<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Spinntronikk</id>
	<title>Spinntronikk - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Spinntronikk"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spinntronikk&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-26T04:21:06Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Spinntronikk&amp;diff=202834&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spinntronikk&amp;diff=202834&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-05-12T09:34:19Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 09:34&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Spinntronikk&amp;diff=202833&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spinntronikk&amp;diff=202833&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2023-03-19T14:59:20Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Spinnstroem.jpg|miniatyr|Figuren viser et eksempel på hvordan elektriske signaler kan overføres ved hjelp av spinn.Spinnstrømmen settes i gang med et elektrisk felt i den ene enden av materialet, en antiferromagnet. I antiferromagneten er det spinn som veksler mellom den ene eller den andre retningen (gule og blå piler). Signalet sprer seg som en bølge (grønne piler) gjennom antiferromagneten. I den andre enden av materialet overføres spinnstrømmen til en elektrisk strøm igjen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:1&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=https://gemini.no/2018/09/av-og-til-er-80-mikrometer-nok/|tittel=Av og til er 80 mikrometer nok|besøksdato=2019-11-19|forfattere=Brandslet, Steinar|dato=2018-09-12|språk=nb-NO|verk=Gemini.no|forlag=|sitat=}}&amp;lt;/ref&amp;gt;{{byline|Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU}}]]&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Spinntronikk&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, også kjent som &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;spinnelektronikk&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;spinnbasert elektronikk&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, er et forskningsområde innenfor [[nanoteknologi]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Alle elektroner har en elektrisk ladning. I tillegg har de en indre rotasjon, et spinn. I spinntronikken utnyttes dette spinnet til å utvikle nye måter å sende og prosessere informasjon på.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2020/05/08/%C2%ABGnister-tennes-n%C3%A5r-dedikerte-fagfolk-m%C3%B8tes%C2%BB-21749781.ece|tittel=Gnister tennes når dedikerte fagfolk møtes|besøksdato=2020-05-13|forfattere=|dato=2020-05-08|fornavn=Tore|etternavn=Oksholen|språk=nb|verk=universitetsavisa.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200516091258/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2020/05/08/%C2%ABGnister-tennes-n%C3%A5r-dedikerte-fagfolk-m%C3%B8tes%C2%BB-21749781.ece|url-status=yes}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er mulig å lage spinnstrømmer hvor kun spinn beveger seg, og ikke elektroner, ved å benytte seg av en annen type partikler kalt [[Magnon|magnoner]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde oppslagsverk|tittel=magnon|url=http://snl.no/magnon|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-01-05|besøksdato=2020-05-27|språk=nb|fornavn=Jacob|etternavn=Linder}}&amp;lt;/ref&amp;gt;. Slike spinnstrømmer gir mindre energitap i overføringen av signalet enn vanlige elektriske strømmer båret av elektroner. Dermed skapes heller ikke så stor varmeutvikling, noe som er blitt et stadig større problem etter hvert som transistorene på mikrobrikker er blitt stadig mindre.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:1&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Spinntronikk-teknologi benyttes allerede i lesehodet til [[Platelager|harddisker]] i moderne datamaskiner.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde oppslagsverk|tittel=spinnelektronikk|url=http://snl.no/spinnelektronikk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-07-21|besøksdato=2020-05-13|språk=nb|fornavn=Jacob|etternavn=Linder}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I Norge forsker en gruppe ved [[QuSpin]], et [[Senter for fremragende forskning|senter for fremragende forskning (SFF)]] ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]], på spinntronikk. Senteret ble opprettet for å kombinere teori med [[eksperimentell fysikk]] innen spinntronikk.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/10/09/Er-verdensledende-skal-bli-enda-bedre-18364550.ece|tittel=Er verdensledende, skal bli enda bedre|besøksdato=2020-05-20|dato=2018-10-09|fornavn=Tore|etternavn=Oksholen|språk=nb|verk=universitetsavisa.no|arkiv-dato=2020-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200627200809/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2018/10/09/Er-verdensledende-skal-bli-enda-bedre-18364550.ece|url-status=yes}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Gjennom SFF-bevilgningen fra Norges forskningsråd, i tillegg til finansiering fra NTNU og EUs forskningsråd, har QuSpin bygget opp både en teoretisk aktivitet og tre eksperimentelle laboratorier på høyt internasjonalt nivå.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot; /&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|tittel=NTNU – Rapport og planer 2010–2011|etternavn=NTNU|fornavn=|utgiver=NTNU|år=2011|isbn=|utgivelsessted=|side=4|sider=|kapittel=|sitat=}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* {{Kilde www|url=https://www.spintronics-info.com/introduction|tittel=Introduction to Spintronics {{!}} Spintronics-Info|besøksdato=2020-05-13|forfattere=N.N.|dato=4. mai 2017|verk=www.spintronics-info.com|forlag=|sitat=|kommentar=Nettsted med mye informasjon om spinntronikk}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Nanoelektronikk]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Nanoteknologi]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;InternetArchiveBot</name></author>
	</entry>
</feed>