]]posisjonen eksisterte allerede under den [[Danmark-Norge|dansk-norske union]]. Embetet som stattholder i Norge ble opprettet i [[1572]] og var med enkelte avbrudd besatt til [[1771]].

Stattholderen var normalt samtidig [[lensherre]] over [[Akershus]], og han var ifølge tradisjonell oppfatning også den høyeste myndighet i Norge. Men sammenlignet med andre lensherrer og (etter 1660) amtmenn synes han å ha vært den første blant likemenn snarere enn en overordnet. Stattholderembetets innflytelse varierte imidlertid med innehaverne.<ref name=arkivverket>To setninger er sitater fra Arkivverket [https://web.archive.org/web/20070212044837/http://arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/sentralinst/statholderembetet.html Statholderembetet 1572-1771] fra Arkivverket/arkivert utgave</ref> Det er flere opphold i kontinuiteten i stattholderembetet. Det kan delvis forklares med at oppgavene i embetet var færre i de tidligste tidene, og at det derfor var mindre behov for en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en selvstendig, ''pro-norsk'' aktør i Norge.

Embetet ble gjenopprettet i 1809 med prins [[Christian August]] i rollen. Grunnen til at embetet ble gjenopprettet var at forbindelsen med hovedstaden København var brutt på grunn [[Napoleonskrigene]].

Stattholderen har etterlatt seg fyldige arkiver, se [[stattholderarkivet]].

== Union med Sverige ==
''Statholder'' eller ''Vice-Konge'' var under første del av [[unionen mellom Sverige og Norge]] ([[1814]]–[[1905]]) navnet på stillingen som leder for den norske regjering og øverstkommanderende for det norske forsvar når monarken selv ikke inntok denne posisjonen. Embetet ble opprettet da den reviderte norske [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] av [[4. november]] [[1814]] trådte i kraft. Paragraf 12, 13 og 15 bestemte at en stattholder kunne bli utnevnt.<ref>«§ 13. Under Kongens Fraværelse overdrager han Rigets indvortes Bestyrelse, i de Tilfælde Han selv foreskriver, til Vice-Kongen eller Statholderen, tilligemed i det mindste fem af Statsraadets Medlemmer.» ''Grunnloven av 4. november 1814''.</ref> Stattholderen skulle bo i Christiania (nå [[Oslo]]) og lede den norske regjering når kongen var fraværende (i [[Stockholm]]). I korte perioder fungerte kronprinsene som visekonger.

Embetet var besatt av svensker fra 1814 til [[1829]]. Protester førte til at den sto ubesatt til [[1836]], da [[Herman Wedel Jarlsberg]] som den første nordmann inntok stillingen. Han ble etterfulgt i [[1841]] av [[Severin Løvenskiold]], men embetet sto ubesatt fra [[1856]] til det ble formelt avskaffet i [[1873]].

Norske krav om at det måtte fjernes helt var bakgrunnen for ''[[stattholderstriden]]'' i 1850- og 60-årene. [[Stortinget]] innstilte på nedleggelse i [[1859]], men [[Oscar I]] nektet sanksjon. Etterfølgeren [[Karl IV]] var velvillig innstilt til å avskaffe «lydrikemerket», men ble under svensk press tvunget til å nekte sanksjon. Dette ga opphav til den første alvorlige konflikten i unionen, og den utløste en regjeringskrise i Norge. Konflikten, som hadde bakgrunn i statenes ulike oppfatning av unionsvilkårene, ble stadig mer tilspisset og endte med [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Det var først i 1873 at kong [[Oscar II]] sanksjonerte Stortingets vedtak om å nedlegge embetet.

== Liste over norske stattholdere 1572–1873 ==
* [[Povel Huitfeldt]] ([[1572]]–[[1577]])
* [[Ludvig Munk|Ludvig Ludvigsson Munk]] ([[1577]]–[[1583]])
* '''Embetet nedlagt 1583–88
* [[Axel Gyldenstjerne]] ([[1588]]–[[1601]])
* [[Jørgen Friis]] ([[1601]]–[[1608]])
* [[Enevold Kruse]] ([[1608]]–[[1618]])
* [[Jens Juel]] ([[1618]]–[[1629]])
* [[Christoffer Urne]] ([[1629]]–[[1642]])
* [[Hannibal Sehested]] ([[1642]]–[[1651]])
* [[Gregers Krabbe]] ([[1651]]–[[1655]])
* [[Niels Trolle]] ([[1656]]–[[1661]])
* [[Iver Krabbe]] ([[1661]]–[[1664]])
* [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] ([[1664]]–[[1699]])
** [[Ove Juel]] (visestattholder) ([[1669]]–[[1674]])
** [[Erik Banner]] (visestattholder) ([[1679]]–[[1681]])
** [[Just Høeg]] (visestattholder) ([[1682]]–[[1694]])
** [[Frederik Gabel]] (visestattholder) ([[1699]]–[[1708]])
** [[Johan Vibe]] (visestattholder) ([[1708]]–[[1710]])
* [[Waldemar Løvendal]] ([[1710]]–[[1712]])
** [[Claus Henrik Vieregg]] (visestattholder) ([[1712]]–[[1713]])
** [[Frederik Krag]] (visestattholder) ([[1714]]–[[1721]])
* [[Ditlev Vibe]] ([[1721]]–[[1731]])

* [[Christian Rantzau]] ([[1731]]–[[1739]])

* '''Embetet nedlagt 1739–50
** [[Jacob Benzon]] (visestattholder) ([[1750]]–[[1770]])
* [[Karl av Hessen]] (titulær stattholder) ([[1766]]–[[1770]])
* [[Jacob Benzon]] ([[1770]]–[[1771]])
* '''Embetet nedlagt 1771–1809
* [[Christian August]] ([[1809]]–[[1810]])
* [[Frederik av Hessen]] ([[1810]]–[[1813]]) (visestattholder)
* [[Christian Frederik]] ([[1813]]–[[1814]])
* [[Hans Henrik von Essen]] ([[1814]]–[[1816]])
* [[Carl Mörner]] ([[1816]]–[[1818]])
* [[Johan August Sandels]] ([[1818]]–[[1827]])
* [[Baltzar von Platen (1766–1829)|Baltzar von Platen]] ([[1827]]–[[1829]])
* '''Embetet nedlagt 1829–36
* [[Herman Wedel-Jarlsberg]] ([[1836]]–[[1840]])
* [[Severin Løvenskiold]] ([[1841]]–[[1856]])
* '''Embetet nedlagt 1856–73

== Se også ==
* [[Liste over Norges monarker]]
* [[Liste over Norges statsministre]] 1814–
* [[Regjeringskommisjonen]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1119-stattholderen-i-norge-1572-1660.html Stattholderen i Norge 1572-1660], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1349-regjeringskommisjonen-og-stattholdere-1807-1814.html Regjeringskommisjonen og stattholdere 1807-1814], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000006840 Katalog over arkivet etter stattholderen 1572-1771 finnes i Arkivportalen] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000006840 |date=20150924052332 }}
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000007429 Katalog over arkivet etter stattholderen 1810-1814 kontor A finnes i Arkivportalen] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000007429 |date=20150924052415 }}
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000006515 Katalog over arkivet etter stattholderen 1810-1814 kontor B finnes i Arkivportalen] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000006515 |date=20150924052321 }}
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/1814-relatert-materiale/Stattholderembetet-1810-1814 En del protokoller i stattholderarkivet 1810-1814 er digitalisert].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske stattholdere| ]]
[[Kategori:Norges historie]]

Stattholdere i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5